Det værste jeg har gjort..

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt lyst på barn, helt siden ungdomsskolen. Siden man sjelden er i en livssituasjon så tidlig i livet at det passer å bringe et nytt liv til denne verden har jeg gått på p-piller hele tiden. Min største skrekk i verden har hele tiden vært å bli grvid men ikke kunne beholde barnet, så har tygd p-piller som sukkertøy.

Men nå har det altså skjedd.. Tok en graviditetstest for en måned siden, mest for å utelukke det egentlig (gikk jo på pilla), men humøret sank ganske fort da det ble et blått kryss.

Jeg er samboer med verdens mest fantastiske gutt, kunne aldri ønsket meg noe bedre, men han vil virkelig ikke ha barn nå. Forstår jo det, vi har ikke vært sammen mer enn et år, og vi er ikke eldre enn 21, men allikvel skulle jeg ønske han ombestemte seg.

Var på forundersøkelse for PA for fem dager siden, og etterpå må jeg bite i det sure eplet og ringe og bestille aborttime. Har utsatt det så lenge som mulig.

Tok jo også ultralyd da jeg var på undersøkelsen, og ble møtt av en ordentlig kald, følelsesløs og brutal lege, og han nektet å snu UL-skjermen, så jeg ble liggende der og stirre på dette lille noe som kunne blitt et liv..

Dette gjør så voldsomt vondt, har overhodet ikke lst til å ta abort, men kan ikke overkjøre samboeren min og gjøre som jeg vil..

Hvordan kommer man seg gjennom dette her..?

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det. Jeg ble også gravid på p pillen. Vi hadde da vært sammen litt over 1 år jeg og min kjære. Men vi valgte å beholde barnet. Nå er jeg gravid igjen, nr 4, å dette var så absolutt ikke planlagt. Fikk jo baby på juni og hadde tenk at det vnokk med 3. Men så ble jeg alikevell gravidda og samboeren min vil ikke at vi skal beholde barnet.Han mener abort er den eneste løysningen. Jeg skal på ul snart for å sjekke hvor langt jeg egentlig er på vei og så fåjeg da eventuelt bestemme meg til da. Legen ba meg enke grundig over dette og gjøre det jeg følte innerst inne. Uavhengi av hva mannen sier. Og derfor er jeg bestemt på å beholde barnet. Klarer ikke tanken på abort. Det kan bli vanskelig for deg etter aborten også hvis du tar det uten å ville ta den. Men selvsagt kan det gå bra.

Jeg hadde beholdt barnet hvis jeg var deg. Faren kommer nokk til å forandre meniing etter hvert.

Men det er ditt valg!

Tenker på deg.

 

Masse klemmer sendes til deg.

 

[Babyluren]

Hei, dette er ikke lett.

Skal ikke si noe for å påvirke valget ditt, det er DITT og jeg ønsker deg lykke til med det.

(Bare husk at selv om noen peser her inne så er det er lovlig valg)

 

Vil bare si at jeg syns du skal klage på legen. Jeg fikk tidlig UL pga andre årsaker. Damen som undersøkte med trodde jeg skulle ta abort og nektet derfor i starten å la meg se skjermen. Først da vi fikk oppklart misforståelsen fikk jeg se skjermen. Syns det er en mer riktig fremgangsmåte. Tror også det er det vanligste, og vil tro det finnes retningslinjer legene skal forholde seg til i slike situasjoener.

Det bedrer selvfølgelig ikke noe for deg, men en klage kan lette situasjoenen for andre.

 

Lykke til!

[mispire]

uff... du kan ikke ha det lett nå nei. Vet ikke hav jeg kan råde deg til. Abort er et valg for mange, men etter det du skriver har jeg på følelsen av at du kanskje vil beholde...?? Jeg valgte å beholde... skal til og med gå gravid alene. 21 år er ingen skrekkalder å bli foreldre i. Om du bare vil så greier du det. Menn er ofre reddere når man blir gravid. Men det er din kropp, og han har alltids et valg om å delta. OM du føler noe annet enn han, tenk deg om igjen og om du føler det fremdeles så si det til han. Uansett hva du velger så lykke til. (Håper ikke du får samme lege flere ganger)

 

Klem fra Stormimagen

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg er 20år og etter jeg hadde vært på forundersøkelse til abort satt jeg bare og grein.. det gjor som du sa VOLDSOMT vondt!

