I dag har vi vært hos advokat...

[Miss Foster]

Så klart ikke 3småkrapyl, det fæle stebarnet sitter jo og venter på at hun skal legge inn årene. Kan jo ikke gi bort penger til noen som ikke en gang har bedt om å bli født vet du, og som allerminst har bedt om å ha nettopp denne ryggløse mannen til far. Da er det godt at det finnes mennsker som Maxiettellerannet som ser subjektivt på saken og lar det dryppe på alle.

[2flottebarn;)]

Fint at dere tenker på at du skal klare å sitte igjen i eget bo. Men det kan gjøres på annen måte også. Da kan dere jo lage hannes livsforsikring så høy at dere klarer å betale ut hans barn, samtidig som dere skriver denne på hverandre. Synes jo mannen din tar en sjans, hva om dere blir skilt? Har dere egen avtale for dette? Eller skal du da sitte igjen med alt?

Er selv samboer med en som har far med ny familie og nye barn, må si jeg hadde syntes det var rart om han gjorde noe slikt. Det er jo som å sette de nyeste barna øverst på hyllen, hmmm...

[2flottebarn;)]

Må bare si at du må ha en mann som virker veldig naiv! Greit nok at han risikerer å gå tomhendt hvis dere skiller lag, men de signalene hans første barn får hvis noe skulle skje er jo helt forferdelige! Bra vi er forskjellige!

[Gjest]

Steike, glad jeg ikke er barn av den dumme mannen din.

[~~DoraDora~~]

NB! Jeg sa ikke at stebarnet mitt er grådig. Jeg sa at det er det samma for meg dersom grådigheten er stor. Det jeg da mente var at dersom noen venter på at en skal dø for å få arv, så er en grådig... da er det samma for meg. Men bare vri og vreng på alt dere.

 

 

Og jeg har heller ikke sagt at jeg lar henne bli arveløs. Les skikkelig før dere hyler ut meningene deres.

 

Det eneste jeg er ute etter er tryggheten om at jeg og barna mine kan fortsette å bo i hjemmet vårt selv om min mann skulle falle i fra.

 

LES DETTE : Vi har faktisk et vennepar som opplevde dette . Han døde, og hun ble enke med fire barn. De hadde nettopp kjøpt seg hus, og hadde en stor egenkapital i dette ( Det var hans egenkapital). På grunn av at hans eks krevde arv til særkullsbarnet hans utbetalt, så måtte venninnen min selge huset for å betale ut barnet. Hun hadde ikke råd til å betale ut dette, uten å selge huset. Hjemmet hennes, og barndomshjemmet til de fire barna.

 

Nå leier hun en leilighet, og de bor trangt. Finnes ikke utleieleiligheter som har rom til alle barna, så de bor trangt. Stebarnet hennes er 18 år til sommeren, og sitter fint i det. Mens halvsøskenene hans har måttet flytte fra sin trygge plattform, og inn i en trang leilighet. Hadde min venninne kunnet sitte i uskifta bo når det gjaldt stebarnet sitt også, så ville de fortsatt hatt hjemmet sitt. ( De hadde ikke råd til en fet forsikring mens mannen levde..)

[~sjiraff~]

Kan jeg spørre hvordan dere har sikret særkullsbarnet? For i utgangspunktet har jo ikke hun krav på noe arv etter deg.

 

Jeg har ikke noe problem med å skjønne det praktiske i dette så lenge særkullsbarnet er sikret på en eller annen måte.

 

MEn hva med mannen din ved et eventuelt samlivsbrudd, har dere tenkt på det?

[~~DoraDora~~]

Mannen min sier at han tar risken på å gå tomhendt ved et eventuelt samlivsbrudd. Jeg ville aldri latt ham gå tomhendt. Dersom jeg ikke har følelser for ham lenger, så er han tross alt mine barns far. ( Jeg vil kunne se barna mine i øynene resten av livet...). Jeg hadde latt ham få halvparten.

 

Og når det gjelder stebarnet mitt, så har jeg skrevet opp at hun arver fra den frie tredelen som arv til henne. Jo eldre jeg blir, desto mer er verdien på huset, så da arver hun mer ved å vente på arv enn å få den utbetalt kjapt. Det vil si at hun arver like stor del som hun ville gjort dersom min mann døde. Forskjellen nå er at hun må vente på arv, som sine halvsøsken her også må. Og den arven vil som sagt være større etter hvert som tiden går, og huset stiger i verdi. ( Kanskje har jeg fått meg hytte og mer av verdi når den dagen kommer, og da drypper det som sagt enda mer på henne).

[~sjiraff~]

Da synes jeg at dere har gjort et fornuftig valg )

 

Så får bare mannen krysse fingrene for at du ikke blir en bitch ved ett brudd.. hehe

 

)

[Twintipp og himmelblå]

Fy fader, mannen din er ikke særlig lur... At det går an å bli så korttenkt da.

Skjønner at du vil sikre deg, men det kunne dere enklere gjort med forsikringer.

