Spontanaborterte igår.....

[mama73 m/tre søte små]

Uff, virkelig trist når dette skjer. Skulle ha vært mitt første barn etter å ha prøvd i noen år.... Har aldri hatt en SA før... Er jo klar over risiko de tre første månedene, men man håper jo det beste.

Har ikke hatt mange graviditetssymptomer, men har vært øm i brystene, mensmurringer, hyppig vannlating, trøtt og hormonell (kanskje det var noen allikevel, men har ALDRI vært kvalm). Disse avtok i hvertfall, og de to siste dagene hadde jeg ikke hatt antydning til noe som helst.

Jeg begynte å føle på meg at noe var galt. Fikk brunlig utflod på tirsdag kveld.Onsdag morgen var det mye brunt i truseinnlegget, og rødt på dopapiret. Sambo og jeg dro rett ned til fastlege og fikk time med engang. Ble henvist til gynekolog, og var heldig å få time på dagen. På ultralyd så hun fostersekk og foster med hjerteaktivitet. Men fosteret målte ikke mer enn 4,5 mm, noe som var mindre enn antatt (var 8 + 2). Hva kan ha skjedd? Det er veldig lite sannsynlig at jeg var kortere på vei pga både eggløsningstest og postiv graviditetstest.....

Synes det var rart at det var hjerteaktivitet og at det samtidig var så lite...

Fikk med et brev fra gynekolog til vakthavende lege på ullevål som jeg kunne ringe hvis blødningene og smertene skulle bli kraftigere.

Igår kveld ble det bare verre og verre, og blodet rant og smertene var enorme. Ringte sykehuset og fikk beskjed om ta paracet da det ikke var så mye de kunne gjøre. Jeg håpet også at det skulle komme ut på normalt vis og slippe utskrapning. Krampene kom hvert fjerde minutt og varte alt fra 30-90 sekunder. Det kom også en til to klumper i toalettet, men blødde ikke mer enn en vanlig menstruasjon. Tok 2 paracet og fikk sovet litt i natt. I dag tidlig hadde smertene avtatt, men fortsatt sterke menssmerter. Ringte sykehuset i dag tidlig og de mente at jeg hadde abortert og at jeg ikke trengte å komme til undersøkelse. Jeg skal allikevel til gynekologen min igjen på mandag for å sjekke at alt er ute...

Skjønner ikke hvorfor fosteret var mindre enn antatt, men allikevel med hjerteaktivitet. Da kan det jo ikke ha vært en MA? Eller kan det ha vært noe annet enn hjerteaktivitet? Sambo så jo også at det var aktivitet der.....

Håper vi klarer det neste gang! Lykke til alle sammen!

[lillelykke08]

Så utrolig trist å høre.. Føler med deg, fikk beskjed av legen i går at jeg mest sannsynlig har hatt MA da hun ikke så noe på UL.. Veldig uventet, trodde jeg var i uke 11.. Skal tilbake i morgen og blir mest sannsynlig sendt til sykehuset for utskrapning.. Mange tanker som surrer og går, og mange planer som endres! Neste gang skal vi klare det! Håper vi sees på 1. tirimester forum snart Lykke lykke til, sender deg mange tanker!!

[mama73 m/tre søte små]

Uff, så trist å høre! Føler virkelig med deg også..., det er som du sier så mange planer som må endres. Vi gledet oss så utrolig og klarte ikke å snakke om annet. Selvom vi ikke har visst om graviditeten mer enn i 3 1/2 uke så virker det som en evighet da vi mer eller mindre har "dyrket" den hver dag. Uansett hvor vanskelig det er nå, så må vi bare tenke framover og at det er stor sannsynlighet for at det går bra neste gang!

Jeg tenker at jeg er veldig glad for at jeg kan bli gravid i det hele tatt! Har flere venninner som har prøvd prøverør og har hatt vanskelig for å bli gravide. Jeg selv har også et alvorlig forhold bak meg hvor vi prøvde å få barn, men ikke fikk det til. Ble derfor egentlig veldig overrasket og da jeg ble gravid nå, men sorgen er ikke noe mindre av den grunn.... Jeg var i lykkerus da graviditeten var et faktum da jeg har ønsket meg barn så lenge.

