Gjest Skrevet 7. desember 2007 #76 Skrevet 7. desember 2007 Beklager at jeg svarte deg uten å ha personlig erfaring fra dette da! Jeg har kun et barn, det samme har min mann, og dette er da altså samme barnet. Ergo, ikke kjent med problemet. Alikevel forbeholder jeg meg retten til å svare deg her. Jeg mener det dere har gjort er forkastelig, særlig siden det finnes fullgode alternativer som er langt mer rettferdig og etisk riktige. Trist for særkullsbarnet at hun har fått en far som totalt mangler ryggrad og som lar andres interesse og griskhet gå så hardt utover henne...... Spøk det med utroskap.... ok... vanskelig å forstå ut fra måten du skriver på i alle fall. Dessuten tror jeg ingen, med hånden på hjerte, kan si at de ikke ville bli bitch dersom noen fornærmer deg og ydmyker deg på det groveste (hvilket utroskap gjør) ...... selv ikke du!
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #77 Skrevet 7. desember 2007 Dere har ikke engang vurdert gjeldsforsikring eller livsforsikring før dere gjør et barn i praksis arveløs. Du synes ikke xen til mannen din har lov eller rett til å reagere....hun har jo ingenting med dette å gjøre hvis man spør deg. Jeg tolker mellom linjene fordi du ikke svarer på spm. Som f.eks at jeg antar at din mann har bidratt med 50 eller mer av deres tidligere felleseie. Noe som gjør det enda mere sykt at han er så dum. Men jeg er veldig glad for innlegget ditt. For jeg skal printe hele tråden og vise den til mannen....så skjønner han enda bedre hvorfor jeg vil at han skal sterilisere seg. Slik sikrer nemlig jeg mine barn sin fremtid! Det skal faktisk litt til for å provosere meg, men du klarte det i kveld. Egoistiske mennesker har den tendensen...
~~DoraDora~~ Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #78 Skrevet 7. desember 2007 LOTP Det hjelper lite å sterilisere mannen din, for han kan jo møte en ny kvinne som han gir alt han eier til vet du. Han kan gi henne alt mens han lever, og la henne ha særeie. Kanskje hun velger å gi sin frie tredel til sine egne barn, eller til frelsesarmeen etter at hun har lagt inn årene sine ;-) Men du er vel redd dine barn skal måtte dele farsarv med andre??? ( Nå ble jeg også litt provosert)
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #79 Skrevet 7. desember 2007 Spiller ingen rolle for oss økonomisk skjønner du da jeg allerede eier mesteparten......på ærlig og redelig vis. Og det er jo ikke snakk om å dele....for det er du jo ikke interessert i:) Svigers har gjort akkurat det samme som dere og jeg synes det er like forkastelig, men dog ikke overraskende når jeg vet hvor egoistisk svigermor er. Det kommer gjerne frem under andre omstendigheter også når man for det meste er opptatt av seg selv.
~~DoraDora~~ Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #80 Skrevet 7. desember 2007 Ser du ikke har lest alle svarene mine nei. Jaja da kan jeg jo bare droppe å lese det dere skriver her inne på dette innlegget. Blir bare tull og vas alt i hop. Dette er det siste jeg gidder å svare her. Les svarene mine skikkelig i stedet, da får dere vite alt rundt dette :-)
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #81 Skrevet 7. desember 2007 Jeg har lest alt du har skrevet. Du kan velge den dagen du dør om du vil gi den frie tredjedelen til hans særkullsbarn.....og hva så? Skulle det rettferdigjøre valget dere tok i dag? Hva skjer om dere alle dør da samtidig....bortsett fra særkullsbarnet?
PrettyPink Skrevet 7. desember 2007 #82 Skrevet 7. desember 2007 Skal hjemmelsforholdet til eiendommen deres overføres til deg og registreres i grunnboken som ditt særeie? Jeg tror nemlig at så lenge far eier en eiendom så har barn krav på arv selv om mor har særeie. Men det kan skrives testament som sier at mor har rett til å bo på eiendommen til f.eks felles barn er myndige eller et annet tidspunkt.
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #83 Skrevet 7. desember 2007 Så lenge man lever kan man gi bort alt man eier og har uavhengig av det ene eller det andre barnet man måtte ha ansvar for.
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #84 Skrevet 7. desember 2007 jepp, vi får vite alt i trenger - dere er korttenkte og grådige og har ikke engang gittet å sjekke opp alternativer til å gjøre din manns førstefødte barn arveløs. Stort mer er det vel ikke å si.
