Trodde ikke leger kunne si......(kanskje litt lang ja....)

[Anonym bruker]

Etter å ha lest igjennom mange av innleggene her,ser jeg at det er mange som er/har vært i min situasjon.....

 

Har vært på sykehuset til forundersøkelse til abort,den legen jeg fikk der sjokkerte meg.... Hun mente jeg bare måtte ta med.abort,fordi det er det som er best for kroppen min. Men som jeg sa til henne.... "Det vil jeg ikke pga at jeg har sett hva som har skjedd med 2 av venninne mine som har gjort abort på den måten" Så fortalte jeg hva som hadde skjedd med en av de......legen trodde ikke noe på meg....mente jeg satt å løy til henne.... Hvordan kan en lege si noe sånt??? Hun mente og sa at hun aldri hadde hørt om noen som hadde fått komplikasjoner med med.abort.BULLSHIT spør du meg. Har sett med egne øyne at det kan oppstå komplikasjoner om man velger med.abort. Fikk da beskjed om at jeg måtte vente noen uker med abort,siden jeg kun ville ta kir.abort. Var kanskje lurt eller kanskje ikke så lurt....Har fått bedre tid til å tenke over hva jeg skal gjøre..... Er redd for at jeg om jeg velger abort,så kommer jeg å angre.....men når jeg prøver å forklare til mine nærmeste om hvordan jeg føler det,får jeg bare til svar "Du er så mye sterkere nå,så du vil ikke ha noen problem med å takle en abort til" (tok en abort for 6 år siden) Men hva vet de om jeg ikke tenker eller har kommet over min forje abort?? Kan jo forstå tanke-gangen til min mamma også,at hun syns abort er den beste løsningen....siden jeg og barnefaren ikke er sammen,og heller aldri kommer til å bli sammen.....for som hun sier "du har ingen garanti for om du kommer til å ha kontakt med han" Nei,det har jeg ikke......men man har jo heller ingen garanti for om man får barn i et forhold at det kommer til å vare heller..... og man har heller ingen garanti for noenting her i livet mener jeg..... Min fastlege spurte meg rett ut " Vil du ha barn nå??" Helt ærlig,så vil en del av meg,en annen del sier bare "Nei!! jeg vil ikke ha barn nå".... Så kan love dere at det er et totalt kaos i hodet mitt nå.....Hva skal jeg gjøre?? tenker jo også på det at jeg er snart er 30,og en abort nå kan gjøre det slik at jeg aldri får barn.....hva om dette er min mulighet til å få barn?? Og barnefaren sier jo selv at han er så sær at han tror muligheten for han å få et "normalt" familieliv med kone og barn er minimal,så han lurer på om det kanskje er/var en menig med at jeg ble gravid.....Synes alt bare er et vanvittig kaos oppe i hodet mitt nå..... Tenker hele tiden,hva skal jeg gjøre beholde eller ikke?? Har jo heller aldri hørt om noen som har angret på at de valgte å få barn,men har hørt om folk som angret en abort..... men har også hørt om de ikke angret en abort..... ROT i hodet mitt ja....

Hadde jo time til kir.abort forje onsdag.....men fiksa ikke å møte opp til den timen,lå bare å gråt og gråt,så barnefaren sa at jeg ikke skulle møte opp til den timen på sykehuset.

 

Men har bestilt ny time igjen..... men vet ikke om jeg klarer å gjennomføre den heller...... men nå begynner det lissom å haste litt å bestemme seg her da.....er jo tross alt 10 uker på vei.....

 

Om noen har noen råd å komme med......tar jeg gjerne i mot de.....

 

 

-lille meg,som har et rot uten like i hodet sitt akkurat nå-

[mai mammaen til to]

jeg har ikke noen erfaringer på dette punktet, men ut ifra det som jeg leste så virker det som at du ikke har lyst å ta en abort. om du ikke vil det 100% så ville jeg ALDRI gjort det. det er som du sier, ingen som angrer på at man beholdt barnet.. men mange som angrer på at man tok abort.

 

du bør nok sitte deg ned å tenke deg grundig om. om dere ikek har noe forhold, så er det mange som klarer seg som alene mødre..

 

lykke til iallefall

[Anonym bruker]

Uffsann, kjenner meg altfor godt igjen i historien din. Ble selv gravid for snat 2 år siden, var ikke sammen med barnefaren da, og trodde at eneste muligheten var å ta abort.. Var ganske bestemt i starten om at det måtte bli abort. Fikk ordnet time på sykehuset. Skulle først på samtale med en lege. Vi pratet om hvordan jeg hadde det, om hvordan livet mitt var. Så tok hun en ultralyd ultralyd av barnet. Var da nesten 10 uker på vei. Da skjedde det noe spesielt. Hun spurte om jeg var interresert i å se fosteret. Jeg ble ganske paff, trodde ikke man fikk se barnet når man hadde bestemt seg for abort.. Men hun hadde sett på meg at jeg var i tvil. -Se sa hun, se hvor aktiv den er i magen din! Det virker som barnet er sunt å friskt. Du nærmer deg 30 år, har fast arbeid, egen leilighet,et stabilt liv ser ingen grunn til at du ikke kan få dette barnet!! Jeg vet at leger ikke skal si verken for eller imot når det gjelder abort, men jeg er så fryktelig glad for idag at hun sa disse ordene til meg. For der å da gikk det opp et lys for meg. Selvfølgelig hadde legen rett! Selv om jeg ikke var sammen med faren så var da jeg i full stand til å ta vare på et barn! Så der å da bestemte jeg meg. Jeg skulle bli mor,alt kom til å ordne seg! Og det har det jammen gjort også. Fikk en nydelig sønn, han er 13 mnd nå, og herregud som jeg elsker det barnet! Har et godt forhold til barnefaren, han er så lykkelig over sønnen. Men jeg har forståelse for at det ikke bestandig passer å få barn, og at i noen tilfeller er den beste løsningen å ta abort. Vet jo ikke hvordan du har det ellers i livet ditt. Men jeg tror at du innerst inne vet hva du vil.. Syns tårene dine svarer for seg. Tror ikke det blir noe lettere å ta abort nå enn for 6 år siden. Tok selv en abort for 10 år siden, da var det en lett avgjørelse. Men fikk en sorgreaksjon noen år senere. Håper du bestemmer deg raskt. Det er fryktelig tungt å leve i uvisshet.. Klem!

