Blir så frustrert og redd.. ang foreldrerett..

[<3MarsMiraklet<3]

Hei... er fortvilet og trenger noen svar her....

sendte idag mld til bf og spurte om han fortsatt ikke ville ha noen kontakt med barnet når det ble født, fikk bare ett enkelt nei til svar.. så begynte han å spørre om jeg hadde fortalt noen at han var faren, og jeg sa ja.. Da var jeg jo verdens største hurpe, han ville ikke ha noe med denne ungen og gjøre og dette var noe jeg hadde tvunget på han.. han klarte også å si at det kom til å bli ett helvete for han resten av livet.. skal sitere ett par av mld her..

 

"Du skulle ha skrevet ukjent, da hadde du hvertfall vist deg voksen nok til å ta hensyn til meg og mitt ønske! Nå får jeg ett helvete framover pga dette istedet, og det var det jeg gjorde alt jeg kunne for å unngå"

 

"jeg syns faktisk du har håndtert dette på den eneste måten hvor jeg ikke har hatt noe jeg kunnesagt, så så du kan da ikke bli overrasket over at jeg ikke liker det du har gjort? hadde vært enkelt for deg å si at faren var ukjent, når du vet at han aldri mer vil ha noe med hverken deg eller barnet og gjøre?men nå ender du bare opp med å ødelegge for meg, og skape mye problemer for meg resten av livet. det synes jeg ærligtalt ikke jeg har fortjent, synes du?"

 

Og den siste da : "sålenge du har tvunget meg inn i dette, så kanskje jeg bare skal søke om full foreldrerett med en gang og sørge for at du ikke får noe glede av dette i det hele tatt? er snart så jeg vurderer der sålenge du ikke tar det minste lille hensyn til meg i det hele tatt!!!"

 

Det eneste jeg har gjort er å oppgi han som far, Noe jeg mener er helt riktig siden han faktisk var med på dette han også, og jeg vil ikke at mitt barn skal ha "far ukjent" stående på sine papirer resten av livet.. Men nei, jeg har liksom gjort alt feil og alt for å ødelegge livet hans.. han tenker ikke på meg i det hele tatt i dette, eller mine følelser.. jeg skulle bare tatt abort uten å tenke noe mer over det, i følge han..

 

Men nå er jeg også redd, kan han søke om full foreldrerett? Vil jo ikke miste lille babyen min, og nå er jeg livredd han får full omsorg..

 

litt om meg:

- er i full jobb(samme jobb i seks år)

-er 21 år

-bor fortsatt hjemme hos mamma, men skal flytte når nurket har blitt noen mnd gml

 

Noen som vet om han kan ta fra meg ungen?

[Baby nr3 ombord]

Er nok bare truendes ord, men hadde jeg vært deg hadde jeg spart på meldingene til senre annledning i tilfelle han skulle lage problem for deg.

Men kan love deg det att det skal alvorlige grunner til for at en mor blir tatt ifra sine egne barn.

 

Bare ikke bry deg om han, er vanskelig for mannfolka å takle et påtvunget ansvar. Han har rett i det han sier, at for han så er dette påtvunget. Men som du sier, man er alltid to om en sak. barnet fortjenere ha to foreldre med fulle navn på attesten:)

[Babyluren]

Prøv å ikke uroe deg for dette. Det skal, som sagt over her utrolig mye til, og han må uansett vente ett år så lenge det ikke er noe graverende galt med din omsorgsevne.

Det er klart ditt barn skal ha en far på papiret.

Det Men uansett, ta vare på de meldingene.

 

Lykke til!

[Supermamma;-)]

Kjære deg!

For det første, når han ikke engang vil stå oppført som barnets far er det jo ingen tvil om at han ikke er interessert i å ta HELE ansvaret - men han spiller selvfølgelig på det fordi han vet det vil gjøre deg redd.. Å utnytte ei fortvilt jente ved å true henne i en så sårbar situasjon er bare helt umenneskelig. Hvis han ikke ville ha barn i utgangspunktet burde han beskyttet seg bedre - han kan ikke bare komme etterpå og skylde på deg.Du har "tvunget ham" inn i dette??? Ehh, akkurat DET er nok en fysisk umulighet, desverre..;-)

Og når du faktisk har vært så "grei" å tatt på deg hele ansvaret for barnet selv - burde han i det minste hatt anstedighet til å behandle deg med respekt.. Vet du hva jeg tror? Når alternativet er å dele livets største mirakel med en sånn selvsentrert fjott - tror jeg faktisk du får det myye bedre alene! Send ham ei siste melding om at du takker for omtanken, men du og knerten klarer dere fint selv - og slutt å bekymre deg over tomme trusler fra en som ikke er verdt din oppmerksomhet!

Lykke til;-)

[Trebarnsmamma2010]

Du trenger å bekymre deg, det skal mye til (desverre i noen tilfeller) for at far får fult ansvar for barnet/barna.

 

Men en annen ting jeg faktisk er enig med barnefar er at når han så inderlig ikke ønsker å bli far, så syns jeg du skal la han være. Det vil bare bli masse krangling og bråk fremover, og da er det bedre å heller vente på at han evt skal ombestemme seg.

Vi som mødre har lett for å mene at fedrene er umodne og tar ikke ansvar etc, men det kan være et slag i trynet for de fleste av oss den dagen vi finner ut at vi skal ha barn. Men vi som mødre kan velge selv om vi vil ha barnet eller ikke, selv om det ikke er et lett valg. Fedrene må bare tilpasse seg det moren ønsker, koste hva det koste vil.

Det er klart at man er to for å lage et barn, men man trenger ikke å være to stk for å oppdra barnet og barnet har det bedre uten en forelder som egentlig ikke ønsker å være i den situasjonen. Forhåpentligvis så vil han ombestemme seg, og da er det viktig at du ikke bærer nag og tar han inn i "varmen" så godt som du klarer og at dere finner utav det i lag. Noen fedre trenger litt tid på seg for å la det synke inn og få det til å bli en positiv endring i livet.

[Trebarnsmamma2010]

Du trenger IKKE bekymre deg skulle det selvfølgelig stå !