Gråter mye idag, men har gudskjelov ikke så store fysiske smerter. Tror det er viktig å kjenne på sorgen også, samtidig som man kommer seg videre. Jeg er sliten og sykmeldt til og med mandag. Kjenner at jeg trenger det for å komme meg til hektende igjen. Hva med deg?

 

Det vanskeligste å svelge nå er at vi så hjerteaktivitet i går kl 14 og fikk et ørlite håp. Er det ikke rart å spontanabortere så tidlig etter man har sett at det er "liv"? Samtidig så var jo ikke fosteret større enn 4,5 mm (som det er i uke 6), mens livmor var på størrelse med uke 8+2 (som jeg var). Hva kan ha skjedd? Hadde jeg sett at det ikke hadde vært hjerteaktivitet så hadde det jo vært en MA...

 

Føler virkelig med deg og lykke til med utskrapningen imorgen,- har hørt at ikke det medfører så mye smerter (og jeg unner ingen de smertene jeg hadde i går kveld...)

Du må bare tenke at det var en mening med at dette skjedde og det mest sannsynlig vil gå bra neste gang!!

Er det ditt første?

Sender deg mange varme tanker fra en som føler med deg!

Vi ses snart på 1.trimester forum snart,- kjenner det på meg!

Klem fra

[lillelykke08]

Jeg føler meg veldig sliten, litt syk liksom. Klarer ikke gråte, men kunne ønske jeg gjorde det!! Tror alt er så fjernt.. Det har kanskje ikke gått helt opp for meg, håper bare ikke jeg knekker helt sammen i morgen.. har avtalt å dra hjem til familien for helgen, de vet ingenting, ikke at vi har prøvd å få barn en gang, har ikke lyst til å si no heller.. Jeg er litt rar sånnsett, har aldri vært så flink til å snakke om følelsene mine.. Håper derfor at jeg kan komme hjem i helga uten å være helt knekt.. Det var første gang jeg var gravid ja, ble det på første forsøk så det gikk liksom for lett.. Men jeg har også en god følelse på at vi snart klarer det igjen og at vi sees på 1 trimester om ikke lenge.. Godt å "snakke" med noen som har vært igjennom noe av det samme.. Har hatt fri i dag, gruer meg til å jobbe i morgen, kommer bare til å tenke på legetimen jeg skal på etterpå..

[mama73 m/tre søte små]

Uff så kjipt.... Det pleier å hjelpe å ha noen å snakke med. Får håpe du har en bra kjæreste som du kan støtte deg til!

Du får bare bruke forumet her flittig,- det er jo et bra alternativ når man ikke føler for å snakke med de man kjenner.

 

Ba du om en tidlig ultralyd, eller var det legen som foreslo det?

Har du hatt blødninger?

 

Lykke til på jobb imorgen og ikke minst legetimen din etterpå!! Skal sende deg mange varme tanker, og du kan jo gi lyd fra deg så jeg får høre hvordan det har godt.

 

Jeg skal ta ny hcg imorgen og til ultralyd på mandag for å sjekke at alt er ute. Gruer meg til det kjenner jeg. Snakket med fastlegen i dag og hun mente at hcg prøven jeg tok i går var veldig lav i forhold til hvor langt jeg var kommet på vei (600), så alt håp om at det kanskje var en tvilling er nå ute... (utrolig hvordan man så gjerne vil klamre seg fast til det minste ørlille håp;-) Men det er vel sånn vi mennesker er skapt:-)

 

EN gang blir det vår tur i hvert fall,- det er jeg sikker på!

Hvor gammel er du?

 

Varm klem

[lillelykke08]

Joda jeg har en god kjæreste heldigvis, han tok det veldig tungt + pluss at han sitter midt i det værste eksamensjaget.. stakar, har veldig vondt av ham.. vi støtter hverandre så godt vi kan!

 

Vi bestilte selv time til UL fordi vi ville ha et sikkert svar da vi hadde tenkt å fortelle det til familien når vi skulle hejm i helgen. Var hos legen på mand, med Gu og alt, og fikk beskjed om at alt var bra.. Ikke særlig gøy å få høre to dager etterpå at man mest sannsynlig har hatt en MA for noen uker siden.. Er glad jeg bestilte den timen for å si det sånn, tenk om jeg skulle gått uvitende helt til januar!!! Jeg har ikke hatt noe blødninger eller noe.

