Rikard si pia :) Skrevet 11. desember 2007 #1 Skrevet 11. desember 2007 Jeg er så trist.. Tårene renner og jeg sørger over at jeg har mistet mitt lille nurk. Var akkurat gått 9 fulle uker.. Jeg hadde vært på innvendig ultralyd 4 dager før, hvor alt var i sin skjønneste orden. Jeg fikk tom bilde av lille vennen min. Jeg var så lykkelig, endelig begynte jeg å tro på at nå går det bra! (Har hatt en SA for 11 år siden og en MA for 13 år siden) Min samboer og jeg dagdrømte sammen om hvordan det ville bli når den lille meldte sin ankomst.. Hva vi måtte handle inn og hvor senga skulle stå. Mange navn begynte vi å tenke på, og han trodde det ble jente og jeg trodde det skulle bli en gutt. Nå venter jeg på time for utskraping.. Min kjære og ufødte lille venn, jeg vil du skal vite at du er dypt savnet og at sorgen er stor for både mor og far for at du ikke var klar til å møte verden. .... .... .... ....
lillelykke08 Skrevet 11. desember 2007 #2 Skrevet 11. desember 2007 Så utrolig leit. Sender deg mange tanker. Mistet nettopp selv, så jeg forstår at det er vanskelig. Håper du ikke trenger å vente så lenge på time, men får det overstått raskt. Det er vondt, men det kommer en ny sjanse for oss alle. Lykke lykke til kjære deg..
Charla Skrevet 11. desember 2007 #3 Skrevet 11. desember 2007 Dette er helt grusomt! Jeg føler sånn med deg. Skulle selv vært litt over 7 uker nå og fikk bekreftet på ul i går at jeg har hatt en SA. Er helt knust selv og vet akkurat hvordan du har det. Jeg har hatt en SA før, for nøyaktig 2 år siden og vi har prøvd i over 3 år på nr to. Vi også pratet om innkjøp, hvordan det ville bli å bli fire, til og med navn hadde vi nesten bestemt oss for. Det er ufattelig tungt å innse at det ikke var vår tur denne gangen heller, men etter ul i går har vi et nytt håp og troen på at det skal bli vår tur også! Jeg håper du har en god lege som gir deg tett oppfølging. Jeg for min del orker ikke gå tilbake til jobb før etter jul ihvertfall. Har mer enn nok med meg selv og mine nå. Ta deg tid til å sørge og etterhvert klarer du nok å se fremover og en ny liten spire vil komme til og til slutt se dagens lys. Det unner jeg deg av hele mitt hjerte! Mange varme tanker og klemmer fra meg!
mama73 m/tre søte små Skrevet 11. desember 2007 #4 Skrevet 11. desember 2007 Føler virkelig med deg. Jeg skulle også vært 9 fullgåtte uker idag, men hadde en SA på onsdag. Det ville ha vært vårt første barn, og det var svært etterlengtet etter å ha prøvd en stund. Vi også hadde så mange planer, tenkt på navn osv. Verden føles virkelig urettferdig og meningsløs etter man har opplevd noe sånt, men tro meg,- det blir bedre etterhvert. Vi må bare tenke positivt, og at vi får flere sjanser:-) Jeg må bare håpe og tro at vi blir gravide igjen og at det denne gangen vil være et sunt og frist barn!:-) Gynekologen min sa i hvert fall til meg i går at det bare var å sette igang så fort vi var klare for det,- det var ingen MEDISINSKE grunner til å måtte vente en syklus:-) Sender deg mange varme tanker fra en som nettopp har vært igjennom det samme
rampejenta - ny spire Skrevet 13. desember 2007 #5 Skrevet 13. desember 2007 huff stakkars deg.. jeg hadde selv ma for 4 uker siden og var akkurat like langt på vei som du var.. kjempe trist.. føler med deg masse...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå