Gå til innhold

Har plutselig begynt å grue meg... (langt...)


mamma&urokråka

Anbefalte innlegg

Jeg har begynt å grue meg så fælt til fødselen jeg. Sånn helt plutselig. Har jo snakket mye om hva som skal skje og alt, og det skremmer meg ikke fordi jeg ikke har noen vei utenom. Hehe. Det er jo vondt, men en smerte med en grunn og en hensikt. Men jeg gruer meg så innmari til å måtte gå uten klær, til at de skal ta på meg både "inni der" hvis de må det, og rundt omkring andre steder på kroppen. Jeg har ikke opplevd noe overgrep eller noe sånt, men har vokst opp med en far som har hatt veldig dårlige sosiale antenner og har kommentert mye. Han har kost og klemt på ungene sine fordi han har hatt behov for nærkontakt, noe jeg syntes var ubehagelig. Jeg vet ikke om det er derfor jeg gruer meg så fælt. Har et helt normalt forhold til kjæresten min, og har egentlig aldri vært noe redd for nærkontakt på noen måte. Det er vel kanskje litt at jeg kommer på sykehuset og MÅ gjennom det. Jeg har ikke noe valg og det skjer med en gang jeg kommer dit. Jeg får ikke velge hvem som skal være der osv.

 

I tillegg har jeg egentlig ikke lyst til å amme i det hele tatt. Har lenge tenkt på det som en selvfølge at jeg skal amme, men i den siste tiden har jeg merket at jeg virkelig ikke har lyst. Jeg kommer nok til å gjøre det en stund likevel, fordi det er best for barnet, og jeg blir sikkert vant til det. Men jeg føler det som skikkelig ekkelt. Jeg kommer sikkert ikke til å syns det er ekkelt at babyen skal sutte på meg når jeg har prøvd, men tenker at det er det nå. Jeg mener ikke å være barnslig eller noe, jeg føler det virkelig sånn. Og jeg er veldig redd for at noen skal prate om det eller noe sånt. Jeg vil ikke sitte i samme rom som andre når jeg skal amme. Går helt greit med samboer, mamma eller søsteren min, men utenom det kan jeg ikke tenke meg å amme i samme rom som noen andre i familien. Og det er ikke sikkert det gjør noe, men "det er jo så naturlig" osv, og jeg er redd for at hvis vi har besøk eller er på besøk, så er det jo babyen folk kommer til å være opptatt av fremover, og hvis jeg tar babyen og går, så er det liksom litt "dårlig gjort?" I tillegg kommer jo faren min til å si ting som "jasså, du vil ikke slenge fram puppa når det er noen her a? Det gjør ikke noe det assa, helt naturlig det". Og da blir jeg så flau og forlegen at jeg kankje begynner å gråte til og meg. Har virkelig problemer med sånt.

 

Naboen til svigerforeldrene mine har en baby, og da svigermor (som er veldig snill og grei, jeg liker henne godt altså...) snakket til babyen da den skulle få mat sa hun "nå skal du få pupp av mamman din. det blir deilig med mat" eller noe sånt. Hadde det vært meg, så hadde jeg følt det virkelig ubehagelig. Jeg skjønner jo at ANDRE ikke tenker over det, men det hjelper meg ikke noe. Det at andre ikke syns det er noe rart, har liksom ikke noe å si. Jeg klarer bare ikke å takle det. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har snakket med samboer om det, og han sier at jeg ikke må amme hvis jeg ikke vil, men at det er best for babyen hvis jeg orker i alle fall i noen måneder. Men han sier at da sier han bare at vi har bestemt det sånn, hvis noen kommenterer at jeg går fra gjestene og sånt, så han er veldig støttende. Men jeg klarer ikke å la være å grue meg likevel. Vet ikke hva jeg skal gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

 

Først og fremst må jeg si at jeg forstår deg veldig godt! Det å føde er noe du ikke har prøvd før, og man hører jo også så mange historier. Alle som har født har liksom "sin" historie og sine egne meninger.

MEN: for det første så kan du godt ha klær på. Det er helt opp til deg selv, og du kan både ha dine egne eller de sykehuset har til nettopp det bruk. Jeg vil kanskje anbefale deg å bruke dem, etter som de jo ikke er helt rene etterpå.. Men de har både lange strømper (sånne opp til lårene.. type hvite stay-ups, hehe), skjorte og truser. Og dersom du blir varm eller ikke vil ha dem på når du endelig er midt i det hele, ja så er det også greit.

 

At de nok må røre "inni der" kommer du nok dessverre ikke utenom, men dette er jo mest sannsynlig EN jordmor som er der mesteparten av tiden, og som gjør dette hver eneste dag. Snakk med henne, bli trygg på henne og fortell hvordan du har det... De er der for DEG, og vil mer enn gjerne hjelpe deg. Resten av kroppen din får du jo mer eller mindre ha i fred. Ja, du får kanskje drypp osv, men det klarer du helt fint! Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem, så skriv et brev som du tar med deg inn på føden. Det er det mange som gjør.

 

Skjønner også godt det med ammingen. Dessverre er det et enormt ammepress her i landet, og det er på mange måter synd. Ja, det er bra for den lille med morsmelk, men det er mange som har klart seg helt fint uten også. Jeg hadde det som deg med førstemann. Hadde ikke lyst til at alle og enhver skulle se meg amme... Dessuten syntes jeg ikke det var så fantastisk som alle sa... Det var liksom bare noe jeg skulle gjøre fordi jeg MÅTTE. Men jeg vennet meg til det likevel. Jeg gikk faktisk inn på soverommet og ammet i begynnelsen når vi hadde gjester. Skyldte også litt på at det var best med ro rundt oss osv. Mitt tips til deg er: Skaff deg en ringslynge! Der kan babyen ligge mens du ammer ham/ henne, og du kan skjule babyen med den. Veldig behagelig også, både for deg og babyen! Ingen synlige pupper, ingen eksponering. I tillegg er ammetoppene/ genserne fra BOOB veldig greie, for der vises minst mulig av brystet... Bare å brette forsiktig opp, så er det klart til den lille! Kjøp slyngen innen fødselen, og tren med en bamse eller noe... så vet du hvordan den skal brukes.

 

Du sier at svigermoren din er veldig grei. Kan du ikke prøve å nevne for henne hvordan du har det? Kanskje hun er veldig forstående, og nettopp IKKE vil si de tingene når det gjelder deg? Vi er alle så forskjellige, og det er så viktig at man får tingene på sin egen måte, spesielt i starten med en nyfødt. Lytt til deg selv, og så kommer du helt sikkert til å komme frem til løsninger som fungerer kjempegodt for nettopp DEG og DIN lille familie. Ikke føl deg rar eller som en dårlig mor. Det er jo fantastisk at du tar deg tid til å tenke igjennom hvordan du vil ha tingene!

 

Masse masse lykke til med resten av svangerskapet og med tiden som kommer etterpå!

 

Mange varme hilsner fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forståelsesfullt svar! Godt å høre at det ikke bare er jeg som er helt rar. Vet du hvor man kan få kjøpt en ringslynge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo ta en titt på www. babyslynga.no.. Der har de instruksjoner også! Jeg har brukt den "fliken" som henger ned fra ringen over baby når jeg ikke har villet vise noe av ammingen i det hele tatt! Genialt!

 

Og spør endelig hvis det er noe! Noen ganger er det greit å bare få tingene ut også!

 

 

Klemmer fra en "medsøster i nøden" hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...