 

Det er godt du fremdeles har håp Det skjer jo det at det faktisk er tvillinger! i såfall kan det jo forklare at du hørte hjertet slå.... Viktig å tenke positivt og se fremover tror jeg, man kommer ingen vei med å legge seg ned og gi opp, selv om jeg forstår at mange føler det slik..

 

Men det er nok også viktig å kjenne på sorgen som du sier. Det er derfor jeg så sårt ønsker å gråte! Strevde med å holde tilbake da vi fikk beskjed hos legen. Hadde jeg begynt da, hadde jeg nok ikke stoppet med det første.. Blir irritert på meg selv for at jeg ikke bare kan slippe det løs..

 

Jeg er bare 25, 82 modell (sambo 80 mod) så jeg har enda god tid på å få mange friske barn. Har alltid drømt om å få barn (værtfall 3..) og ønsket å være ung mor, studerer på siste året derfor vi ønsket å prøve nå, slik at jeg blir ferdig med studiene før barnet kommer! Hvor gammel er du, er du 73 modell? Tenkte at du mest sannsynlig var litt eldre enn meg siden du har hatt et langt forhold før, og prøvde å få barn da også!?

 

Sender varme tanker tilbake og klamrer meg til ditt lille håp om at det kanskje var to du bar på.. Lykke til i morgen og på mand, håper å høre fra deg!

[mama73 m/tre søte små]

Bra du har en god kjæreste og at dere kan støtte hverandre i denne perioden:-)

Min samboer har vært og er også helt utrolig,- kjenner jeg er veldig takknemmelig for det.

Så kjipt for samboeren din som er mitt i eksamens rush,- tærer på med noe sånt da. Jeg leverte masteren min for 3 uker siden, og er jammen glad for at dette ikke skjedde i innspurten av den!

Det er alltid noe som kunne ha vært verre tenker jeg!

 

Håp må man alltid ha, selv om jeg nå også er ganske realistisk. En god blanding er fint. Det er viktig å ikke fornekte det som har skjedd, men samtidig tenke fremover.

Håp er vel også noe du har ennå kanskje? Det er vel ikke alltid at legen kan se noe på ultralyd? Det er vel en liten sjanse for at han har tatt feil? Eller var han sikker i sin sak?

Hvordan har det vært med symptomene dine? Har de avtatt (hvis du i det hele tatt hadde noen)?

 

Jeg kjente at mine begynte å avvta for en ukes tid siden, men så har ikke jeg vært kvalm en eneste dag, men har hatt ømme bryst og murringer i underlivet hele veien. Hadde du murringer?

De to siste dagene kjente jeg ingenting, og følte sterkt at noe var galt. Nå viste det seg dessverre at mine antagelser var sanne, men på deg kom det overraskende skjønner jeg...... Sjokk tar tid å bearbeide. Du må gi det tid og vente til etter du har vært hos legen imorgen. Alt vil bli klarere for deg etterhvert, og du er uansett hva som måtte skje ung og fruktbar og har mange år igjen til å føde friske barn. Tydeligvis blir du også veldig lett gravid og det skal du virkelig være takknemmelig for!!

Krysser fingre for deg imorgen og håper på et mirakel!

 

Varm klem fra en 34 åring (som forhåpentligvis fortsatt er fruktbar noen år til;-)

[lillelykke08]

Jeg burde kanskje ha litt mer håp enn jeg har, men etter magefølelsen og legens uttalelser føler jeg at det desverre ikke gikk denne gangen. Jeg har hatt samme symtpomer som deg, meget ømme bryster i starten, litt murring, men ingen kvalme! Det avtok for en tilbake, jeg husker jeg brukte uttrykket "skremmende frisk" når jeg var hos legen.. Kanskje jeg innerst inne visste det? I dag har jeg "innbilt" (?) meg at jeg har kjent noe nederst i magen, men vil ikke håper for mye.. Har aldri vært gravid før, så aner ikke hvordan det skal være!! og alle graviditeter er jo så forskjellige..