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #85 Skrevet 7. desember 2007 marixel; har ikke lest alle innlegga.. For det første.. ikke lurt å legge sånne innlegg her.. mange av de som er her inne klarer ikke å tenke lenger enn nesa rekker.. jeg skjønner godt at dere har gjort som dere har gjort.. Det handler om å sikre seg og vite at man er trygg! Moren til dette barnet kunne jo krevd at arven ble betalt ut med en gang .. og det kunne jo hatt stor innvirkning på din og barna deres sitt liv også,... SKjønner godt at dere har gjort det! Jeg hadde gjort det selv også jeg! Så kunne heller det andre barnet fått arven senere.. mener selvfølgelig at dette barnet skal få arven sin.. men ikke med en gang..
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #86 Skrevet 7. desember 2007 leste noen flere her nå.. så må bare slenge på litt mer.. HVIS det er muligheter for å ordne det opp på andre måter.. forsikring som dekker dette barnets farsarv eller lignende så hadde jeg nok vurdert det først.. Jeg har ikke så mye peil på sånt.. men jeg ville ikke gjort barnet arveløst altså.. må bare skrive det så det ikke blir noe misforståelse.. det skulle vært en regel at barnet f.eks har krav på arven innen 5 år eller lignende.. En annen ting jeg ikke skjønner er at mannen din tør å sette alt i særeie på deg.. det syns jeg er utrolig tøft gjort! Men egentlig en dummhet... Det må jo være andre måter å ordne det på??????
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #87 Skrevet 7. desember 2007 Wow, hvaforslags tøffel er det du er samboer med? Tør han ikke å sikre sine egne barn hvis han må motsi deg? Nei, sånne "fedre" har jeg ingen respekt for...
trollmamma Skrevet 7. desember 2007 #88 Skrevet 7. desember 2007 Eg kjenner ei som mista mannen sin i fjor etter eit laaaaaaaaaaaaaang tids sjukeleie. Forsikringane gjekk ut mens han var sjuk og fekk difor ikkje tegna nye. Det som skjedde var at ho satt igjen med 3 barn og ingen utbetalt forsikring. Han hadde ein son frå før som jo skulle ha utbetalt farsarven sin. Ho måtte selge huset som dei hadde bygd og budd i i 10 år, så ikkje nok med at barna mista pappaen sin, dei mista også heimen sin. No leiger dei ei lita leilighet. Dei har det bra, men er jo tøfft da. Så HI eg forstår deg. Men skulle jo ha sikra hans "særkullsbarn" også. Kan han opprette eit fond, eige noko som kun skal gå til dette barnet? Er jo godt mulig det finnes andre forsikringer også.
Gjest Skrevet 7. desember 2007 #89 Skrevet 7. desember 2007 En gjeldsforsikring f.eks går jo selvfølgelig an å fornye hvis man blir syk. Hvis ikke er den jo poengløs. Synes historien din høres litt rar ut.
trollmamma Skrevet 7. desember 2007 #90 Skrevet 7. desember 2007 Det er jo nettopp derfor eg skreiv: Kanskje det finnes andre forsikringer. Som f.eks gjeldsforsikringer, eg har ikkje peil på forsikring, har heller ikkje spurt dama kva forsikring dei hadde, men rekner med det var livsforsikring.
snowstorm73 Skrevet 7. desember 2007 #91 Skrevet 7. desember 2007 1. Din mann er dum. Sjansen for at forholdet ryker et mye større enn at han dør mens du ikke har råd å utbetale farsarven til særkullsbarn. Så han står med ingenting. 2. Du er naiv selv. Skulle forholdet ryker kommer du til å møte en helt annen person en du gjerne vil tro om deg selv. Langt ifra så god som du tror nå, nemlig å gi han hans del. 3. Dere to er begge lite gjennomtenkt. Ikke har dere undersøkt om de fins andre alternativer å sikre deg enn å gjøre særkullsbarn arveløst. Kunne gjort på andre måter, du fikk lese flere her. Men det får deg ikke til å tenke. 4. Din vennine med 4 barn måtte ikke flytte fordi hun måtte utbetale farsarv, men fordi hun ikke hadde råd til å beholde huset med bare en inntekt. 5. Jeg syns faktisk du er grådig. Fins forskjell mellom å sikre seg og ta hele kaka. Eller skal dere kaste ektepakten når dere har nedbetalt huset?
