I dag har vi vært hos advokat...

[Zupermam]

heheh, skal si tråden tar av. Jeg forstår deg faktisk, og har begynt å lure litt selv. Min mann har en voksen datter, som kan kreve sin arv utbetalt med en gang om han omkommer, Vi har 2 små barn sammen. SYnes det å overføre alt til særeie er en smule overdrevet, men det man kan gjøre er å gjøre en avtale med særkullsbarnet at steforeldren får sitte i uskiftet bo til personen dør, og at alle barn da deler sin fars og morsarv da.

 

... poenget er vel heller at det er et litt kjenslig tema å ta opp...

 

det er jo ikke snakk om å snyte noen for arv, men om jeg må ta opp lån for å betale ut min manns voksne datters arv er heller ikke det rett føler jeg. Dette er en datter i midten av tjueårene, og skal jeg som tjener mest av min mann og meg, og som har bidratt med egen arv o.l til at vi kan kjøpe det huset vi har, slite økonomisk for å betale ut henne? Nei, vi får heller ta den samtalen...

 

Men, dere som vet det bedre enn meg, blir regnestykket slik? :

jeg arver 50 % av min mann ( jeg eier altså da 75 % av huset)

og hans resterende 25% deles mlm hans 3 barn? .... hmm..... da snakker vi jo ikke om så himla store summer da....

 

må tenke litt nå.... er det verdt bråk og ståk for 8,3333% av verdien liksom?...

 

 

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Hun kan gjøre hva hun vil, så lenge hun ikke kaller utbetalingene "forskudd på arv". Hun kan med loven i hond utbetale 10.000 i mnd til alle de andre barna under dekke av "underhold til studier" feks, eller gi pengegaver. Eller kjøpe biler å gi dem.

 

Jeg kan ringe deg den dagen både pappa og kona er døde, så kan jeg sette opp regnskap over hva som var igjen av rester. Mitt høyeste ønske er faktisk å få kloa i veggklokka bestefar lagde i dåpsgave til meg. Slik klokke har alle banebarna på sine vegger, og til tross for en kroneverdi på kanskje 100 kr så håper jeg at jeg får den, før eller senere.

[♥Love is in the aiR♥]

LisseUmmaNuddeAtteJam

Er så enig som det går ann å bli!

[kokko]

det er jo ikke store summen som blir til det særkullebarnet.

jeg synsde heller burde hatt gjeldsforsikring, og livsforsikring så slipper mannen å sitte med svarteper. hvis det skulle skjære seg

 

Jeg skjønner ikke at du har vært enige om at alt skal settes over til deg på særeie.... alt kan skje i løpet av mangen år.... hvorfor ikke har 50-50 og så heller får underskrift av særkullbarnet om at du får sitte i uskifte då? i steden for at hun skal bli gjort arvløs fra sin far.... då er du elsket av din far...

regner med at dere ikke har kontakt i det hele tatt med henne, siden dere gjør det på denne måten.

[Zupermam]

eh, regner med du stiler til HI ? Vi har ikke gått til noen skritt, jeg begynte bare å tenke litt selv over vår situasjon ,men som du også sier er det jo ikke store summen man må betale ut...

 

Jo vi har kontakt med min manns datter, men hun lever sitt eget liv, hun er 26 år liksom.... Da er man liksom ikke et barn lengre, for meg blir hun en annen voksen kvinne som vil arve noe som min mann og jeg har bygd opp sammen , hun var 21 da vi ble kjent liksom , og min mann hadde kun gjeld og intet annet da vi ble kjent.

 

Nei, går for en avtale som sier at man lar gjenlevende få sitte i uskiftet bo, så får vi stole på at at folk flest oppfører seg, og ikke gjør dette for å skusle bort og ødelegge for andres arv, bare for å være ekle .

[Gjest]

jeg syns det er helt irrelevant hvor gammelt barnet er - hun er sin fars datter, uansett hvor gammel hun er! Følgelig har hun rett til å arve sin far når han dør.

 

Syns du selv at du bude miste arven etter dine foreldre fordi du er i 20-30-årene? Jeg ser ikke helt den logikken.

 

Men dere burde absolutt se på ordninger for å kunne kjøpe henne ut ved et evt. dødsfall, det er jo bare lurt.

[Zupermam]

er da enig i det:)

[kokko]

ikke til deg men til hi....

[SommerBris]

Hvis særkulls barnet er 18 år, kan de skrive under på papirer om at de ikke tar imot sin farsarv før etter stemor har falt fra. Dvs hvis far faller fra først, får barnet sin fars arv da stemor faller fra. Men det er en ordning man kan få til da barnet er myndig.

Da får serkullsbarnet sin fararv samt stemor får sitte i uskiftet bo til hun dør. (Hun må bli boende i huset, finner hun en ny mann eller flytter skal barna ha sin arv)

 

Bare en tanke sånn at alle kommer godt ut av det..