Jeg husker hvert et ord gynekologen sa, jeg husker at jeg lå på operasjonsstua og hadde lyst til å skrike ut "jeg vil ikke!!"

 

Så fra en ung jente til en annen, ikke ta abort! Det du må huske er at du er full av hormoner som styrer deg litt... det skjønte jeg først etterpå!

 

Jeg følte hele tiden at jeg må vel bare gjøre dette og bli ferdig med det!

 

Så for din egen del ikke gjør det, typer kommer og går men ungen din er ungen din for bestandig..

 

Det er først av når du har bestemt deg for å beholde du kan kjenne gleden=)

[grand danois]

jeg ble sell gravid som 17 åring. jeg å typen hadde vert sammen in 3 år da. jeg sa til han at abort var ikke å diskutere. han ble enig me meg,å i dag er han verdens beste far til prinsessa si på 5 år:)

 

mannfolk forandrer som regel mening når de ser barnet. de klare ikke å forholde seg til barne når d er i magen. han blir helt sikkert veldi gla i barnet når d har kommt ut:)

 

lykke til.

 

PS: ikke ta abort vist du ikke er sikker. du kommer til å angre. d gjorde venninen min:/

[Anonym bruker]

Du kan ikke overkjøre samboeren din, men han kan overkjøre deg?

 

Det høres ut som mitt forhold,- det blei slutt mellom oss fordi han ville at jeg skulle ta abort, noe jeg ikke ville. Jeg beholdt, og det takla ikke han. Antar at det hadde blitt slutt uansett etter dette selv om jeg hadde tatt abort, for jeg hadde ikke greid å være sammen med noen som pressa meg til å ta en abort.

[Anonym bruker]

Hei, og takk for gode hilsener og tanker:-) (jeg som skrev innlegget her)

Etter at jeg hadde bestilt aborttime kom samboeren min hjem og sa at han hadde tenkt litt, og sa at han ikke ville at jeg skulle gå gjennom dette.

Vi skal få barn :-D Han er fortsatt vettskremt, men han takler det helt fint nå, han trengte nok bare å gå noen runder med seg selv. Har termin i juli, gleder meg som jeg aldri har gledet meg før!

Endelig kan jeg si: GOD JUL! :-)

[Anonym bruker]

hei! du har et vanskelig dilemma her.. uansett hva du velger så er det til slutt du som kan avgjøre det. det er din kropp og ditt valg. du må ikke ignorere det kjæresten din sier, men igjen så har han ingen grunn til å ignorere det du sier. jeg er 20 og min kjæreste er 21. vi er begge studenter og går vårt første år.. ble uventet gravid og satt i klemma. vi har bare vært sammen i snart ett og et halvt år, og var usikre på hva vi skulle gjøre. jeg har alltid hatt lyst på barn, og nå fikk jeg endelig sjansen. vi valgte å bli foreldre. jeg overtalte kjæresten først og nå er han kjempeglad for at vi valgte å fullføre. hva ville samboeren din sagt om du satte foten ned og sa at du ville ha dette barnet og at han burde støtte deg? jeg skal på ingen måte fortelle deg hva du skal gjøre, men du bør følge hjertet ditt. tenke på det du mener er viktigst for deg. om du forteller kjæresten din hvor høyt du har lyst på dette barnet, ville han ikke hørt på deg da? kanskje du kunne snakket med moren din. det hjalp ihvertfall oss i vårt valg. lykke til!! dette ordner seg vet du!

[Mamma`n til Trym]

GOD JUL til dere også Neste jul så har dere en liten en å kjøpe gaver til. Du har jo fått den beste julegaven allerede

[Tony Soprano]

Åh så godt å høre! God jul ja!

Nå ble jeg virkelig gle på deres vegne!

Fikk ei nydelig lita tulle for 5 uker siden. Dette er nok det største som noengang kommer til å skje deg! Gratulerer!

Dette er noe jeg absolutt unner alle.