hva skal eg gjør

[Anonym bruker]

Eg har et problem.Å håper noen kan hjelpe meg. Gjerne med og si sin mening men det beste hadde våre om eg hadde møtt på noen med samme erfaring.

 

Eg er en student på 20år, er ferdig og studere til sommeren. Eg bor sammen med forloveden min i en leilighet ikke langt fra byen. Utenom skolen jobber eg som kokk og han arbeider fulltid med data. Vi har våre i lag i 3år og samboere/forlovet i 2år, nå i januar.

 

Eg har ikke hatt "det måntlige" nå på 9 uker. Så fant ut at eg bare måtte sjekke om eg hadde blitt gravid. Så i går gikk eg og kjøpte en test. Eg sto opp tidligt i dag for å ta den. Å den testa posetivt.... Eg blei temmelig sjokka, men klarte roe meg ned litt etter hvert. Eg bestemte meg for å sei det til forloveden når han kom hjem fra jobb i dag. Men frykta han ikke ville like det. På dagen i dag har eg lest litt om de forsjellige mulighetene vi har, så eg var litt forberett på å fortelle han. Eg blei mer og mer rolig på at eg ville ha barnet.

 

Så når han kom hjem fra jobb laga eg middag som altid, og tok det opp etter den. Eg sa at eg hadde testa posetivt og ville me skulle snakke om det. Eg fortelta at vi hadde 3 muligheter. Beholde barnet, adoptere det vekk eller abort. Men eg ikke hadde lyst å ta abort. Eg fortelte at eg hadde rekna uta at økonomisk kunne vi lett klare og beholde barnet og at det var det eg hadde mest lyst til. Men han ønsket ikke det samme. Han sa: adopsjon var u-aktuelt. Det kunne eg glemme. At han mente vi burde gå til legen og ta abort fortest muligt. Og at han skulle ver der for meg. Men viss eg valgt å beholde barnet kom han til og gå i fra meg, for da kom eg til å ødelegge livet hans. Han hadde forsatt mange ting han ville oppleve i live sitt og det kunne han ikke som pappa. Han sa og at viss eg bholdt barnet måtte eg gi beskjed for slik han kunne reise, for han ville ikke se meg mer da, han kom til og hate meg og vi måtte selfølgelig selge leiligheten. Å han kom til og søke om å ha barnet 50% når eg fikk det.

 

Så nå vett eg ikke hva eg skal gjør ! Eg kan trykt si eg elsker mannen min og at eg vill være med han til eg blir gammel. Men eg må ta abort for og kunne ver med han! hva skal eg gjør.....

[Anonym bruker]

Fyren høres ut som en jævla idiot, spør du meg. Påstår at du ødelegger livet hans hvis du beholder ungen, han går fra deg, hater deg etc, MEN vil kreve 50% samværsrett? Har han røyka sokkene sine??? Høres ikke ut som om han skjønner at det tar 2 for å lage barn...Be han om å skjerpe seg, og bli voksen! Forresten så vil jeg nok si at det høres ikke ut som om han elsker deg, hvis hans eneste løsning på "problemet" er abort som du åpenbart er imot! Kan dessverre ikke si hva du bør gjøre, men jeg vil vel anbefale å snakke med legen din før du tar en beslutning. Bestemmer du deg for å beholde barnet, og han velger å gå fra deg, bør du kontakte advokat for å få sikret rettighetene dine. Hvis han ikke er sammen med deg fordi du ble gravid med HANS barn, synes jeg ærligtalt han ikke har rett til å kreve 50% omsorg. Da gjør han det KUN for å slippe barnebidrag.

 

Personlig ville jeg satt hardt mot hardt.

[Gjest]

Hei HI.

 

Det høres ut som at du har havnet i en lei situasjon ja... Jeg er utdannet som barnevernpedagog og har akkurat slått opp i lovverket for å være sikker før jeg svarte deg.

 

I Lov om barn og foreldre (barneloven), kapittel 5, paragraf 34 og 35, står det om foreldreansvar. I paragraf 34 står det at foreldre som er gift har foreldreansvaret sammen. Det betyr at dersom du og barnefar gifter dere før barnet kommer, vil far ha like mye foreldreansvar som deg. I paragraf 35 står det følgende:

" Når foreldrene ikke er gift, har moren foreldreansvaret alene. Foreldrene kan likevel etter avtale gi melding til folkeregisteret om de skal ha foreldreansvaret sammen eller at faren skal ha foreldreansvaret alene". Og dersom dere blir uenige om foreldreansvaret etter hvem barnet skal bo fast med, kan hver av dere reise sak etter reglene i paragraf 34.

 

Ut i fra lovverket har altså denne forloveden din ingen rett til foreldreansvar for barnet dersom dere går hver deres vei. Han har nok allikevel mulighet (og rett) til å ta spørsmålet til domstolen, men det behøver ikke å resultere i at han får 50 % av foreldreansvaret.

 

Mitt råd til deg i denne saken er at du gjør som du føler for. Dersom han ikke endrer mening, skal du ikke la deg presse til å ta abort! Du kan jo spørre han hvordan han kan si at et barn ødelegger livet hans så mye at han vil gå fra deg hvis du velger å beholde barnet, når han allikevel vil "kreve" 50 % av foreldreansvaret når barnet er født.

 

Det kan høres ut som at du vil få det bedre uten denne barnefaren, men jeg håper jo selvsagt for alles parter at dere klarer å finne ut av dette.

 

Lykke til!

 

PS: Skriv gjerne tilbake hvis det er noe du lurer på og som jeg/vi kan hjelpe deg med å finne svar på =)

[Babyluren]

Hei.

