I dag har vi vært hos advokat...

[~~DoraDora~~]

For å sette hus, alt innbo og bil over som særeie til meg.

 

Mannen min har ett særkullsbarn, og han er livredd for at dersom det skulle skje ham noe, slik at han faller bort, så kan hun kreve arv utbetalt med en gang. Det kan bety at jeg og våre barn ikke kan fortsette å bo i huset vårt, som vi to sammen har bygd opp. Ikke bare mister vi en mann/far, men vi mister hjemmet vårt. Barndomshjemmet til fellesbarna våre.

 

 

Flere og flere advokater sier at de anbefaler at de med særkullsbarn, tenker over dette med å sikre sine partnere og barn som bor hos dem, slik at de kan sitte trygge i hjemmet dersom det skulle skje at de faller i fra. Så lenge loven er slik at særkullsbarn har rett på arv med en gang, og steforeldre ikke kan sitte i uskiftet bo bør en sikre de mot dette.

 

Flere som har gjort dette?

[ana baroma]

... og samtidig fratar du særkullsbarna rett på farsarven sin...

Det er greit å sikre seg, men da må man jo nesten få ordnet det sånn at særkullsbarna får sin farsarv i fremtiden da?

Vi har ordnet oss på annet vis, men min mann har sikret begge ungene sine og meg om han mot formodning skulle falle fra.

[~sjiraff~]

Jeg har ingen problemer med å skjønnet at det gjøres slik med tanke på deres fremtid hvis barnefar skulle falle fra. Men det er jo flere sprøsmål som må tas hensyn til. Hva om det blir et brudd mellom deg og barnefar, så står alle verdiene som ditt særeie.. Da sitter din samboer/mann utrolig dårlig i det.. Samtidig som hun over nevner hva gjøres for å sikre særkullsbarnets arv?

[nickoline og supermann]

Din mann må jammen være sikker på at det blir dere forever.........det må være en deilig tanke!

 

Jeg synes likevel det var noe merkelig å nekte barnet arven etter sin far.......Men den saken har jo ikke jeg noe med!

[Vipsenmamma]

Og når passer det at hun arver faren sin da? Når du bestemmer deg for det?

 

Hun vil jo også miste faren sin - hun er like mye hans barn som deres felles barn.

 

Jeg synes dere har handlet råttent mot henne.

[Miss Foster]

Signerer de andre her.

 

Utrolig egoistisk tenkt, og hva tror du det særkullsbarnet føler/vil føle angående dette?

 

 

[Gjest]

Det kan virke som om din mann er litt av en drittsekk når han tar all arv ffra særkullsbarnet sitt på en slik måte. Det å bli gjort arveløs er vel fortsatt grunn nok til familiefeider/splittelse?

[Gjest]

Glad jeg ikke er gift med din mann.

 

Må da være forferdelig å vite at han glatt ville avskrevet dere felles barn dersom han skulle få ny familie i framtiden?

 

Hadde jeg overhode ikke akseptert i alle fall.

[~~DoraDora~~]

Vi får håpe at lovene rundt dette endres, så unngår en å måtte ta saken i egne hender.

 

Når steforeldre kan sitte i uskifta bo, så slipper man å løse problemet selv.

 

.. og om stebarnet mitt arver etter min død, har jeg ikke nevnt her, så hvordan kan dere dømme dette nedenom og hjem uten å ha peiling?

 

 

Det viktigste for meg og min mann er å sikre meg og våre barn et hjem. Særkullsbarnet har et hjem (Som mannen min også er med og betaler litt på, gjennom bidrag). Så hun er trygg i sitt barndomshjem hun også.

[Zupermam]

hvorfor ikke gifte dere ? Da sitter du i uskiftet bo automatisk til du falle fra,... ikke?

[~~DoraDora~~]

Er gift, men samme lov gjelder da også...

[Gjest]

Utrolig vanskelig debatt. Jeg er det såkalte særkullsbarnet og faren min har gjort som dere. Ganske fantastisk å føle seg så elsket at jeg faktisk er gjort arveløs. Jeg hadde aldri krevd skifte slik at de måtte selge barndomshjemmet til søsknene mine...men nå slipper de jo å teste mine etiske følelser.

