Hei November jenter med november babyer :o)

[Gjest]

Gratulerer så masse til dere alle sammen - her var det jammen mange kjente nick:o) Tenk at dere har forlatt 3 trimester og sitter med den lille bylten. Håper dere har det så bra dere kan. Selv om det er et slit og masse og lære for både mor, far og barn )

 

Jeg er et par tre uker unna fødsel og hjernen er fullstendig innstilt på fødsel, jul, alt som skal gjøres, og hvordan vi i alle dager skal komme i mål uten å få hysterisk sammenbrudd ;o)

 

Men jeg vil spørre dere:

 

Jeg lurer på hvordan og hva du gjorde for å mestre smerten uten bruk av kjemisk smertestillende. Med det mener jeg epidural, lystgass, petedin, pundedal o.l.

 

Under min føste fødsel brukte jeg

1.Paralgin Major - for å dempe maserier

2. Akupunktur - vet ikke om det hadde effekt

3.Badekar - puhhhh det tok endelig knekken på 12 timer med maserier

4. Lystgass

5. Epidural - som ikke hadde optimal effekt

6. Pundedal ifm vakumforløsning

 

Men nå er jeg 2-3 uker unna min andre fødsel, og har fødeplass på ABC på Ullevål. Så da er jo planen i utgangspunktet å bruke badekar, og akupunktur som smertestillende, og masse fokus på å klare å puste. Det er ikke noe nedtur å bruke kjemisk smertestillende hvis det er det som må til for at jeg skal komme meg gjennom det hele. Men håper jordmødrene på ABC kan veilede og motivere meg til å stå løpet igjennom )

 

En venninne og jordmor av meg har anbefalt meg og snu tankegangen - "Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barnet ut?" Det tenker jeg mye på, og føler tar vekk det enrome fokuset på smerten (sier jeg som sitter her å skriver på et tastatur, og ikke har rier!)

 

Det jeg har planer om å gjøre for å hjelpe barnet ut så langt, er å holde bekkenet i bevegelse for å hjelpe barnet gjennom de rotasjoenen som hodet skal gjennom i fødselskanalen. Stående/hengende i prekestol eller sittende på en pilatesball. Eller å gå, å gå, og gå.... det som føles best der og da.

 

Men hvordan kom du deg gjennom fødsel uten bruk av smertestillende?? Hva gjorde du for å hjelpe barnet ut??

 

Gleder meg til å ta tak i deres problemstillinger, om amming, soving, har barnet det bra, tisser nok, farge på bæsj osv osv....ååååhhh det skal bli herlig ) Lykke til med alle utfordringer!

[mamman til vakre maria]

hei:) Jeg leste en bok mens jeg var på sykehuset (absolutt ingenting med barn el fødsler å gjøre)

Jeg bet meg merke i dette "om du har bestemt deg for at det skal gjøre vondt, ja, så gjør det vondt. Men jeg ville ikke gi meg og vise de andre at jeg hadde det vondt."

ps. Vil bare si at sånn helt smerte fritt var det ikke om jeg på en knotete måte fremla det slik. Men kanskje vennina de har rett... psyken spiller nok en viktig rolle på hvor vondt du oppfatter smertene dine.

Masse lykke til, og siden du har en fra før vet du at det er verdt det:)

[Tussa og Sofie]

Hei"

 

For meg var det viktig å ha kontroll og bevare roen. Det tror jeg er alfa/omega. Være i forkant og jobbe med kroppen og riene. Idet du tillater deg selv å miste fatningen blir alt mye værre og smerter og rier tar deg. Jeg var oppe å gikk for det meste, hadde en varmeflaske i ryggen, det hjalp godt. Siste 3 timene av fødsel lå jeg, en av dem med CTG. Hadde ingen annen smertelindring og det gikk fint, jeg pustet meg igjennom ri for ri, hadde fine pauser og vi passet på å være positive, fleipe og ha det litt hyggelig imellom slagene, helt til hun var ute!

 

Masse lykke til!!

[KristineH79]

Jg vil på d sterkeste anbefale modningsakkupunktur! Jg beg m 2cm åpning kl 12 den dagen riene beg og d er en go start.

Hadde time hos jm m akkup. kl 12 hun undersøke meg og jg hadde 2 cm åpning, moden og nesten flat, ba om å bli strippa. Ble advart mot stripping pga man oftest får masrier. Masriene kom i 14 tiden, riene beg 23.30 tiden, vannet gikk ca05 var på sykehuset 06 tiden m 5-6cm åpning.

Jg beg m akku og i vann og d var godt, jm ba meg slappe helt av mellom riene og d var deilig, sovna nesten. Men måtte flytte over på medikament føden pga misfarga fostervann rundt08 m 7-8 cm åpning for å overvåke pjokkens puls. Hadde 10cm når vi kom over og pressriene satte inn. Var netur å ligge i seng, lå en stund på siden og en jmstudent masserte ryggen og sambo holdt hendene, og måtte ty til lystgass. ble snudd på rygg og de kunne se hodet, ca10 min senere var pjokken ute, kl 08.43.

Ble langt dette, men poenget er at jg var 1gangs og hadde en ca 9t og 13min lang fødsen fra beg rier til gullet var ute, og mener d er takket være modningsakkupunkturen.

Lykke til og husk å puste inn gjennom nesa og ut av "smal" munn, hjalp d oxo.

[Gjest]

Hei jenter )

 

Tusen takk for alt dere har delt med meg!! Setter utrolig pris på det. Sannelig ikke lett å forestille seg en annerledes fødsel enn den første jeg hadde, men venninnen (jm) min bedyrer at det vil bli annerledes med nr 2. Nå er jeg hvertfall mentalt klar på at jeg skal forsøke å takle rier med pusten, bevegelse om jeg føler for det - for å hjelpe på tyngdekraften. Eller ligge i seng/bedekar - tar de tingene som det kommer. Men puste, puste!!!!! Har drevet med yoga - så teknikken med å konsentrere meg om pust har jeg inne tror jeg.

 

Forrige fødsel tok 30 timer fra første rie til vakumforløsning. Ble satt igang med modnigsgele, og fikk raskt vonde maserier, som stjal all energi fra meg når det virkelig gjaldt. Jeg er i ettertid skuffet over at ikke jm hjalp meg bedre med å få tatt knekken på maseriene. Etter 12 timer forelslo jeg at badekar kanskje kunne hjelpe, og det varme vannet hjalp meg med en gang. Jeg var mest opptatt av å få fjernet smerten og at noen måtte "redde" meg. Kan ikke huske at noen jm (var på sykehuset hele tiden) snakket til meg om pust for å mestre smerter, så ikke fornøyd med veiledningen underveis. Bortsett fra under selve utdrivingen, og da var jeg så sliten at jeg ikke klarte å holde pusten. Derfor er jeg så glad jeg fikk plass på ABC. De har bedre tid til veiledning og oppfølging under fødselen.

 

Så nå er jeg klar...hallo... "Lillesøster" nå er mamma din klar til fødsel, så håper ikke du har tenkt å være der veldig mye lenger....seneste avtale vi kan ha er 1 januar!!!!! (har termin 3 juledag). Det er greit å gå til nyåret så barnet for en "bra dato", som alle snakker om. Men samtidig så lengter jeg så etter å treffe henne...sukk 17 dager igjen.

 

Igjen takk alle sammen for at dere delte opplevelsene deres!