 

MEN det er sant,- legen KAN ha sett feil og jeg KAN være kortere på vei enn antatt! Hcg`en vil vise i morg..

 

Skal til på masteroppgaven min nå jeg også, blir en spennende prosess det! Kommer nok ikke ordentlig igang før etter jul, litt vanskelig å konsentrere seg om det nå! Håper du får postive resultater på oppgaven værtfall! det hadde vært gøy!

 

Du har nok mange fruktbare år igjen du også, veldig normalt å få sitt første barn når en er over 30 i dag!

 

Klem fra meg som ble litt mer positiv etter gode ord fra min nye venn

[mama73 m/tre søte små]

Så fint å høre at du ble litt mer oppmuntret:-) Det er viktig å klamre seg fast til det håpet man kan ha og de positive historiene man har hørt. Det kan faktisk skje deg også! Legen kan ha tatt feil!

Men det er nok også sunt at du samtidig er realistisk slik at du heller blir overrasket hvis det fortsatt er liv, enn skuffet hvis de ikke finner noe..

Uansett hva som skjer så kommer det noe godt ut av det til slutt,- det lover jeg deg!

 

Jeg krysser fingre for deg kjære venn, så snakkes vi mer imorgen!

Jeg er her for deg uansett hva som måtte skje!

 

Klem fra meg

[lillelykke08]

Okay.. legen ringte nå og utsatte timen halvannen time.. arg!! Hun hadde ikke fått svar på andre prøven enda, men den første var høy og fin sa hun (hcg).. Hva betyr det da??? Nå blir jeg gal.. Har pakket klart og gledet meg så til å dra hjem.. Ikke klar for å dra på sykehuset i dag værtfall!

 

Gikk det fint hos legen i dag, du skulle i dag og skulle du ikke?

[mama73 m/tre søte små]

Oj, det hørtes jo veldig positivt ut da!

Hvis HCGn er høy betyr jo det i hvert fall at det er noe der (eller har vært). Hvis den andre HCGn stiger til det dobbelte betyr det at det er normalt:-) Krysser fingre for deg jeg!

Min HCG var veldig lav (bare 600) i forhold til hvor langt jeg var på vei, så det tyder på en MA. Sitter og venter på at legen skal ringe nå for å få svar på den andre HCGn (tok i dag tidlig). Men jeg vet jo at det har vært en senkning (som tyder på spontanabort)......

 

Kjedelig å måtte vente, men du må jo gå for å få svar!

Masse lykke til og tvi tvi!

 

Klem

[lillelykke08]

Er veldig usikker nå kjenner jeg.. Har ikke spist i hele dag fordi man ikke kan det før en utskrapning.. Uff, dette var kipt.. Men det går egentlig veldig bra med meg i dag. Har hatt litt energi og gleder meg veldig til å hjem til familien, hadde så lyst til å dra i dag...! Ønsker bare å få det overstått og komme meg videre! Får SJOKK nå hvis jeg skulle få en positiv melding.. Men vi kan jo alltids håpe!

 

Hvordan føler du deg i dag da? Er vel rastløs og venter på svar du også kan jeg tenke meg..

 

Klem

[mama73 m/tre søte små]

Da har jeg snakket med legen og hCG verdien var alt nede i 69 (på onsdag 600), så da slipper jeg vel forhåpentligvis utskrapning......, men skikkelig trist uansett..

Kjenner jeg sørger nå, men skal prøve å legge det bak meg så fort som mulig og prøve på nytt etter en mens syklus! Håper det klaffer da!

 

Vil veldig gjerne høre hvordan det går med deg! Ønsker deg alt godt!

 

Klem

[lillelykke08]

Det var ikke positive svar her heller desverre! Hcg`en var fremdeles høy, 4000 (eller sa hun 40000, går det an?) på onsd 3500 i dag. Hun sa det kunne vært tvillinger, eller bare tegn på at det kunne blitt en veldig bra graviditet.. Min bestemor har alltid ment på at jeg kom til å få tvillinger, hadde vært koslig, håper ikke sjansen gikk fra meg nå..

