Er det mye "touching" på første kontroll?

[Gjest]

Er i 8. uke nå, men har ikke vært til lege eller noen ting, men må nok manne meg opp og ringe snart!

Men jeg er ikke så stor på at legen skal måle meg og ta på meg osv, og vil gjerne vite hva jeg går til! Har ikke noe direkte problem med vekta, annet enn det som er inni hodet mitt. Jeg er veldig usikker på om jeg vil ha med samboer, selv om han selvsagt vet hvordan jeg ser ut uten klær. Men det blir liksom noe annet å stå som en forsøkskanin foran legen mens han klemmer og vurderer.

Det er vel ikke sånn det foregår??? Da vil jeg ihvertfall gå alene, og synes det er litt synd å nekte samboern å få være med....

[Gjest]

Ingen avkledning til meg i alle fall, han lyttet på lunger og hjerte (altså mitt hjerte og mine lunger) og klemte litt på magen for å kjenne på livmora, så jeg måtte brette opp genseren i et par øyeblikk, men ellers helt greit. (går jo an å ha en singlet under om du ikke vil stå der med bare bh'n synlig) Jeg ble veid med klærne på, måtte bare av med skoene, og samme med lengdemål osv.

 

Ta med samboeren din du, det går nok så fint atte Og så er det jo lov å si i fra til legen om at du vil kles av minst mulig også!

[Ophelia & Jr.]

Min lege var ikke i nærheten av å ta på meg i det hele tatt! Var inne på laboratoriet og tok blodprøve. Det var det jeg hadde av menneskelig kontakt. Høyden fortalte jeg selv, jeg gikk selv på vekta (med sko og alle klærne på) og jeg fortalte selv hva vekta sa. Så i teorien kunne jeg ha funnet på hvor mye jeg ville veie...

 

Lykke til! Det kommer helt sikkert til å gå kjempebra!

[2 fine små]

Tror de er veldig bevisste paa dette, og tar hensyn og kjenner hva som er greit. Det er jo en veldig privat greie aa vaere gravid, og husker med foerstemann at jeg foelte kroppen min var ENDA mer tempel paa en maate, hehe.....det var ikke snakk om at noen skulle faa roere meg hverken her eller der. =o) Men saa blir man kjent da, og saa maa man jo, og saa gikk det seg til og braatt var det greit med innvendige og utvendige UL og med kjenning baade her og der. Hadde setebarn (som jeg foedte helt greit i planlagt setefoedsel) som legen ogsaa forsoekte aa snu (!) to ganger, fra utsiden. Foerste gangan glemte han aa si fra, men vi kjente jo hverandre godt da, men jeg skvatt til og fikk liksom ikke konsentrert meg. Barnet snudde seg ikke. Andre gangen forberedet han meg godt og selv om han ikke klarte aa snu barnet, klarte jeg aa staa i det og slappet godt av, saa godt at legen sa "hjelpe meg, skal du ikke snart si det er nok? =o))

 

Saa kom foedselen og da er man jo paa sitt mest private og alt skjer, hehe.... Kjoep dere boka til Anne Lindmo og Helle Vagland, "Heie Mamma", der settes ting fint ord paa - om ting som ingen snakker om, som at man f.eks. kanskje baesjer littegrann under foedsel....... =o))) Hvem i helsike visste deeeeet da, selv om det jo er litt logisk......

 

Saa lykke til jenter, det er bare aa ta et skritt av gangen, var til tidlig UL uke 5 og kjente at jeg ikke likte aa gaa opp i gyn stolen. Saa selv om jeg var superbarsk etter foerste foedsel, saa er jeg heeelt tilbake naa, med nestemann og maa liksom ta det steg for steg igjen, hehehe..... lenge leve forfengeligheten.

 

Klem fra meg =o)

[It's all about me]

De eneste gangene noen er nær deg er når de setter på blodtrykksmåleren og tar blodprøve......men ikke samtidig da, he he he.

[Gjest]

Å si ikke det... Da jeg hadde førstegangskontroll (i forrige uke) fikk jeg beskjed av legen om at det er obligatorisk med underlivsundersøkelse, særlig for de av oss som er 25 eller eldre. Så jeg måtte av med buska og undertøy, opp på benken i "kvinnens utgangsposisjon" og la legen gjøre det han mente var så viktig. Jeg hadde på forhånd fått info herfra (bim) om at man ikke lenger trengte å gå igjennom en underlivsundersøkelse ift graviditet, så jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt. Det gikk jo selvsagt bra, men det var jo litt ubehagelig når legen skulle kjenne på livmora mi. En finger i hvert hull for å kjenne på den =/

 

Jeg mener ikke at HI nødvendigvis må ha en underlivsundersøkelse selv om jeg måtte det, men det er greit å være forberedt på at det kan skje. Bedre å være føre var enn etter snar =)

[mollapus]

Jeg skal til min første time no tirsdag.. MEN, fra mitt forje svangerskap.. Sønnen min er no 3.5 år da..