 

Ser ut som dere har havnet i et leit dillemma. Jeg tror og håper at mannen din bare trenger litt tid til å områ seg. Det kan være et ganske stort sjokk for en mann å få slengt i trynet at han skal bli far, og vi forventer selvfølgelig en gledelig reaksjon med en gang. Selv tar vi jo testen og grunner en stund på alternativer før vi bestemmer oss og sier det videre. Så først av alt, jeg håper dette løser seg for dere når han bare får litt tid.

 

Imidlertid må jeg si at min spontane reaksjon var "for en drittsekk". Dere har vært sammen i tre år, og forlovet i to? Forlover man seg ikke gjerne med sikte på ekteskap og da også barn? Noen ganger kommer det ene litt før det andre, men han har da søren meg vært med på å lage dette barnet han og!

 

Jeg tror du bør gi ham litt armslag og rom til å tenke, før dere tar diskusjonen på nytt. Jeg tror ikke det å få barn vil hindre ham i å oppleve nye ting i livet, men han må kanksje sette ting litt på vent? Prøv å holde fast ved tanken at om han så umiddelbart hopper på løsningen om å dra fra deg når du faktisk trenger hans støtte, vel, da er han (i mine øyne) ikke noe særlig å satse på!

 

Håper dette ordner seg for dere!

[mamman t o.a]

jeg blir 20 til sommeren,og vi hadde ikke akkurat planlakt at vi skulle bli foreldre nå(han er 23)

da jeg fant ut at jeg var gravid sa han at det var mye han ønsket og gjøre i livet....

MEN,at da ble vi 3 istedet for 2 som fikk oppleve det...

synes du skal gå fra han og beholde barnet ditt,eller bo sammen med noen andre en stund...

kanskje han da inser hva han går glipp av??

[Anonym bruker]

hei!

Først vil jeg gratulere deg, så vil jeg gi deg et godt råd Gå fra han!!

Jeg vet det er veldig vaskelig, men husk på at du vil slitte med deg selv for resten av livet fordi du tok livet av et barn, som er ditt kjøtt og blod..

Jeg har vært i samme situasjon som deg, da var jeg 19 år og jeg valgte kjæresten framfor barnet, jeg gikk akord med meg selv, og tro meg jeg har aldri blitt den samme personen som det jeg en gang var, så vannvittig fjern og kald, livet er ikke det samme etter det.

i dag er jeg 26 år og jeg fikk en nydelig jent unge 4.des.07, barnefaren har stikke av for å være sammen med en annen, og han hadde sendt mail om at vi var helt døde for han.

Det er ikke sikkert noe av dette vil hende deg, men jeg vet hvor vondt jeg fremdeles har det, og hvor mye av meg selv jeg har mistet, en del av meg har hvisnet bort i det fjerne og aldri kommer tilbake igjen.

Så være så god mot deg selv jenta, lytt til ditt hjerte, ikke la dine følelser for han avgjøre ditt valg!

Det er din kropp, dine rettigheter, DITT BARN!!!

Ikke la noen ta det fra deg, slik jeg tillot meg selv!

 

Ønsker deg lykke til!

Klem

 

[Jannamor]

er enig med de smarte damene her inne.

 

men han er en vanvittig drittsekk, for en måte å reagere på. Han skal gå fra deg, aldri se deg mer OG ha 50% samværsrett?

 

Gi han litt tid og ta det opp igjen. Argumentene hans henger ikke på greip.

 

La han i såfall gå fra deg, fordi det gir deg sterkere rettigheter i en evt sak i domstolen. Skriv ned samtalene deres, og kanskje bli så utspekulert at du tar det opp med mobil eller diktafon det han sier. Alt for at han ikke skal få 50% hvis han gjør alvor av sine trusler.

 

Nei, du har det bedre uten han.

[Vannmann-86*med-liten-Emil]

Fy satan for en umoden drittunge han forloveden din høres ut som. Hadde jeg vært deg, hadde jeg pakket sakene mine og dradd. Rett og slett tatt fra ham kontrollen over livet ditt. Du fortjener ikke å bli behandlet på denne måten av en som sier at han elsker deg, noe han tydeligvis ikke gjør dersom han virkelig MENER det han sier. Tenk om du tar abort etter hans ønske og vilje. Da kommer han alltid til å ha kontroll over deres felles liv. Dette var virkelig trist å lese, men ikke glem at det er ditt liv og din kropp. Ergo DITT valg til syvende og sist. Håper du finner ut av tingene, og gjør det som er best for deg. Sender masse klemmer din vei og håper alt ordner seg.

[Anonym bruker]

de er faen meg ikke rett av dere å sitte å si at hun skal gå fra mannen hun elsker pga barnet.. min samboer reagerte nesten likt, han var skeptisk til dette, han mente de var tidligt og at de var mye han ville utforske, vi snakket ikke om de på 2 dager, da han innsåg at han var heldig som får et nytt liv til verden.. den avgjørelsen er hennes og veldig tung..

Dette er noe hun må finne ut selv..

altså tenk før dere skriver: mitt råd gå fra han, mitt råd drittsekk, mitt råd ditt å datt.. de sårer følelsene hennes..

 

tenk om de var dere???

jeg mener at du må ta den tiden du trenger du har en stund på å bestemme deg, snakk me BF og forklar at de er en stund til barne blir født, dere har god tid, og at dere blir 3 om å jøre de dere/han ikke fikk jort å la de sige inn for han at han skal bli pappa..

 

uansett lykke til