Gå til innhold

Mannen min GLEMTE UL i dag!!!!!!!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

mannen min er surrete, men jeg håper virkelig han husker sånne ting.

Helt sinnsykt at mannen din har glemt det...du får gi han en sjangse til å forklare...kanskje det har skjedd noe...eller så er han bare surrete.

Lykke til med navn valg ihvertfall...

Forstår at du er fortvilet, men det er jo ikke verdens undergang heller!

Jeg tror ikke at alle menn går å teller ned dager til UL, er fullt oppdatert på hvor nøyaktig mange dager vi er på veg, husker redigerte terminer og aner hvilket trimester vi er i osv.

Graviditeten oppleves ulikt fra menn til menn, og mange vil ikke få et skikkelig "forhold" til magen. De opplever det ikke slik som oss, og noen blir dermed litt distanserte.

 

Tror du skal prøve å tilgi han, fortelle at det hadde betydd mye for deg om han var med osv..... Kanskje dette ikke har med hans omtanke for deg og babyen å gjøre, men at han rett og slett glemte det!?!

 

Det er mennesklig å feile, også for menn............!!!!

 

 

Nå må du slappe av jente :-) Det er da lov å glemme noe. Tror ikke det er ubetydningsfullt for han, kan hende han ble skikkelig lei seg for at han glemte det også. i tillegg til at han har gått glipp av UL så skal han i tillegg "straffes" med å ikke få noe stemmerett over navn, nei vet du hva? nå må du tenke det om! Du gjør lurt i for både deg og barnet og inkludere han mest mulig uansett hva han har glemt eller ikke.

 

Håper du snart ser at dette ikke er verdens undergang :-) :-)

 

Fy... , du har med full rett til å være sinna! Sånt glemmer man ikke. At noe uforusett skjer, eller man sto fast et eller annet sted...greit, men man sørger for å ikke glemme en sånn avtale!

Få det ut, legg det bak deg og kos deg videre!

Annonse

Holder det med å nevne det hver uke siden vi fikk dato?

 

Men han har ikke sett det som så viktig at han har giddi å skrive det ned noen plass, som for eksempel mobil, el almanakk. Er altfor sløft og det skal myyyye til for å gjøre det godt igjen.

 

Det hører med til historien at han i tillegg ikke nå har sagt unnskyld, det var ingen hindringer i veien (bortsett fra en hønsehjerne) som var skyld i det. Han gjorde heller ingen ting for å skynde seg hjem for å eventuellt møte meg, men kom heller hjem etter 8 på kvelden når han visste at jeg hadde eksamen i dag og ikke har sovet ordentlig på en lang stund.

 

Så jeg vet ikke jeg, dere som sier jeg ikke skal ta så på vei, er jo helt komplett idiot om jeg ikke står opp for meg selv etter dette! At de er menn er jo for pokker ingen unnskyldning! Alle kan glemme...? ja alle kan, men du skal være forsiktig med HVA du glemmer....

Jeg forstår veldig godt at du er såret. Det ville jeg også blitt. Det handler om så mye mer en bare UL. En trenger masse støtte når en er gravid, og UL er noe vi gleder oss masse til. det er jo første titt på det kommende barn........!!!En ønsker jo at mannen skal glede se like mye. At de ikke har samme forhold til magen som vi har skjønner en jo, men det er jo desto større grunn til å få med seg UL, for å få et vist forhold.

Men det er slitsomt å være sinna. Du har et valg der. Være sinna eller si at her har han litt å ro i land med og la han starte med en veldig god forklaring. Og etter hvert kanskje tilgi, men det betyr ikke at du akksepterer det.

Sukk, vet ikke selv hva jeg ville gjort. Hadde blitt sinna som fan ihverfall.

Jøye meg Ganesha! Beklager virkelig om du tok innlegget mitt fornermende. Ikke lett for "oss andre" å få innblikk i hele situasjonen når det står så lite som det gjør i ditt første innlegg. Altså: beklger dersom du ble støtt av det!

 

Utifra det du skriver i innlegg to, må jeg på den andre siden si at det virker som om foholdet deres virkelig skranter! Og kanskje dette med ultralyden var en avgjørende faktor for når begeret rant over????

Et solid og godt forhold blir ikke såå snudd på hodet pga en glemt/ignorert ultralyd om ikke det i tillegg ligger noe annet bak!!!

 

Kanskje dere to må ha en alvorlig prat sammen, uansett utfall!! Barna deres fortjener det...........!

 

Skjønner at det ikke kommer så mye frem av mitt hissige utbrudd....kombinasjon dum mann og tonnevis med hormoner gjør sitt...

 

Prøvd å starte praten i dag, foreløpig liten suksess, så skal gjøre et skriftlig forsøk og sende han informasjon om hvordan det er å være gravid....tydlig noe har gått i glemmeboken siden sist.

 

Har nok vært litt ymse så langt med forholdet, men ikke noe store greier...har nok glidd fra hverandre og kjærligheten virker ikke så sterk som den var. Håper det skal løse seg, at han går noen runder med seg selv. Vil jo helst at vi skal klare det, trenger bare at han erkjenner at han har vist manglende forståelse og oppmerksomhet og ønske selv og endre dette.....

 

Tiden vil vise seg. Skal alltids klare meg uansett utfall. Har jo en nydlig datter fra før, og en liten spire som jeg håper tilgir meg for negative tanker.

jeg må også trekke tilbake litt av det jeg skrev i mitt innlegg.

Ditt innlegg nr. 2 var litt bedre forklart.

Dårlig gjort å ikke engang si unnskyld. Håper han har gjort noe positive ting for deg i det siste som kan veie opp det at han glemte det.

:-)

Annonse

huff.. at det går an. jeg hadde blitt skikkelig forbanna om sambo hadde glemt det.. da hadde han måtte bruke lang tid på å bli tillgitt.

 

skikkelig dårlig av han å ikke si unnskyld i allefall... men vi får håpe det ordner seg.

 

håper alt var bra med babyen iallefall..;)

Huff,stakkars deg,jeg hadde også blitt noe forbannet ja...

 

Jeg og min samboer bor på ei øy, å vi må reise inn dagen i forveien med helikopter så det går ikke ann å glemme det,heldigvis. Men det tror jeg heller ikke min mann ville ha gjort uannsett,det er jo liksom hans bekreftelse på at noe i meg lever... han er veldig opptatt av dette,at jeg får all "moroa". For han var den forrige tidlige ultralyden et virkelig gjennombrudd å det gikk opp et lys da :)

 

men skjønner jo når jeg tenker meg om at det ikke hjelper deg å høre hvor oppmerksomme våre menn er... Synes mannen din burde prøve å få litt forståelse for hvor skuffet du faktisk ble,han virker kanskje litt uengasjert?? Ta deg en alvorsprat med han,en kveld/dag dere er helt alene, og dere kan slå av tv og PC,og virkelig lytte til hverandre. Kanskje har han noen meninger å komme med å??

Skjønner deg veldig godt, hadde blitt skuffet selv. Dere andre som mener hun overdriver, hadde det vært dere hadde dere vært like tilgivende fort?

Nå er det vel sånn for dem fleste jenter når dem venter barn att man gjerne nevner det i lang tid, å gjerne samme uka å kvelden før også. Så det virker på meg som enkelte menn er sløve, det gjelder like mye dem er tross alt hans barn likemye det burde være lov å både bli skuffet å forente att dem også tok seg litt sammen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...