 

Hun tok ny UL og så antydning til at "det" var på vei nedover, ble derfor ingen utskrapning i dag, hun ville se om kroppen ordnet det selv i løpet av helgen, ellers har jeg fått time på ullevål til mandag.

 

Det går fortsatt bra med meg. Er positiv og gleder meg til jeg blir gravid på nytt! Håper det kommer en blødning snart så jeg slipper inngrep.. Tror faktisk det går bedre med meg enn med kjæresten.. Han tar det litt tungt, men så er han midt i eksamen også noe som gjør situasjonen værre selvsagt! Nå skal jeg hive meg i bilen og ha en trivilig helg med familien, gleder meg til det! Er nok ikke på nett før søndag kveld eller mandag igjen. Men håper å høre mer fra deg!

 

Ønsker deg en god helg kjære deg! Sørg og kom igjennom det. Kommer til å sende deg mange tanker..

 

En stor og varm klem fra meg som ikke venter juninurk likevel.. Håper jeg kan bytte til oktober/-novembernurk Håper også vi blir gravide samtidig så vi kan følge hverandre!

[mama73 m/tre søte små]

Uff, det var trist å høre,- hadde håpet på mirakler med deg jeg nå:-) Men, vi får prøve igjen snart! Hadde vært kjempegøy hvis vi hadde blitt gravide samtidig! Da må vi følge hverandre!:-)) Et oktober eller novembernurk hadde vært helt perfekt:-)))

 

Får håpe kjæresten din klarer å gjennomføre eksamen i hvert fall! Uff, det er sikkert vanskelig for han å konsentrere seg nå..., men han får prøve å flytte fokus på at dere blir lett gravide, og at det bare er mikroskopiske sjanser for at det går galt neste gang!:-)

 

Lurer svært på hvordan det går/har gått med deg i helgen. Du får gi lyd fra deg når du har mulighet.

 

Varme klemmer

[lillelykke08]

Hei igjen du!

 

Nå har jeg nettopp kommet fra sykehuset. Kom ingen blødning i helgen, så nå har jeg hatt en utskrapning. Har en del mensen smerter nå, men skal legge meg ned og slappe litt av. Det verste akkurat nå er vel at jeg og kjæresten klarte å krangle på vei hjem (noe vi sjelden gjør..). Så typisk. Skjønner at han har tusen ting å tenke på om dagen, men ingen vits i å være urimelig!! arg!!!! Utrolig kipt at det skulle bli sånn, jeg som har vært såå positiv...... Det går nok bra etterhvert..

 

Du da, føler du deg bedre, tilbake på jobb? Har fått sykemeld jeg og nå, men vet ikke om jeg vil bruke den.. får se det litt an!

 

Ha en fin dag!

[mama73 m/tre søte små]

Hei hei, hyggelig å høre fra deg igjen!

 

Forferdelig kjedelig å bare måtte gå å vente på blødninger. Greit å ha det overstått nå tenker jeg! Sikkert godt for kropp og sjel og slappe av litt nå, du får jo se an morgendagen om du føler at du trenger sykemeldingen. Jeg for min del kjenner jeg kunne trenge en dag til da jeg har sovet så dårlig om nettende etter SA´n. Første natt i natt at jeg sov ordentlig.

Kjenner at motet kommer mer og mer tilbake for hver dag, og i dag har jeg også faktisk hatt endel mer energi:-)

Har passet tantebarn i ettermiddag og vi har bakt pepperkaker og hatt juleverksted,- og slikt må man bare bli i godt humør av;-)

 

Ellers så var jeg hos gynekolog idag og hadde UL, og der så alt normalt ut og jeg slipper heldigvis utskraping:-)))

Hun sa også at det ikke var noen medisinske grunner til ikke å vente med å sette igang på nytt, så vi prøver igjen straks blødningene har gitt seg vi!! Juhu sier jeg bare!:-))) Glade nyheter!:-)) Hun mente at eggløsningen ville komme igjen om ca 14 dager. Får håpe vi får det til denne gangen;-) Hun sa også at jeg ville få ordentlig oppfølging neste gang med tidlig UL og hormonprøver, så bare det er jo veldig oppløftende!

