Noen som har det slik som meg??

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i 7 uke, føler meg redd.. Vet ikke hvorfor, men har en rar følelse i hele kroppen... Er gravid med første og gleder meg utrolig masse.. Jeg har aldri slitt med angst før, men føler nå at jeg er redd for alt, det er vel kroppen som blir sånn med alle disse hormonforandringene.. Går rundt og er lei meg uten å vite hvorfor, skjelver litt og har hjertebank uten og vite hvorfor osv... Der er rart for aldri noe jeg har hatt før. Har også en rar kilende følelse i hodet og magen, hm... Ellers er alt bra og gleder meg masse til jeg kommer i 2 trimester, alle sier til meg: Du kommer til å få en opptur da,

Har alltid gledet meg til å gå gravid, men trodde ikke jeg skulle få sånne følelser, noen som har det på samme måte som meg??

Hadde vært betryggende å høre, begynner å lure på om jeg blir litt "gal"

[frupingu]

Jeg foreslår at du snakker med lege eller jordmor, de kan nok få roet deg ned. kanskje får du tidligere ul for å vite at alt er bra.

[Anonym bruker]

Hei hei=)

 

Jeg hadde det på samme måte som deg, for noen uker siden. Kanskje ikke like ille som det du opplever, men likevel.. Fikk panikk for slike ting som jeg aldri var redd for, feks å kjøre bil!! Jeg har jo alltid likt dette, men opplevde at jeg ble redd.

Var hjemme hos mamma da, og hun reagerte tvert da jeg kviet meg for å kjøre. Hun sa dette var naturlig og at hormonene kan gi en mange rare tanker og drømmer. Ble litt flau, for ville jo ikke innrømme at jeg var påvirket av hormoner, for " det er jo bare noe en hører om" -hihi- =) Likevel.. ble bevisst på dette..

Nå når jeg sitter i bilen mens sambo kjører, har jeg fortsatt et anstrengt forhold til bilkjøring. Redd for at bilen ikke skal stoppe i kryss osv.. Har aldri opplevd noen krasjer eller slikt,men likevel har jeg altså fått disse følelsene... Snakker åpent om dette til sambo, og det hjelper=)

 

Denne perioden var jeg også veldig lei meg. Kunne gråte av ingen grunn, eller bli lei meg uten at jeg visste hvorfor. Følte meg bare elendig i humør og følte at jeg ikke hadde kontroll på egen kropp og det som skjer med denne.. Følte at sambo gledet seg 100 ganger mer enn meg til å bli forelder, og det ga meg dårlig samvittighet. Jeg var mye kvalm og spydde, og det hjalp ikke akk på humøret.

Mamma kjøpte noen småting til babyen, selv om det var tidlig! Var vel i uke 7 da ca.. Merkelig nok, så hjalp det å se den lille bodyen, bamsen og slikt. Dette gjorde, til min store overraskelse, at jeg mistet disse " være lei meg og gråte uten grunn"- følelsene. Jeg ble sakte men sikkert meg selv igjen. Dette med babyen ble mer virkelig og jeg kjente jeg gledet meg=) merkelig at små babyting kunne hjelpe såpass mye, men de gjorde altså det=)

 

Hvor langt er du på vei?

Jeg er 10 +1 idag=) Håper storyen min hjalp litt iallefall:)

[Anonym bruker]

Noen trøstende ord. Jeg er enig i at du kan oppsøke lege for å få UL slik at du kan bli litt roligere, men jeg tror ikke de følelsene du har forsivnner, for vet du hva? Det er helt normalt. Jeg hadde det på samme måte. Masse tanker, angst, hjerteklapp og gråt for ingenting. Det er en blanding av fysiske og psykiske reaksjoner på forandringer i kroppen din. Se på alt det som skjer som en positiv ting. Og jeg lover at det kommer til å gå over. Kroppen vender seg til den nye tilstanden, og det blir bedre. Lag deg en tekopp, sett deg i sofaen og gråt av glede over det som skjer. Du skal bli mamma...

[Anonym bruker]

Tusen takk for trøstende ord:) Det hjelper<3

Som noen sier her foreslår dere at jeg skal ta en tidlig UL, men føler ikke det er det som er problemet for jeg er ikke redd for at det er noe galt med babyen heldigvis, har ikke den følelsen, er bare redd jeg skal være sånn lenge at jeg går rundt å tenker,bekymrer meg og har denne "rare" følelsen i kroppen... Men takk for svar, det varmer en tilkommende mamma:) Skal sette meg ned i sofaen og nyte istedenfor å føle!! Klem til dere alle vordende mødre:)