 

Nå vet ikke jeg hvor mye bidrag mannen din betaler, men med det et barn faktisk koster pr mnd må det være en ganske bra sum hvis du påstår at han betaler for hjemmet til xen.

 

Ja det er en god grun til at jeg ønsker at mannen min skal sterilisere seg. Så slipper ungene å bli behandlet som en plagsom vorte i fremtiden.

[Miss Foster]

Så du synes ikke det er noe problem at særkullsbarnet skal arve sin far etter at du er død? Det kan jo gå mange år etter at faren er død før du oxo legger inn årene.

 

Det riktige er jo at dette barnet oxo arver sin far når faren er død, og ikke når en person som ikke har noen betydning for dette barnet dør. For jeg går ut ifra at du ikke har mye kontakt med dette barnet - det virker ihvertfall ikke sånn.

 

For mange stemødre (de som har god kontakt med det du kaller særkullsbarna) kaller disse ungene nemlig for bonusbarn.

 

Kanskje du skulle starte der - gå inn i deg selv og virkelig se hvilke signaler du nå gir dette barnet?

 

Skammelig at det finnes oppegående mennesker som tenker som det du og din mann her har gjort.

[Zupermam]

Du har vel krav på å sitte i uskiftet bo til du faller i fra?

[Northernlights]

Hm...

Synes det er feil å sette et barn over et annet,jeg. Da må man iallefall forsikre seg om at det barnet ikke faller mellom to stoler også.

 

Jeg kjenner meget godt en mann og dame som gjorde som du.

De sikret de to døttrene HUN hadde, sånn at sønnen han hadde fra før ikke skulle ha noe.

Jeg så alt dette på veldig nært hold. De sa til de to døttrene at hvis noe skjedde med dem, måtte de kontakte den og den advokaten, for ALT skulle gå til jentene. Gutten hadde ikke rett på noe.

 

Ikke mange år ettert,omkom denne gutten i en mopedulykke. Han ble 16 år gammel.

 

Da var det noen som satt igjen med en meget flau smak i munnen......

[~~DoraDora~~]

Det er ikke snakk om å ikke være glad i barnet eller noe i den duren. Som voksen forstår du vel det?

 

Det er snakk om å sikre den andre parten som har vært med å bygd opp det man har, og barna en har full forsørgerplikt for.

 

 

Når det gjelder bidrag, så vet jo alle at det skal være med og gi barnet et hjem , mat, klær og nødvendige ting. ( Jeg sa ikke at bidraget hans alene betaler ned på det huset)

 

 

Men uansett hva dere mener om dette, så betyr det ingenting for oss. Jeg bare lurer på om andre i samme situasjon også har tenkt på å sikre den gjenlevende og fellesbarna. - Nå tør vel ingen stå frem og si de har gjort det, for noen av dere vrir og vrenger jo på alt uansett. Men noen har kanskje fått noe å tenke på nå :-)

[Zupermam]

fant info:

 

Hvis den som dør først har barn med andre enn gjenlevende ektefelle (særkullsbarn), kan disse barna kreve å få sin arv etter den som dør først når vedkommende dør. Lovens system er at den som lever lengst, ikke har rett til å sitte i uskifte overfor førstavdødes særkullsbarn med mindre de gir sitt samtykke. Et slikt samtykke kan gis som et forhåndssamtykke, altså som en del av et planlagt oppgjør i god tid før den første av ektefellene faller fra. Det kan også gis i forbindelse med at man diskuterer skifte/uskifte straks etter at den første dør.

 

 

hmm. det gjelder her i gården også.... det er ikke snakk om å nekte noen en arv, men man kan ikke bare betale ut arv sånn midt i livet heller. Jeg forstår hva du mener HI.

[Gjest]

Jeg har så absolutt fått noe å tenke på. Jeg håper mer inderlig enn aldri før at verken jeg eller min kjære får flere barn dersom det skulle bli slutt mellom oss - og jeg håper at de følelsene vi har for barna våre ikke endrer seg dersom vi skulle møte noen nye.

 

Det må da finne andre måter å løse dette på som ikke innebærer å avskrive sitt eget barn fullstendig.