[~~DoraDora~~]

Har sagt til han at han kan stole på å få halvparten, bare han ikke er utro. Da blir jeg ei BITCH hehe (Da hadde sikkert barna støttet meg i det også)

 

 

 

[trollmor & trollungene]

Hm, er det ikke sånn at alle barn har krav på farsarv/morsarv???? Man kan vel ikke med loven på sin side frata et barn sin rettmessige arv?! Trodde det var lovpålagt at en viss prosent skal deles likt mellom barna og ektefelle....

 

Men det du sier er altså at dette barnet mister sin farsarv slik at dere kan beholde hus etc ved eventuelt dødsfall...

Hva med å tegne gjeldsforsikring og livsforsikring som kan sikre deg så kan barna få sin rettmessige arv?

 

Lurer også på om mannen din har tenkt på hvordan hans hverdag kan bli ved ved et brudd. Da står han jo på bar bakke og må begynne forfra igjen...

 

 

[~sjiraff~]

Så lenge far ikke eier noe så er det jo heller ikke noe å arve. De har jo sikret særkullsbarnet vet at hun arver hennes frie tredjedel.

[~~DoraDora~~]

m@mm@n til victor... les alle svarene oppover du, så finner du kanskje svar på det du spør om ;-)

[trollmor & trollungene]

Ja, så det etter at jeg hadde skrevet. Hehe

[Pysa]

Barnet har krav på arv, ja. Men mannen kan gi bort alt han eier mens han lever, så det ikke er noe arv igjen. Jeg ville løst dette ved forsikringer. At HI "har skrevet opp" at mannens datter skal arve faren når hun selv dør, betyr ingenting juridisk.

[~sjiraff~]

Når sluttet et testamente å ha juridisk betydning?

[Gjest]

Jeg kjenner også noen som har gjordt det slik som dere. Jeg er skilsmissebarn selv og hadde min far gjordt noe slik, ville jeg aldri ha hatt kontakt med ham igjen. Dette kan ikke forsvares med noen som helst argumenter. En måte å løse dette på er tegne private livsforsikringer som går til partneren ved evt dødsfall. Uansett så er det jo ikke mye særkullsbarnet arver, skal vel noe til å mått flytte fra hus og grunn pga det. Først deles jo farens arv i 2 en til deg og en til barna, og særkullsbarnet får jo kun sin del av den arven.

 

Nei, dette er uklokt og samvittighetssløst!

[Pysa]

hvis det er et testamente, er det jo greit, så lenge det er riktig satt opp. men utfra innlegget lenger opp, kom det ikke frem at det var i testamentet det sto.

[~~DoraDora~~]

Det er særeie og i tillegg testamente vi har skrevet i dag.

[Northernlights]

Har dere tenkt å si dette til barnet hans, eller vente til evt det blir aktuelt?

Litt av et sjokk,om man får dette slengt i seg ved dødsfall...

 

 

[Gjest]

et testamente kan endres så ofte man bare orker, så jeg anser dette likevel å være et overtramp fra en far mot sin datter.

 

Datteren hans er prisgitt lunene til en stemor som når som helst kan ombestemme seg - også etter farens død. Så uansett hvordan man snur og vender på dette har faren gjort sin datter arveløs, støtt henne fra seg og sett bort fra det ansvaret han som far burde ha for ALLE sine barn.

 

For en edel type.

 

[Gjest]

Heldigvis vil det være mulig for barnet å forfølge testamentet juridisk dersom denne vil. Det vil jo være særdeles merkeslig dersom en far gjennom et langt arbeidsliv ikke har opparbeidet seg noen eiendeler. Da kan jo barnet bestride testamentet på dette grunnlaget!

Fy! Fy! Er alt jeg har å si til dette her. Skam dere!

[~~DoraDora~~]

Hun vet det, og reagerer ikke på det i det hele tatt. ( Hun er snart 16 år), men moren ble visst ganske sur og bitter da hun fikk høre det av noen andre.Så hun ble det et sjokk for sikkert. Men henne angår det ikke i det hele tatt, så det bryr vi oss null om.

 

 

Er du mor til et særkullsbarn kanskje NORTHERNLIGHTS? Mor til et barn som kunne krevd farsarv fra sin stemor, dersom barnets far døde før stemor? Ville du da latt stemor sitte i uskifta bo dersom faren til særkullsbarnet ditt døde nå?

 

[Gjest]

her ser jeg grunne til problemet ditt, tror jeg (sitat:):

 

"Mor til et barn som kunne krevd farsarv fra sin stemor..."

 

Vel. Farsarven kreves fra FAR, ikke fra stemor. At du anser alt din mann eier som sitt, og hans datters rettmessige krav på arv som tyveri fra deg, sier vel mer om deg enn om problematikken rundt mine dine og våre barn.

[Gjest]

Hvorfor tegner der ikke forsikring som sikrer den gjenlevende økonomisk uten at særkullsbarnet blir gjordt arveløs?