Vil så gjerne være glad!

[Nurk i magen!]

Jeg er gravid i uke 20 nå, og magen har begynt å strutte litt. Har alltid ønsket meg barn, og har periodevis vært helt babygal, blitt kjempeglad bare jeg har sett en baby på tv og sånn... Men nå når jeg endelig har blitt gravid er jeg ikke glad, jeg er ikke trist eller sint for at jeg er gravid, jeg er heller helt likegyldig.

 

Når folk sier "Å! Så flott!" og "Så spennende at du er gravid!", jatter jeg med, tvinger meg selv til å smile, og er enig i det de sier. Men egentlig føler jeg ikke at det angår meg. Jeg føler meg ikke gravid, kjenner ingenting til barnet, og føler meg ellers ganske som vanlig.

 

Jeg har hørt hjertet, og vært på ultralyd, men hjertet er jo bare en lyd i en maskin, og bildene av babyen er bare bilder på en skjerm, det kunne vært hvilken som helst baby! Jeg føler ikke at noe av dette har noe som helst med MEG å gjøre.

 

Jeg klarer ikke å skjønne at jeg faktisk har et lite barn i magen min. Det er virkelig frustrerende! Og så blir jeg så trist og lei for at jeg ikke er glad! Ond sirkel... Har så lyst å si til folk "Jeg er gravid!", og smile og være sprudlende, og virkelig MENE det!

 

Er det hjelp å få for sånne som meg?

 

[Anonym bruker]

Det er jo ikke alltid at det blir som man har tenkt seg. Vet mange som har opplevd dette. Lykkefølelsen kommer ikke før lenge etterpå. Fortvil ikke. Du er jo ikke alene. Ta kontakt med helsestasjonen og be om å få støttesamtaler med jordmor eller psykiatrisk sykepleier i kommunen. Kan være lurt å dele tankene med noen, og få noen råd... Kan også anbefale boka "Lykketyven". Husker ikke fortatteren.