~~DoraDora~~ Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #92 Skrevet 7. desember 2007 Fullkornsgrøt... og Nanne... Kjekt at dere forstår hvordan saken er, og at dere har lest gjennom svarene :-) Den frie delen er allerede skrevet i mitt testament, så det er ikke et valg jeg tar den dagen jeg dør. Så dersom vi alle dør, bortsett fra henne, så er hun sikret arven hun. Men som sagt ikke før jeg dør. (dersom faren dør før meg, må hun vente til jeg dør, slik som de andre barna våre må. Min mann har med dette gjort det slik at alle hans barn får arven på likt. Ingen får den før noen andre.
snowstorm73 Skrevet 7. desember 2007 #93 Skrevet 7. desember 2007 Testamentet kan endres når som helst. Absolut ingen sikkerhet for særkullsbarn.
♥Love is in the aiR♥ Skrevet 7. desember 2007 #94 Skrevet 7. desember 2007 Hmmm, akkurat slik som min far har gjort mot meg! OG i tillegg adoptert min stesøster uten at jeg har fått vite det... (han vet ikke at jeg vet) Og gjett om jeg er glad i min stemor og søster nå.........
~~DoraDora~~ Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #95 Skrevet 7. desember 2007 Hvorfor er du bare sint på stemor og stesøster nå da? Det er jo til syvende og sist din fars eget valg. Så lenge han ikke er umyndiggjort, og din stemor og stesøster er hans verger da. Er du sint på din stesøster for at din far har adoptert henne? Hvorfor det? Hun har da ikke gjort noe galt hun vel? Sjalu kanskje?
♥Love is in the aiR♥ Skrevet 7. desember 2007 #96 Skrevet 7. desember 2007 Hehe, nei det ligger nok MASSE bak ... Men tror nok ikke jeg legger ut om alt på internett! Sjalu? hehe, kjempesjalu! for narkoman er jo noe vi alle vil bli...
kokko Skrevet 7. desember 2007 #97 Skrevet 7. desember 2007 bare et spørsmål du sier at dine barn må vente til du også dør før de kan få arven, men kan ikke de, vist de vil kreve å få ut farsarven, før du dør? det er bare noe jeg lurer på... jeg vet ikke hvordan dette er. Men jeg syns at dere burde hatt noe som denne jentå kunne arve... jeg hadde ikke likt å vært den jentå, eller mor til den jentå. jeg har selv en halvsøster, jeg kunne ikke ha tenkt meg å gått med på noe som kunne gjort henne arvløst.... stakkars jenta
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 7. desember 2007 #98 Skrevet 7. desember 2007 Jeg er særkullsbarnet. Sist jeg fikk julepresang var i 1990, da var jeg 11 år. Jeg blir invitert i begravelser og konfirmasjoner, sågar fått kjeft når konfirmasjonsgavene til mine søsken har vært for smålige. Han ringer ettpar ganger i året og påstår han bryr seg om Guttongen, som han har sett ett ti-talls ganger på 5 år, selv om vi bor i nabokommuner. Mine søsken har jeg etterhvert fått et godt forhold til. Men. Pappa har gjort dette. Han har en årsinntekt på 500.000 ++, nedbetalt hus, egene bedriftslokaler, hytte på fjellet og tre biler.Han har altså virkelig sikret seg. Den dagen han dør får jeg ikke en rusten felg engang. Den dagen kona hans dør får jeg ikke noe da heller, for hun kommer ikke til å sylte ned en krone, hun kommer til å leve livet og bruke opp hver en verdi. Og det har hun full rett til. Hun kan sågar utbetale forskudd på arv til mine søsken og hoppe glatt over meg. Dette er pappas siste hilsen om at jeg ikke betyr noe, at jeg er en klamp om foten, at han helst hadde sett meg ugjort og at jeg ikke er verdt en dritt. Så dere som lager dere slike avtaler: vær sikker på at særkullsbarnet ikke vet hvem faren er, aldri får vite hvem han er, og iallfall aldri får vite om avtalen. For en værre avvising finnes ikke. Ikke for et umyndig barn, men heller ikke for en voksen.
~~DoraDora~~ Skrevet 7. desember 2007 Forfatter #100 Skrevet 7. desember 2007 Kokko Fellesbarna kan ikke kreve utbetalt arv etter den som dør først av foreldrene , fordi den lengstlevende sitter automatisk igjen med uskifterett til han/hun dør , så lenge foreldrene er gifte da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå