Noen som har et bra forhold til far?

[Sjokolade76]

Jeg leser her at det er mange som sliter med forholdet til far, dette er selvsagt en vanskelig situasjon for de som er involvert. Men jeg lurer jo på om det er noen som har det motsatt..

 

Jeg er 31 år, og dette er mitt første barn. Far og jeg har vært venner i mange år, og dette barnet ble til da vi bestemte oss for å "utnytte" vår singel tilværelse litt mer, ;-)

 

Selvsagt var det ett sjokk, og det var vanskelig i begynnelsen. Men etter en stund, da jeg lot han være litt i fred og la kontakt være opp til han. Så kom han og sa han gledet seg masse, og vil være involvert.

 

Jeg sa også til han at uansett hva han følte for meg, så håpet jeg at han vill være pappa når det skjedde.

 

Jeg lurte jo bare på om andre har det slik, og hva slags tanker og følelser dere har rundt dette.

 

Jeg tenker at fordi vi ikke bor sammen, så er det viktig at han og barnet er mest mulig sammen alene. Så jeg skal ikke ha full permisjon, slik at også de to får være sammen og bli kjent. Jeg skal mest sannsynlig studere etter fødselen, så det blir jo ikke slik at jeg er vekke 10 timer om dagen,

 

Vi har også snakket om å reise litt på ferie etc. sammen, og at jeg bor hos hans foreldre når vi drar for å besøke de. Siden de bor ett annet sted enn oss.

 

Selvsagt kan mye endre seg, jeg har ikke termin fær i juni, men jeg er veldig positiv til at dette skal fungere. Vi er begge enig om at vi må finne vår måte å være foreldre på, så får andre ha sin måte.

 

 

[Kosel]

Jeg har det på samme måte. Jeg og pappaen til mini er veldig gode venner. Han og ble nok veldig skremt i begynnelsen. Vi er begge 22 bor laaangt unna hverandre etter at jeg flyttet fra byen vi begge studerte i. Jeg sa til ham at jeg ikke kom til å forlange noe som helst fra ham. Han visste ikke hva han ville annet enn at han sa han kom til å stille med den økonomiske biten, men visste ikke om han ønsket noe kontakt med barnet. Jeg kjenner han såpass godt at jeg ikke så for meg at han var typen til å "gi faen", men trodde han trengte litt tid til å tenke gjennom ting osv. (eneste jeg krevde var at han fortalte det til foreldrene sine slik at de måtte få velge for sin del om de ønsket kontakt om så han ikke ville ha det.) Gjennom sv.skapet sendte jeg ham mailer, meldinger med opptaderinger, ul-bilder, etc etc. Vi snakket litt på telefonene, mye msn og traff hverandre når han var nedover.

Nå gleder han seg til å få være sammen med mini i jula. Da kan de være sammen over en litt lengre periode enn bare en kort liten helg i ny og ne som det er blitt til ellers. Hadde vi bodd nærmere hverandre kunne jeg godt delt permisjonen med ham slik at de også kunne utviklet et nært forhold.

 

Foreldrene hans bor ikke så langt unna meg, så jeg er borte hos de endel. maks 14dager mellom hver gang vi treffes enten hos meg eller hos dem. Skal vel ikke se bortifra at det kan bli no ferieturer sammen her heller. Vi finner nok ut av det - nå får vi jo endelig litt tid sammen i julen til å få snakket litt mer ordentlig ut om ting når vi er sammen og ikke ta det over telefon/mail/msn o.l.

[December]

Åh, så deilig det høres ut å ha ett sivilisert forhold til BF!

Jeg misunner dere virkeli, på en god måte altså! =)

Jeg blir så glad av å lese om aleneforeldre som har det bra sammen!

Ønsker dere en god jul..sammen! =)

[Sjokolade76]

Vel, babyen har jo ikke kommet ennå, så ting kan jo skje...men jeg tror virkelig ikke det.

 

Jeg vet jeg er heldig, for noen av historiene her inne er virkelig hjerteskjærende! Så jeg krysser fingre for at 2008 skal bli et bedre år for alle der ute!

[Maria8]

Mange fæle historier her inne ja, og det snodige er at oppførselen til de aller fleste mennene som ikke takler å bli pappa ser ut til å være ganske lik! Etter mandag kan jeg endelig si JA, jeg har et bra forhold til BF (forholdet har vel ikke vært så ille, men først nå som jeg er i uke 23 vil han ta ansvar for ungen og gleder seg) Jeg tror i alle fall på å smøre seg med tolmodighet og ikke pushe og mase for mye (vanskelig!). Man har hele ni måneder på å finne ut av papirarbeid og å få alle svarene vi trenger, bit sammen tennene og vent God jul til dere alle sammen, håper gutta blir litt mykere denne tiden og skjønner hva som betyr noe her i livet... *Klem*

[Gjest]

Vi har etterhvert fått ett ganske ok forhold selv om jeg synes han ikke kommer ofte nok så går det i allefall ikke mere enn rundt en uke mellom hver gang, og vi finner ofte på ting sammen vi tre, shopper sammen gjør vi å og han overnatter nå og da når det passer MEG hehe:)I dag var vi få alkoholfritt julebord sammen jeg, han og sønnen min, det var koselig:)Han er veldig tydelig meget glad i Lucas og det varmer ett morshjerte:)