liten men sterk

[darkgirl88]

Lliten men sterk!

 

jeg var nesten 7 mnd på vei da det hele begynte.

jeg skulle passe min lille bror på 13år, mens mamma og pappa og di andre små søskene mine var på ferie. jeg hadde vært flink til å følge opp til jordmor og tatt det ganske rolig tidlerige i svangerskapet.. men det er ikke like lett å passe en lillebror som har stort sinne. så var ofte vi var i totten på hværandre, men ble som regel enige til slutt. men d kom en dag da han ble så sint at han stakk av, å da ble jeg selvfølgelig sint og stresset og urolig. det var da symtomene kom. bestevenninen min kom på besøk, for jeg fortalte at jeg var i ganske dårlig form, da hun kom sa hun til meg at jeg skulle ringe legen vakta med en gang, får hun så med en gang at jeg ikke var helt bra, så jeg dro til legen, men han fant ut at det ikke var noe i veien, jeg fikk ikke til å ta urinprøve, så vist jeg bekymret meg måtte jeg dra neste dag til lege å få det sjekket ut. så dagen etterpå dro jeg til bestemoren min å skulle spise middag, da fortalte jeg at jeg hadde vært til legen dagen før og jeg var håven i føttene og snånt, å spurte hun om råd. hun mente på at d ikke var noen ting, men var greit å dra til legen og få det bekreftet, så jeg dro til legen igjen. da han hadde fått urin prøven, fikk jeg bedsked om å sitte i ro for han skulle ringe sykehuset. da ble jeg redd, skjønte ingen ting, men etter en stund kom han tilbake å sa at jeg måtte på sykehuset for en sjekk, å jeg skulle bare være dær 1-2 dager, så trengte ikke å pakke med meg så mye. så jeg ringte bestevenninen min og fortalte det til hun, så hun og kjæresten kjørte meg på sykehuset. da jeg kom dit ble jeg tatt mange blodprøver av og mått pisse på noen sonn bekken greier(potte lignene ting). og etter ett døgn fikk jeg vite at jeg hadde kraftig svangerskapsforgiftning. jeg viste ikke va d betydde, men tenkte at d sikkert ikke var bra.. så senere den dagen kom di inn og snakket med meg om muligens keisersnitt dagen etterpå, men di måtte vurdere det etter hvor kraftig. og fikk snakke med prematuren og fått sett hvordan det så ut dær nede. dagen gikk og jeg hørte ikke mer om det keisersnittet, så la meg rolig ned å ventet på neste dag. jeg ble vekt i 9 tiden da en sykesøster kom inn å spurte om jeg hadde spist, men d hadde jeg ikke.. å d va jo bra! fordi jeg skulle nemelig på operasjonsbordet kl10.30. så jeg ringte mamma og dem og bestevenninen min og min nåværende type og fortalte nyheten. så kl 10 kom di da inn til meg og gjore meg klar for operasjonen, og ble trillet opp til operasjonssalen dær jeg fikk på meg grønn lue og "jakke". jeg kom inn i ett veldig stort lyst rom og ble lagt på bordet, di små snakket til meg og sa at alt kom til å bli kjempe bra:) så kom legen inn for å sette spril i ryggen min(bedøvelse) som di plagdes lenge med, og når di hadde fått det til og den virket, tok di da keisersnittet. kl 11.45 fikk jeg se min nydelige sønn og fikk en klem før di førte han bort, sekunder etter fikk jeg vit at han var både sterk og frisk, til min store lettelse, å små gråt litt.

etter operasjon ble jeg lagt in på intensiven til jeg var kommet meg noen timer etterpå da ble jeg trillet ned på barselen.og der etter ned på prematuren får å få sse sønnen min. han var ikke mer enn 1398gram og 40cm lang. han lå i kuvøse i ca 14dager etter, mens jeg vandrett mellom barsel og intensiv pga blod trykket mitt over hode ikke var stabilt. så hadde enorme hodesmerter. men alt gikk bra til slutt. han er nå 1år=)