 

det jeg mener er litt urettferdig her er at hvis mannen din egentlig eier 50% av eiendelene og du de sistnevnte 50, så syns jeg dette er helt på trynet og urettferdig for han sitt barn.

 

Hadde derimot du sittet med alt før dere møttes syns jeg det er mer riktig at du sikrer deg og dine barn. For da er det i utgangspunket ditt alt sammen.

 

Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis min far hadde gjort meg arveløs hvis han faktisk eide 50% i utgangspunktet, Da er det bedre og sikre seg med en livsforsikring med så så mye tusen som evnt må gå ut til arv til barnet. Da sitter man der med huset og livforsikringspengene ordner arveoppgjøret.....

 

Men det er min mening.

[sveis]

Jeg må bare spørre... (har ikke lest alle innleggene, så mulig andre allerede har spurt..)

 

Hva om situasjonen hadde vært motsatt? Han hadde ikke hatt dette særkullsbarnet, men derimot så hadde du hatt et barn fra tidligere forhold som bodde hos dere. Hadde du gitt han særeie for å forsikre han og fellesbarna hvis du skulle falle fra? NEPPE!!!!!!!!!!

 

Og ikke prøv å si at det hadde vært annerledes fordi ditt evt særkullsbarn hadde bodd hos dere. Arvereglene er de samme.

[~~DoraDora~~]

Da hadde jeg latt ham sitte i uskifta bo ja. Alle mine barn hadde fint måttet vente på arv til etter hans død. Min mann og jeg har bygd opp dette sammen, og vi har begge rett til å bo trygt i hjemmet vårt til vi ikke er mer. Barna ville fått et trygt hjem til de klarte å stå på egne ben. En dag kommer arven, og alle har hatt det trygt og godt på veien.

 

Si meg en ting folkens.... er det slik for dere ,-at dere venter på å få arven etter deres foreldre fortest mulig? Er dere redde for at foreldrene deres skal sløse bort arven deres også, eller? Ser dere på foreldrene deres sine eiendeler, som deres? Jeg begynner nesten å lure her...

 

Jeg for min del tenker ikke på arven etter mine foreldre i det hele tatt. Jeg hadde ikke ønsket at noen skulle slite pga at jeg skulle fått meg en pengeslant fortest mulig.

 

Og jeg er faktisk særkullsbarn selv. Begge mine foreldre er gifte på hver sin kant, og jeg har ekte søsken, og halvsøsken. Jeg har skrevet under på at mine steforeldre(Det har mine ekte søsken også gjort) kan sitte i uskifta bo.

 

Min stedatters mor derimot, ville ikke skrive under den gang mannen min ba henne om å gjøre det. Dermed ble det dette som ble løsningen her.

[sveis]

Hvordan kan du si at du hadde latt han sitte i uskifta bo?

Hva om ditt særkullsbarn har blitt myndig og av en eller annen grunn nektet å skrive under på en sånn avtale? Klart du kan anbefale dine barn å skrive under, men det er ingen garanti for at de gjør det. Hadde du gitt han særeie da?

 

Jeg er også særkullsbarn med små halvsøsken på den ene siden. Vi har ingen sånn avtale, men kunne ikke falle inn å kreve skifte av boet dersom min far skulle falle fra.

[tre små...]

DU SKRIVER DETTE:

 

"Han har ikke bedt meg gi arv til særkullsbarnet sitt etter min død heller. Han sier det er opp til meg. Han har ned andre ord, gitt alt han eier til meg."

 

Syns jeg sier mye om mannen din! virker ikke som han bryr seg om dette barnet!!

[~~DoraDora~~]

Nå svarer jeg ikke mer på dette innlegget. Nå legger jeg meg, for i morra drar jeg og familien min til sol og varme, i syden :-)

[SallyAnn]

Tjohei!

Tydelig at mange har en mening om dette!

Jeg for min del har en sønn fra før (altså særkullsbarn) og nå har jeg og min nye samboer fått et barn sammen. Det er jeg som eier leiligheten og bilen (altså særeie) mens han betaler husleie. Dette p.g.a. at han har mye gammel gjeld som han sliter med.

Hvis jeg skulle falle fra vil altså mine barn arve meg sammen, men ettersom samboeren min har begrensede økonomiske ressurser vil han ikke kunne betale ut arven til sønnen min (som naturlig nok vil flytte til sin far) slik at han kan bo i leiligheten sammen med datteren vår. Jeg har gjeldsforsikring som vil dekke opp lånet på leiligheten, men samtidig har jeg kjøpt en egen forsikring hvor summen tilsvarer det samboeren min må betale for å bli kvitt sin gamle gjeld og kunne bli boende i leiligheten (sånn ca ihvertfall), disse pengene er øremerket samboeren min. På den måten vil jeg tro at begge barna mine ville være godt sikret. Sønnen min har en far som ikke har orden på økonomien så det kunne ikke falle meg inn å frata han arven etter meg, tror ikke det blir stort å arve etter faren og det må han også dele med 2 andre søsken der.