[Anonym bruker]

Hei Anonym!!!

 

Takk for din historie.... Ble nesten litt satt ut,for det er akkurat som å lese om meg selv.....nærmer meg 30,har fast jobb,leilighet,bil og et stabilt liv sånn ellers.... Har vel tenkt tanken at jeg helt sikkert vil fikse å være alene-mamma.....for det er jo det jeg vil bli,selv om barnefaren har sagt at han vil stille opp så godt han kan,men har seff ingen garanti for det.... Men har man noen garanti for noe her i livet egentlig??

 

For min del var det "lett" (om man kan si at en abort er det) å ta abort for 6 år siden,for min situasjon var helt annerledes da.....men har hatt sorg-perioder etter det.....det innrømmer jeg. Men samtidig så ser jeg jo idag at jeg valgte riktig den gangen.....

 

Legen min ringte meg etter jeg hadde skrevet innlegget mitt,så fikk time (igjen) til abort på onsdag..... om jeg møter opp og gjennomfører den,er vel en annen sak..... er så vanvittig i tvil,og føler nesten uansett hva jeg velger så blir det feil.... hater akkurat tankene mine og hodet mitt nå.....

 

Men takk nok engang for dine ord.... kanskje det faktisk hadde vært lettere å bestemme seg om jeg fikk se ultralyd bilder av det livet som er i magen min nå......

 

 

[vilsågjernefådettil]

Hei,

jeg tok selv en abort for en tid tilbake, og i ettertid har jeg hatt en enorm sorgreaksjon. Jeg skulle så gjerne ønske at legen min hadde spurt om jeg ville se babyen i magen min, for da hadde jeg aldri gjennomført aborten. Jeg var i tvil når jeg gjorde det, og vet nå i ettertid at jeg aldri burde gjennomført det. Men sånn er det med etterpåklokskap....

[Anonym bruker]

Jeg var inne på forundersøkelse for PA for noen uker siden, men hadde en skikkelig drittsekk av en lege som nektet å snu UL-skjermen, og da jeg fikk se lille "snømannen" (den så sånn ut:-)) bestemte jeg meg. Møtte aldri opp til aborttimen.

 

Men de sykepleierne jeg snakket med da jeg diskuterte type abort var helt enig med meg da jeg sa jeg ville gjøre det kirurgisk. De sa at de unnet ingen å ta det midisinsk.

[Anonym bruker]

Hei..

Lurer på hvordan det går med deg?? Håper du fant ut av det.. Hilsen den anonyme som har vært i samme situasjon som deg.. Klem!

[Kaosmamma' n]

Jeg har opplevd både med. og kir.abort (ikke frivillig, men p.g.a. MA og SA), ville aldri ha valgt med.abort igjen. Det er mye bedre og sove seg igjennom alt sammen når man tar kir.abort og våkne når alt er over. Ved med.abort er du våken mens smertene river i kroppen din, og jeg måtte faktisk sette inn pillen selv, som skulle starte utstøtningsprosessen. I tillegg til dette virket ikke medikamentet godt nok, det ga meg faktisk verre smerter enn ved vanlig fødsel, hadde født 4 barn før dette, noe som igjen innebar at jeg i tillegg måtte ha kir.abort 2 dager etter dette for å fjerne de restene som satt igjen.

 

Men, har du tenkt på muligheten for å beholde barnet, det finnes jo hjelp å få, kontakt AMATHEA-klinikken, kanskje de kan hjelpe deg med å "rydde" opp i tankekaoset du føler, og gi deg informasjon om hvilke rettigheter og muligheter du har som alenemor. Det er ikke sikkert at det føles like vanskelig etter dette. Jeg føler med deg, og håper du klarer å finne en løsning på dette, som du ikke vil angre på i ettertid.

[Anonym bruker]

Hei Hei anonym:o)

 

Joda.....jeg lever!! Valgte å ta en abort,faktisk den dagen du skrev til meg å lurte på hvordan det gikk med meg.... Fikk vel ikke reaskjonen min før på lørdag,og innrømmer at jeg føler en tomhet....og angrer nok på valget mitt.....mest fordi jeg faktisk ville beholde,men var ikke sterk nok til å høre på meg selv (nok engang.....) og tenke over hva JEG ville....men fortalte det iallefall til mamma'n min dagen før aborten og sa jeg ville beholde og fikk som svar at jeg ikke kunne regne med støtte fra de....og svak som jeg er,valgte jeg å ta abort....Så dagen etter valgte jeg å kjøpe meg en hund.....kanskje bra,fordi jeg får tankene over på noe annet,men samtidig så ligger det i bakhodet mitt likevel.....

 

Alltid godt å snakke med noen som har vært i samme situasjon som deg.....skulle bare ønske at jeg hadde hatt noen å snakke med om dette før aborten....

 

Klem tilbake