Huff..gråtekur

[Anonym bruker]

Jeg får så vondt i meg av disse gråtekurene jeg.. Eller, får vondt av de barna som må ligge å gråte uten å skjønne hvorfor ingen kommer og trøster, sånn som de er vant til..

Kanskje bare jeg som ikke har skjønt det.. Er ikke ment som noen kritikk altså..Bare et hjertesukk..:-)

[heldigec]

Ja det er vel derfor så mange er imot dem også....

 

Selv er jeg ikke en av dem, selv om jeg innrømmer at det kan være litt tøft å høre på. Men når resultatet er en uthvilt unge (og mamma) som våkner sprudlende og blid (i motsetning til før gråtekur da hun våknet gråtende) så vet jeg med meg selv at det har vært positivt. Sånn var det med storebroren også.

 

Er mange som har vært motstandere men som har "måttet" ty til gråtekur til slutt - og som ikke skjønner hvorfor de ikke gjorde det før!

 

Men bevares....det strider jo litt imot våre instinkter ja.

 

Og bare for å oppklare en liten feil i innlegget ditt; de blir trøstet underveis!

[Katta & Lille Plom]

Vi var helt fortvilet av søvnmangel, det tror jeg barnet var også. Hun våknet gråtende og pottsur nesten hver gang hun hadde sovet. Den første kvelden med gråtekur gikk jeg ut fra rommet hennes og begynte å ta tiden (man skal gå inn og trøste etter 3 min), og da det nærmet seg tre minutter sluttet hun å skrike og begynte å pludre og leke istedet. Så ble det mer og mer stille, og så hadde hun sovnet, helt av seg selv. Slik har vi det fremdeles, et halvt år etter at vi begynte. Hun er nå 20 mnd. Vi fikk jo aldri gjennomført en såkalt skrikekur, men jeg tror ofte det er selve forberedlesen og omstillingen som gjør susen. Uansett hvilken metode du skal bruke.