Emilie er ute av magen! :) (lang fødselshistorie)

[LiKr]

Endelig er det min tur å skrive ”min historie”! Vi fikk jenta vår natt til fredag 30.11.2007 – klokken 03.28. Hun kom en dag før termin, og var 2885 g og 48 cm. Hodeomkrets 34 cm.

 

Siden jeg synes det var veldig fint å lese andres historier og tegn før fødselen vil jeg prøve å beskrive min så godt som mulig. Jeg kan fortelle at slimproppen min gikk 11 dager før fødselen, og det var ikke noe blod i den.. Kom så litt slim hver dag etter dette. Jeg prøvde ulike kjerringråd som kanel, trappegåing, husvask osv, men det så ikke ut til å ha resultat egentlig. Dagen før det hele satt i gang hadde jeg litt brunt/blod sammen med slimet (sorry detaljene, men dere er vel vandt til det nå, hehe). Jeg hadde også mensmurringer i mange uker (fra uke 35, ca) men ellers ingen andre ”tegn” på at fødselen var nært.

Gjennom hele svangerskapet har snuppa i magen min hatt rolige og aktive dager. Jeg synes det var vanskelig å finne noe mønster i bevegelsene, for den ene dagen var hun veldig aktiv, og den neste veldig rolig. De to siste dagene før fødselen var hun ganske rolig, vet ikke om dette har sammenheng med at hun ”ladet” opp å gjøre, men..

 

Torsdags formiddag gjorde jeg ikke annet enn å se på tv og slappe av, og utover ettermiddagen kjente jeg litt mensmurring i ryggen. Det var ikke kjempevondt, men litt konstant murring i et par timer. Så måtte jeg på do for å gjøre nr 2….. og igjen og igjen….. Samboeren min ble oppringt og kom hjem fra trening med mykt dopapir, hehe. Etter disse rundene på do begynte jeg å få mer kraftige smerter i magen – minnet om sterke menssmerter. Jeg skjønte at noe var på gang, for så sterke mens-smerter hadde jeg ikke hatt tidligere. De var nesten konstant så det var vanskelig å ta tiden på de. Jeg lurte på om dette var skikkeige rier for magen ble liksom ikke så hard. Ringte til føden og de anbefalte meg å ringe opp igjen når det var blitt mer regelmessig. Det var da gått ca 3 timer fra jeg kjente de første murringene i ryggen. Samboeren min prøvde ta tiden på de verste takene, og vi fikk nå et slags mønster hvor de verste takene var på ca 60-90 sek, og med ca 5 minutters mellomrom. Imellom dette var det hele tiden smerter, men ikke slike såkalte ”tak”. Jeg ringte til sykehuset på nytt igjen, og fikk beskjed om å komme ned så kunne de sjekke litt. Etter dette var det vondt så å si hele tiden, og det var en lite behagelig biltur kan man si… (sambo var nok litt stresset, kjørte på rødt lys, hihhi).

Da vi kom på sykehuset ble det sjekka åpning, og den var på ca 2-3 cm. Vi kunne dra hjem igjen eller bli, og jeg valgte det siste. Det var så vondt…. Klokka var da ca 21.15 og jeg la meg etter hvert i badekaret. Det hjalp en del mellom selve riene – det verket ikke så mye mellom hver ri da. Etter tre timer ble det sjekket åpning på nytt og da var det plutselig 8 cm!! Jeg hadde da nettopp bedt om epidural, men da ble det ”avlyst”. Lystgassen ble prøvd ut, og den ble min gode venn i nøden….. Jeg supte inn lystgass som en gal og hørte mange rare lyder inni hodet mitt, hehe,… Etter et par timer var åpningen 10 cm og jeg kunne presse om jeg følte for det. Men det var litt problematisk å vite hva som var rier eller ikke, for det gjorde konstant så vondt. Det ble noen lange timer med pressing uten resultat. Jeg fikk satt drypp for å få mer effektive rier, men det funket heller ikke så bra. Uansett hvor mye jeg presset skjedde det ikke noe. Plutselig var rommet fylt med leger og flere jordmødre….sugekopp ble gjort klar og jeg fikk beskjed om å puste oksygen i maska pga barnets puls gikk ned. Både sambo og jeg ble litt sånn småskeptisk siden det var så mange folk inne på rommet, men den ene jordmora var veldig flink og forklarte hvordan jeg skulle gjøre det når jeg skulle presse. Etter en del pressing kom snuppa endelig ut (ved hjelp av sugekoppen), og etter 10 sekunder hørte jeg de betryggende skrikene. Jeg fikk henne opp på brystet mitt imens legen fortvilt prøvde å sy et sprengt blodkar inni der…. Etter det måtte han sy utenpå også siden saksen ble brukt.… Dette gjorde ikke så veldig vondt på grunn av at jeg hadde fått lokalbedøvelse før de klipte – heldigvis!

 

Morkaka lot derimot vente på seg, og det endte med at jeg måtte i narkose for å få ut denne. Det gikk fort og greit, og når jeg våknet opp en time etterpå kom sambo og jenta ned til meg J. Jeg mistet en god del blod under fødselen, og måtte få blodoverføring senere på dagen – men etter denne steg formen og jeg kunne endelig være med på stell osv av prinsessa! Vi kom hjem etter 4 dager og har bare koset oss hjemme siden…. Bestemor har vært på besøk, og dro i dag tidlig. Nå er det kun oss familien på tre her, det blir veldig spennende fremover J.

Masse lykke til alle dere som går og venter – håper dere slipper vente på overtid! =)

Takk for meg inne på barn i magen!!

 

[77Janne]

Gratulerer så masse med jenta og lykke til fremover :-)

Håper det snart blir min tur.

[twoboys & a girl]

Gratulere så mye med prinsessen din:o)

[gep68 har fått jenta:-)]

Gratulere med jenta:-)

[Gjest]

Takk for at du deler - det var en fin lesing - selv om det ble jo en tøff turn for dere. Du høres ut som en tøff jente )

Nyt den lille, og ønsker dere alle en riktig god jul og godt nyttår )