 

Så synd med kranglingen... Det er veldig vanlig at slikt skjer i en så spent situasjon han og dere er i. Får håpe dere klarer å formidle følelser og hvordan dere har det,- slikt at det ikke blir noen misforståelser og rom for lite konstruktiv krangling.

 

Lykke til kjære du, og håper at alt ser bedre ut imorgen:-)

 

Håper ellers at du hadde en avslappende helg hjemme!

 

Stor klem

 

 

 

[lillelykke08]

Så godt å høre at det går bedre med deg Herlig at dere kan prøve igjen så snart! -Og at du slapp utskrapning..!

 

Ja tantebarn er den beste medisinen i verden, vært sammen med mine i helgen jeg og, helt herlig

 

Det er godt å ha det overstått, men har litt smerter enda. Kjenner jeg må bearbeide situasjonen litt, er ikke så vant til sykehus og slikt, bildene av hva som hendte i går,går liksom igjen og igjen oppe i hodet.. Har forresten et spørsmål, når du hadde blødning/SA følte du at noe kom ut? Du skjønner legen kom til meg etter inngrepet og sa de hadde funnet tom fostersekk, de ville derfor sende prøver videre. Det kunne være mulighet for at fosteret lå utenfor eller noe i den duren.. I går kveld da jeg skulle legge meg var det en liten "fettklump" i bindet.. (ikke blodklump), min første tanke var om dette kunne være den lille spiren...?? Uff, mange tanker!!

 

Våknet i dagtidlig til te, stearinlys og avis på sengen, tror det er hans måte å beklage på.. Det var veldig koselig da! Han sitter i eksamen nå stakkar. Tenkte jeg skulle gå ut å kjøpe en liten overraskelse til han som han kan få neste uke når han er ferdig, skjønner at det har vært mye for ham i det siste.. Jeg vet han gjør sitt beste for å støtte meg, seg selv og å lese til eksamen(ene).

 

Ha en god dag, håper vi høres snart!

[mama73 m/tre søte små]

Skjønner godt at det er mange inntrykk og følelser du sitter med nå. Det er viktig å ta seg tid til å bearbeide sorgen. Skjønner at du benyttet deg av sykemeldingen? Det er nok smart. Jeg ble sykemeldt i dag også, men skal tilbake på jobb imorgen. Må si at jeg gruer meg litt, men samtidig så er den fysiske formen bedre og jeg kjenner meg noen lunde uthvilt, så det er ok å komme tilbake til rutiner igjen.

Hvor lenge er du sykemeldt?

 

Du spør om jeg følte at noe kom ut da jeg hadde SA,- og ja, det gjorde jeg. Det begynte med volsomme smerter (rie-lignende smerter hvert fjerde minutt). Etter noen runder med blod i toalettet og utskifting av flere bind kom det en klump i toalettet. Den var såpass stor at det sa "plopp", men orket ikke å se så nærme på den. Fikk samboer til å titte og han sa det var en slags blodklump (fettklump/gele,- vet ikke jeg). Jeg husker jeg tenkte at det var den lille spiren.... En liten stund etterpå kom det en klump til (noe mindre), og det kan jo kanskje ha vært morkaka? Jeg vet ikke jeg....?

Det var skikkelig ekkelt å trekke ned i toalettet etter jeg skjønte at det var den lille spiren. Det var liksom et siste farvel....:-(

Det kan jo høres ut som om det var den lille spiren som var kommet ut slik du beskriver.. Skikkelig kjipt å måtte se det i bindet da....

Det kom også endel koagulert blod ut i ettertid, men ikke så store klumper som den første.

Idag er jeg blødfri, så for meg var det bare 6 dager med blødning! Og det skal man jo ikke klage over!:-)

 

Så utrolig søtt av kjæresten din å overraske deg med te, stearinlys og avis på sengen. Det er jo ikke alle som er like flinke til å si unnskyld med ord, men handlinger viser jo mye. Dette var jo et godt eksempel på en slik handling!

Håper du/dere har det bedre nå, tør å kjenne på sorgen og alle spørsmål som dukker opp, så vil det bli klarere og bedre for deg snart!

 

Ta vare på deg selv!