 

Jeg sier igjen: at du kan oppfatte dette som omsorgsfullt er for meg et mysterium, jeg hadde blitt bekymret desom min mann var villig til å gjøre dette mot sitt barn. For hva tilsier at noe ville vært annerledes dersom det hadde vært VÅRT barn det var snakk om etter et evt. brudd?

 

*riste på hodet*

[~~DoraDora~~]

Ingen av fellesbarna får arv rett etter farens eventuelle død heller. De må også vente til jeg legger inn årene.

 

 

Forskjellen vil ikke være annet enn at noen barn venter arv etter at jeg har lagt inn årene , mens ett barn venter PÅ at jeg skal legge inn årene. Samma for meg dersom grådigheten er så stor.

[Miss Foster]

Og hvordan kan du si at særkullsbarnet venter PÅ at du skal legge inn årene? Har h^n sagt det til deg eller?

 

Og angående grådighet - må vel si at den grådige her er du og ingen andre.

 

Men som andre oxo her nevner, jeg hadde vært mektig bekymret hvis min mann hadde avskrevet mine 2 bonusbarn på den måten. For det sier jo faktisk mye om farsfølelsen og farskjærligheten denne har til sine barn. Og takke meg til en som behandler sine barn slik - er ikke verdt kulepenna han har brukt til å signere de dokumentene.

[M&K+Påsan <3]

Hun sier jo ikke at hans barn ikke får noe, men hun må vente, som

resten av barna må gjøre. Om faren dør, vil jenta fortsette å få barne

bidrag. Selvfølgelig vil tapet bli stort, men blir det noe mindre om hun

arver da, eller når denne " stemoren " dør ? Jeg vet ikke hva slags

forhold dere har til denne jenta? Vi har heller ikke noe med det, men

får alt vi vet så er vel jenta klar over det ? Hun mister ikke arven sin ,

hun må bare vente til stemoren også dør. Da vil hun og stesøskene

arvet alt etter begge. Han har tre barn å ta hensyn til, ikke bare det

ene fra tidligere forhold. Jeg tviler også på at om denne jenta skulle

trenge noe, ville stemora stille opp om faren er vekk. Mener dere altså

at faren skal gi datra fra tidligere forhold arvet alt? Så skal kona og

hans 2 andre barn sitte husløse uten noe? Jeg skjønner at det høres

" slemt " ut, men jeg mener det ikke er det. Høres bare litt for direkte ut.

[Hva skjer'a?♂]

Vi har løst dette med at vi har gjeldsforsikring som gjør oss istand til å skifte og betale ut all arv til særkullsbarna, litt dyrt men verdt det:)

[Northernlights]

tøffelhelten; det er nok det aller mest fornuftige i sånne saker.

 

Ingen som har garantier hvem som dør først osv...men å fullstendig sette kroken på døra for barna som var født først,det er rett og slett umoralsk...

[~~DoraDora~~]

Mannen min arver meg dersom jeg dør først, og han vil sitte i uskiftet bo ti han faller fra selv.

 

Han har ikke bedt meg gi arv til særkullsbarnet sitt etter min død heller. Han sier det er opp til meg. Han har ned andre ord, gitt alt han eier til meg.

 

Hans mening om dette er at han lever ikke for å gi barna arv. Ikke jobber han for at barna skal bli rikere etter hans død heller. Det eneste han vil er å sikre oss et hjem. Barna til de er voksne og klarer seg selv, og meg til jeg dør.

 

Og dersom vi skilles vet han at han kan risikere å gå tomhendt. Den risken tar han, sier han.

 

 

 

[~~DoraDora~~]

Alt er ordnet skikkelig med advokat og vitner tilstede.

 

Mannen min er vanlig arving etter meg, men kan sitte i uskifta bo. han står fritt til å disponere arven som han vil etter meg. ( Men jeg vet at han tar vare på det...stoler på ham)

 

 

Når det gjelder meg, så har vi alle en fridel som vi kan gi i arv til hvem man vil ( Den frie tredel heter den). Og ellers så kan man jo gjøre hva man vil med ens eiendeler så lenge en er i live vet dere. Så når jeg en dag har grei økonomi, kan jeg la godene DRYPPE PÅ DE JEG VIL.