Sliter veldig...trenger råd

[Tigerlilly]

Trenger desperat råd..angående samboeren

 

jeg og barnefaren til nr 2 bor hos svigers. Flytter inn i ny leilighet i feb.

Er sykemeldt 100% pga bekkenet.

Altså bor jeg hos svigers uten privatliv og en samboer som ikke gir meg oppmerksomhet eller kos...Han kommer hjem fra jobb og legger seg på sofaen for å sove eller se fotball.

Imens jeg trygler om å få litt oppmerksomhet og forteller hvor mye jeg trenger han under svangerskapet.. Gråter mye.. føler meg ensom.

Han sier det blir bedre når vi flytter for oss selv..

Men skal jeg vente og se om det blir bedre? eller gå tilbake til alenemortilværelsen? kan jeg skylde på meg og hormonene?

 

[nr.4 på vei]

Så vanskelig. Hadde det akkurat slik med min første samboer når vi ventet barn. Førte til at vi holdt sammen til barnet var 6 mnd uten at vi så mye som tok på hverandre. Han var aldri hjemme. Vi bodde da hos mine foreldre, så jeg klarte meg fint. Situasjonen din er nesten ikke til å holde ut, men tenk på at det ikke er lenge til februar. Syns du skal prøve å holde ut til da, så får du se om det forandrer seg. Men gi han beskjed om hvordan du føler det hele tiden, slik at han kan ha en mulighet til å forandre på ting. Si til han hva du tenker om at du vil flytte. Da burde det ringeen bjelle. Jeg sa ingenting og lot det bare gå sin gang. Prøv å snakk med han om det. Kan du ikke ordne slik at dere to kan finne på noe alene da!? Uten svigers og barn. Kan hende han også trenger litt oppmerksomhet. Noen ganger kan det være lettere for oss å gjøre noe enn de. De syns livet er fint om de kan få gjøre som det passer dem hele tiden. Du får sette han i sving. Inkludere han så mye som mulig. Om han vil eller ikke;)

 

Vet ikke om dette hjalp deg så mye, men syns ikke du skal gi opp helt enda. Alenemortilværelsen er vel ikke så stas!? Vet alt om det jeg.

Lykke til... Trenger du å snakke mer så send meg en personlig melding da vel. Kan hende det hjelper å lette litt på trykket;)

[Tigerlilly]

tusen takk for at du du svarte på innlegget mitt..

Det er godt å vite at andre har hatt det på samme måten som meg..

 

Jeg har hele veien prøvd å fortelle han om hvordan jeg har det og hva jeg trenger.. En av grunnene til at han fikk meg til å selge boligen min og flytte inn til han og foreldrene slik at han kunne gi meg mer oppmerksomhet og avlastning.Dessverre har jeg ikke merket noe forskjell.

Hva hjelper det når han ikke vil finne på noe sammen med meg og viser at han ikke setter pris på at jeg vil gå gjennom ild og vann for barnet vårt og forholdet..

[nr.4 på vei]

Så dårlig gjort å love deg oppmerksomhet og alt du trenger. Hadde vel vært bedre om han flyttet inn i leiligheten din da. Høres ut som han ikke helt vil gi slipp på mamman sin da. Hvordan er forholdet mellom de da? Duller og ordner hun for han eller? Høres ut som han har fått det akkurat som han vil. Deg og mamman hans på samme sted. Han må jo bare bli voksen.

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du forteller. At han ikke vil være sammen med deg. Hadde det akkurat på samme måte. Prøvde alt. Om vi skulle gå ut å spise og kose oss. Bare gå på kino, men det var som å snakke til en vegg.

Skjønner utrolig godt at du har lyst til å gi opp. Kan ikke fatte at de ikke skjønner hva som skjer. Gutter er noen rare dyr, men alle er heldigvis ikke slik da.

Du må jo nesten stille han et ultimatum da. Han får bevise at han er glad i deg før dere flytter sammen. Har det kommet så langt er det vanskeligere å gå tilbake.

Har du fortalt han at du vurderer å flytte for deg selv?

[Anonym bruker]

For en dust. Gå fra han, han fortjener deg ikke!!