 

Stor klem

 

 

[lillelykke08]

Ja da var det kanskje den lille spiren.. da slipper jeg (forhåpnetligvis) å bekymre meg for at den ikke er ute da hvertfall..

 

Har ikke benyttet meg av sykemeldingen, jobber bare 40% stilling siden jeg studerer, så jeg hadde fri i dag, men kommer til å gå på jobb i morgen. Har litt smerter enda, men syntes det er litt godt å komme igang, har alltid hatt dårlig samvittighet for å være borte fra jobb og. Litt for pliktoppfyllende sånn sett.. Men er glad jeg hadde dagen i dag på å komme meg litt. Har kommet igang med julebaksten og laget en god middag for første gang på lenge! Må ta meg på magen hele tiden, rart at den lille bulen allerede er borte. Føler meg skikkelig støl, som om jeg har tatt veldig mange sit up`s!

 

Vi vurderer å bestille en sydentur på nyåret, synes vi fortjener det nå. Hadde vært herlig å ha litt tid sammen og bare slappe av (og kanskje lage et lite nurk )

 

Lykke til på jobb i morgen!

 

Klem fra meg

[mama73 m/tre søte små]

Hei du!

 

Hvordan går det med deg?

Jeg er godt i gang med jobben og hverdagen igjen, og kjenner egentlig at det går ganske greit, bortsett fra at jeg nå har begynt å verke i kroppen og halsvondt, så får håpe det bare er forbigående...!

 

Har du sluttet å blø, og hvordan er det med smerter?

Jeg er helt bløfri nå, og vi har startet "prosjektet" vårt igjen vi. Tenkte å ta en graviditetstest imorgen for å sjekke at Hcgn er borte, så det ikke skal være noen som helst tvil om hvorfor den blir positiv igjen neste gang;-) Håper ikke det tar for lang tid,- kjenner jeg er skikkelig klar for å bli gravid igjen, så jeg krysser fingre, men stresser ikke;-)

 

Sydentur høres deilig ut,- kunne veldig gjerne tenkt meg det jeg også, men har ikke noe ferie å ta av...

 

Du får uansett ha en riktig fin og hyggelig jul, så håper jeg vi snakkes igjen senere!

 

Mange klemmer fra

[lillelykke08]

Hei igjen

 

Jo det går sånn helt greit med meg! Har hatt mye smerter spesielt fred og natt til i går, og litt økende blødning, men føles litt bedre i dag. Er redd for at noe er galt.. men satser på at det er normalt.. orker rett og slett ikke mer leger på en stund! Jeg går litt i min egen verden, typisk min måte å takle det på. Kunne ønske jeg hadde hatt en dag hvor jeg hadde fått alt ut og grått masse, men jeg får det ikke til! Unngår kaffe avtaler og tlf til venner, da jeg føler de er så falskt å late som alt er bra. Ingen vet jo no, så jeg trenger bare litt tid til å fordøye det selv. Angrer ikke på at vi ikke fortalte det til noen, men ser frem til den dagen hvor jeg er tre mnd på vei med en liten frisk en, da skal jeg fortelle alt!! Det blir deilig!

 

Så bra å høre at dere allerede er igang med prøvingen igjen Kanskje jeg finner deg på 1 trim etter jul For vår del må vi nok vente til nyåret med å prøve, skal jo egentlig vente til man har hatt mensen igjen etter en utskrapning, men vi får se..

 

Kos dere masse i jula, med hverandre, familie og god mat Snakkes snart igjen!

 

Stor klem fra meg!

[mama73 m/tre søte små]

Kjære deg!

 

Så kjipt med smertene og blødningen, man vil liksom bare bli ferdig så fort som mulig, men det går nok over snart. Tror det er veldig individuelt hvor mye man blør og hvor mye smerter man har,- så det er nok helt normalt!