 

Da måtte jeg også ta en undelivsundersøkelse. Jeg var da 23 år.. Og han kunne da kjenne livmoren og annta hvor langt jeg var på vei. Jeg syns det var greit å få sjekket det jeg da.. Men er da veldig glad ikke gubben var med. For da hadde nok jeg syns det var ekkelt.

 

Men hva med å ha en avtale med samboer? At han kan være med til jordmoren.. og ikke legen? Det som skjer hos jordmoren er å høre etter hjertet og måle magen, da bretter man bare opp til bh`n .. Og man ligger.. Og vekten gikk jeg da på uten sko men med klær.. Og sist var jeg veldig STOR.. Men det er ikke noe å bry seg om.. Det viktigste er at barne har det bra..

 

Du kan no si at legen gjør underlivsundersøkelse til samboeren din.. og at jordmoren gjør ting mer forbehold barnet.. Kanskje han skjønner

 

Lykke til..

[2 fine små]

Vi gaar begge to til UL vi da, men er jo blitt noe herdet etter en foedsel osv. Meg jeg tror mannen min kikker litt bort naar innvendig UL utstyret "skal inn" hehe...... Men han vil gjerne se paa skjermen, saa da er han tilbake igjen.

 

Skal til innvendig UL mandag, og faar dag vite om jeg er 7, 8 eller 9 uker. Utrolig spennende og jeg gleder meg. Ikke minst faa vite om alt er i orden. Et barn og fire mistet foer utgangen av uke 5 (altsaa mest sannsynlig noe i veien med spiren, ikke oss) saa vi er spent ja. Ingen bloedninger og bare masse symptomer, saa er ultraspent, for aa si det mildt. Og mage.....saa her boer det vaere noe for aa si det saannnn..... Jeg liker ogsaa aa vite hva som skjer, og synes der veier opp for at man maa "blottstille" seg litt. Lykke til jenter! Spennende tider for mange naa. =o)@=

[En snupp - og en knert i magen]

Jeg skal på første kontroll på tirsdag, og vet at det skal tas underlivsundersøkelse. Jeg er enig med mollapus i at det er greit å få sjekket hvor langt jeg er på vei, egentlig er jeg ganske sikker på det, men da får jeg også bekreftelse fra legen på at alt vokser som det skal. Det kan være betryggende når man ikke skal på UL før i uke 18 eller der omkring - synes jeg da.

 

Sambo skal være med, men vi har avtalt at ved gu så enten sitter han bak skjermbrettet eller så går han ut. Det gjør han som han vil med, men kjenner jeg legen min rett (det er en dame) så vil hun nok ha ham ut akkurat de minuttene

 

Må si jeg gru-gleder meg til tirsdag, det blir forhåpentligvis en flott og spennende opplevelse.

 

Lykke til alle dere andre i samme situasjon!

[Tott76]

Hei!

Jeg har lest at man kan veie seg hjemme hvis man vil, så slipper man gjøre det hos legen. Legen bør være forståelsesfull på dette.

Samtidig er dette tiden for å fokusere på barnet og ikke andre ting :-) Vet det er vanskelig, men jippi, du skal ha barn!

[Venter på bitteliten]

Det er IKKE obligatorisk med underlivsundersøkelse ved graviditet (ifølge de nye retningslinjene for svangerskapskontroll som kom i 2005). Forstår ikke helt hva din lege tuller med, Rose-of-ice... Muligens er han av den gamle skolen, for tidligere var GU obligatorisk. Men altså ikke nå lenger.

 

Nå kan det jo godt hende din lege mener det er lenge siden du tok celleprøve (det skal jo ikke gå mer enn tre år i mellom) eller at det er grunn til å ta en klamydiatest og derfor foretar en GU. Men er celleprøve og klamydiatest unødvendig, så er også GU unødvendig. Og hvis du selv vet hvor langt du er på vei, så trenger ikke legen kjenne på livmora di. UL er dessuten et mye bedre instrument til å fastslå hvor langt du er på vei (og om spiren har det bra), enn legens fingre. ;-)

 

Det jeg mener å si til deg HI, er at det trenger ikke være masse ”touching”, med mindre du selv synes det er ok. Det er jo din kropp og legen kan selvfølgelig ikke gjøre noe du ikke synes er greit! :-)