Jeg synes fortsatt det er litt rart at hun er min....

[Sunshine2222]

og det er rart det og :-) Det undrer meg stadig at den lille babyen er helt avhengig av meg og kommer fra meg. Når bonusbarna mine drar blir jeg like overrasket hver gang at hun også ikke blir borte, og det er så deilig at hun ikke drar!!!

Har alltid vært veldig glad i barn, og har tatt meg av mine venners og families barm. Har aldri hatt den store lengselen etter egne barn, spesielt ikke etter at bonusbarna mine har gitt meg så masse glede og kos. Nå er jeg jo 35 år, og har tenkt kun på meg selv og jobb i mange år, det har vært vanskelig å skifte fokus :-)

 

Er det bare meg som har det sånn?????

[rossi30]

Skjønner hva du mener. Jeg følte dette også veldig med min første jente........nå har jeg liksom skjønt at gullene er mine :-)

 

Deilig og veldig ansvarsfullt!!

 

Forresten så lurte jeg på en ting.....du som har klart å få rutine på å legge gullet ditt......hvordan går du egentlig frem for å få det til??

Jeg lurer på det.....prøver å få lagt henne i dag klokka 22.30......slik at jeg har en time for meg selv oppe.

 

Blir litt gråting og misnøye, vil helst være i hendene mine helt til vi legger oss sammen. Jeg synes det er vanskelig.

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Jeg tenker at det er helt fantastisk at JEG kan sette et menneske til verden. JEG (ja, og mannen da) er ansvarlig for at dette lille mennesket skal vokse og leve et liv i trygghet med sunne verdier og god oppførsel og.... ja.... hele pakken. Det er et enormt ansvar vi har gitt oss.. )

Det er ganske utrolig at det blir liksom et menneske av et egg og en sædcelle... Et menneske med hode, ansikt, armer og bein, hjerte, hjerne... kompliserte greier som dannes på bare 9 mndr.

 

Man kan bli helt tullete av å sitte og tenke på dette.

Men det er et under hver gang et menneske blir til. Det er ihvertfall helt sikkert!!!

Vi er jammen heldige som har har klart det. Både det å bli gravid, gå igjennom et svangerskap og føde et levende menneske. Man skal ikke ta det for gitt!!