Alle har også forskjellige måter å takle det på. Jeg for min del har fortalt det til mine nærmeste venninner, og synes det har hjulpet masse. Jeg har sagt at jeg overhode ikke vil ha medlidenhet, da det er så lite konstruktivt, men at de får en forståelse av hvorfor jeg har vært så fraværende i det siste (som du sier har jeg også avlyst flere avtaler...). Det har gått kjempe bra! Det verste jeg vet er hvis alle bare skal gå rundt å si "stakkars deg" "uff og uff, det var trist" osv. Klart det er hyggelig å få sympati, men det er ingen empati i å bare si slike ting. Jeg skjønner at folk bare mener det vel, men jeg vil ha konstruktive svar som; "så fint at du forteller oss dette" "trist at dette skulle skje, men se det positive i det, du kan bli gravid" osv. "Skjønner nå hvorfor du har sagt nei til så mye i det siste" osv. Dette har jeg vært veldig tydelig på, og det har gått veldig bra! Er utrolig glad for at jeg har fortalt det, men måtte gå gjennom noen runder med meg selv og spørre hvorfor jeg ville fortelle og hvilke reaksjoner jeg var redd for. Ble så klar over dette, og sa det som det var. Du sier jo at du ikke angrer på at du ikke har fortalt det til noen, men det er jo aldri for sent å fortelle til venner hvis du skulle angre...:-) Dette har i hvert fall hjulpet på min sorgprosess, og jeg kjenner meg veldig klar for å starte på nytt nå (og vi er allerede godt i gang-hehe;-)

 

Lykke til med prøvingen til dere også og jeg håper dere får en herlig og avslappende jul som gir dere ny energi til å prøve på nytt;-)

Vi ses forhåpenligvis på 1.trimester i januar/februar:-)

 

Snakkes kjære venn!

 

Varm juleklem

 

 

 

[lillelykke08]

Kunne ikke vært mer enig! Man ønsker ikke medlidenhet bare forståelse.. Hadde egentlig bestemt meg for å fortelle det til en venninne, men så gjorde jeg det ikke likevel.. Men som du sier, det er jo ikke for sent! Hvis jeg føler for det kommer jeg til å gjøre det! Men ingen av mine venninner har barn og ingen vet at vi prøver, så jeg vil så gjerne at det skal være en hyggelig overraskelse den dagen alt klaffer! Har gledet meg så til det!! Jeg føler jo på en måte jeg taklet den dårlige nyheten greit, men alt rundt (feks at jeg holdt det skjult i 11 uker er en liten belastning i seg selv, det å se på meg selv som en som har mistet føles veldig spesielt, alle legebesøkene, ikke minst utskrapningen og smertene/blødningene som aldri ser ut til å ta slutt..) er tanker som surrer og går. Jeg hadde nok hatt godt av å prate med noen om det, men er glad jeg har en god kjæreste, da er vi værtfall to om det! Pluss at det hjelper godt å prate litt med deg her inne også

 

Nå må jeg se å få vasket litt før julekvelden Snakkes snart! Ho ho, god jul og godt nyttår Om ett år har vi forhåpentligvis fler enn oss selv og ta vare på ¤

 

Stor klem

[mama73 m/tre søte små]

Skjønner at det er annerledes for deg når ingen i din vennekrets har barn ennå. Det er liksom ikke forventet ennå av deg heller;) Her er det jo litt annerledes da så å si alle mine venninner har barn, noen både 2 og 3, og de vet at jeg har hatt lyst på lenge, og også prøvd tidligere uten å lykkes. Jeg har valgt å være ærlig med dem hele veien, da jeg var lei av spørsmål som: "Skal ikke du få barn snart da", osv. Var noen som ble litt lange i maska da jeg svarte rett ut at "det er noen som prøver, men ikke får det til med engang"! Dette er jo nå noen år siden, og de vet jo at min lyst etter barn ikke har blitt noe mindre... Derfor ble det naturlig for meg å fortelle den gledelige nyheten når jeg ble gravid til tre nære venninner, og da jeg spontanaborterte fortalte jeg det også til noen flere rett og slett for å få forståelse, ikke medlidenhet. Blitt møtt veldig bra på dette! Så fint at du i hvert fall har en god kjæreste,- han blir jo uansett din viktigste støttespiller. Hvordan går det med han om dagen forresten? Er han ferdig med eksamen?

 

Lykke til med juleforberedelser og kos deg!

Husk å si i fra hvis du skifter nick;-)

 

Stro klem