Dette koster selvfølgelig noen hundringser i måneden, men det synes jeg det er verdt.

 

[Motti]

Gidder ikke lese hele tråden. Mannen min opplevde dette. Faren skrev alt på den nye kona, da faren døde arvet mannen min og broren ingenting, rett og slett fordi faren ikke eide noe. Det er ikke snakk om at de får noe når stemoren dør, hun har jo to barn selv, altså mannen min sine halvbrødre. Verken mannen min eller broren hadde forlangt skifte etter farens død. De sliter jo begge med tanker om at faren ikke var glad i dem, noe som er vanskelig å forstå, siden de hadde et godt forhold og omgikk hverandre slik det er vanlig i familier som bryr seg om hverandre. Det var ganske sårt for dem, ja.

[Nordlyspar♥]

Setter dette litt på spissen jeg men:: Så jeg som er særkullsbarn skal altså vente til min stemor dør(noe jeg håper er lenge til).. Min stemor er bare noen år eldre en meg, så da kan jo jeg dø før henne...

 

Det er ikke snakk om at du mister boligen din. Du har rett til å kjøpe ut de andre arvingene.... så gjør heller det, en å frata de all arv de har...

[Nordlyspar♥]

Det første var om stemor sitter i uskiftet bo...

[Winterlady]

Flere som har våknet tidlig her ja .

 

Kjenner noen søsken som opplevde at faren giftet seg på nytt da han var i tenårene, og så da den yngste sønnen var 25 skrev alt over på sin nye kone, slik at barna ikke skulle arve noe. 2 år etterpå ville kona skilles, og hun spankulerte ut av ekteskapet med hytte, gården, bilen mm...! Faren hadde ikke noe å få ved skilsmissen, for han hadde gitt sin kone alt som særeie! Idiotisk spør du meg..

Faren tok livet sitt året etterpå. Og sønnen som jeg kjenner sliter enda med både sorg og skuffelse..

 

Uansett så synes jeg at foreldre som har satt barn til verden ikke skal gjøre kun noen av dem arveløse! Barnet vil ikke arve sin stemor når hun dør, og det er dermed kun dine og hans felles barn som får farsarv. Fullstendig umoralsk spør du meg! Kvalifiserer nesten til å oppleve å bli snytt for alt selv i skilsmisse det synes jeg...

[Winterlady]

Dessuten vil enhver oppegående person isteden velge å sikre sin partner med gjelds- eller livsforsikring, ikke ved å gjøre sine barn arveløse og utsette seg for stor økonomisk risiko!

[Mammaja 120107]

Det var jo en utrolig trist historie. Men jeg tror uavhengig av om du har særkullsbarn eller ikke er det vanskelig å beholde nykjøpt hus om man blir alene. Man har jo lånt penger med tanke på at man var 2 som skulle nedbetale lånet. Det lureste er nok å forsikre seg.

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å frata sarkullsbarn arv, men hvis det er det dere er fast bestemt på, kan dere ikke overfoere en mindre del av fellesverdiene til deg, kun det som trengs for å beholde huset, og iallefall ikke mer enn effekten av det som ellers ville falle fra boet til særkullsbarna.

[Annepålanne]

Hmmm.

Hva skjer når du dør først, og den frie tredjedel er testamentert til særkullsbarnet??? Har faren råd til å sitte med huset da?

[Solbollatilmamma]

Har lest gjennom tråden før, og synes egentlig det er opp til enhver hvordan man vil ordne seg. Selv ville jeg ikke gjort det på denne måten, men mest fordi jeg ikke tror man er så tilregnelig i et samlivsbrudd som man kanskje trodde man skulle være. Hm.. Merkelig setning, noen som forsto hva jeg vil fram til?

 

Tenker dere forresten ofte over hva dere skal arve etter hvem? Hadde man stått friere til å fordele arven etter eget ønske, hadde kanskje ikke noen tydd til slike løsninger. - Er det verre å gjøre barna arveløse som 2åringer enn som 22 eller 32åringer?

[to-store-to-små-en-liten-en]

HI!

Jeg er SJELEGLAD at du ikke er stemor til mitt barn!

For en så egoistisk innstilling har jeg aldri sett!

Hvorfor i herrens navn blir du sammen med noen med barn fra før,om du velger å "grafse" til deg et barns rettmessige arv?!

Og at mannen din lar det være opp til DEG om hans barn eventuelt får noe arv,sier jo litt om hva slags mann han er!

Nei,her har jeg sikret min sønn fra tidligere forhold ved å skrive en livsforsikring bare på han.Jada, han får arv før de andre,men da slipper min mannn å selge huset for å betale han ut!Så da er det et problem mindre!

Jeg er så ondskapsfull at jeg håper dere skiller dere,så kan mannen din sitte der med sjegget i postkassen!

[noche]

woooot?????????????

HVORFOR gjør han dette? Han kan ikke ha tenkt langt!