Sliten av å få oppklort barn hjem fra barnehagen.

[Anonym bruker]

Vil først si at jeg ikke er sint på barnet som går til angrep på mitt barn, da barn er barn og noen er mer utagerende enn andre.

 

Men jeg er likevel trist på mitt barns vegne. Et jevngammelt barn (snart to år) har en lei tendens til å gå løs på de andre barna i gruppen. Og jeg snakker da ikke om å slå litt, eller dytte. Han klorer, biter, river barn i håret, sparker og legger seg oppå mindre barn helt til noen griper inn.

 

Gutten min er intet unntak, kanskje heller en "regel" fordi han ikke frivillig gir fra seg det han leker med i barnehagen bare fordi dette andre barnet vil ta det fra ham. Derfor kommer han stadig hjem med blodige skorper i hele ansiktet, kraftige bitemerker som er synlige i over ett døgn (har heldigvis ikke gått hull på huden ennå), og blåmerker. Jeg snakker hver dag - ikke bare en gang i blant.

 

Personalet gjør selvsagt hva de kan. Ingen skriking eller skråling, men fasthet og bestemthet - og de lar ham sitte i bøylestol en liten stund hver gang han gjør dette.

 

Selv om dette sikkert er fortvilende for foreldrene, er det fortvilende for oss også. Jeg må si at jeg er veldig glad for at jeg ikke sendte barnet mitt i barnehage før han var ett og et halvt - nettopp pga denne typen situasjoner. En ting er jo sønnen min, men gruppen deres har jo barn som er under året også, og det er jo enda verre - enkelte barn kan jo ikke gå, en gang, og er rimelig hjelpesløse når dette barnet begynner med biting/lugging/kloring/vold.

 

Et lite hjertesukk, er vel ikke mye vi kan gjøre uansett. Det eneste er at jeg i hvert fall ønsker å be barnehagepersonalet om å si til foreldrene hans at de bør klippe neglene hans ofte, fordi det blir så dype kloremerker når han har lange negler. Jeg er jo redd for arr, det er skikkelig dype merker. I går kom han hjem med et tilnærmet kutt en millimeter fra øyet, det kunne fort gått galt om han hadde klort ham i selve øyet!

 

 

[Anonym bruker]

Heisann, jeg er Ped-leder og om jeg ikke hadde tenkt på det selv hadde jeg vært svært glad for tipset om neglene. Det er ikke lett for hverken voksne eller barn når noen har en slik adferd. Det eneste en kan gjøre er å ri stormen ut, og håpe det blir bedre for en toåring hører jo ikke på fornuft. Tror jeg ville satset på å lage lekegrupper rundt han som gjør dette for å ha mer oversiktelige situasjoner.

[nickoline og supermann]

så du det barnet i VG som foreldrene hadde tenkt å gå til sak mot barnehagen.........ungen så ikke ut.

 

Vi hadde det slik i den forige barnehagen. Min lille gutt på ca året kom stadig hjem med bitemerker i ansiktet osv............ virket ikke som personalet tok det seriøst.

 

var så trist å lei meg.

 

kos til deg"

[Anonym bruker]

Og så resignerer vi og aksepterer at "slik må det være"?

 

Hallo?

 

Hvis mine barn opplever dette når de begynner på skolen, setter jeg himmel og jord i bevegelse for å få stoppet mobbingen. Og går det ikke så aksepterer jeg ikke at barna mine skal vokse opp mishandlet og plaget daglig. Så da bytter jeg i ytterste konsekvens skole. Og flytter til en annen by om nødvendig.

 

Det skal visst være veldig skadelig å bli utsatt for vold. Men selvsagt ikke for barnehagebarn. For 1-5åringer er det helt greit å bli utsatt for vold av jevnaldrende.

 

Det er visst normalt. Skjønne det den som kan.

[Anonym bruker]

La oss snu det på hodet, hvordan vil du at barnehagen skal håndtere det om ditt barn oppfører seg på denne måten?

 

Det er faktisk begrenset med tiltak en kan sette inn for å få et så lite barn til å forstå. Det er ikke greit at dette skjer, men det er heller ikke mobbing. Dette handler om et barn uten kontroll på adferden sin, ikke en som går inn for å mobbe andre barn.

 

 

Med å ri stormen ut mener jeg ikke å la det pågå, men å gjenta de små tingene en barnehage kan gjøre uten å gi opp. Fjerne barnet fra situasjonen, men helst klare å avlede det FØR det langer ut mot de andre barna. Vår mydighet i barnehagen er svært begrenset. Noen vil foreksempel ikke at deres barn skal tas ut av situasjonen for å tenke seg om når de har gjort noe galt, det er nemmelig barnemisshandling å måtte reflektere litt over hvordan en behandler andre.

 

Vi kan faktisk ikke kaste ut barn fordi de gjør slike ting, og vi kan heller ikke nekte det å være sammen med de andre barna. Et alternativ er å ha et "frimerke" på det aktuelle barnet, men da mister resten av gruppen en voksen.

[Anonym bruker]

Selvsagt frimerke. Jeg har gjort det selv på egne unger. Og det fungerer. Og så går det bra en stund - eller lenge, og så må frimerket på igjen.

 

Det funker her. Hvorfor ikke i barnehagen? Ikke nok ressurser? Er det grunn nok til at volden skal fortsette?

[Anonym bruker]

Med mindre man får en ekstra resurs pågrunn av det, så nei. Det blir som å fjerne en person fra personalet, og det fungere svært dårlig på når en har små barn i barnehagen som jo krever mer. Det kan gå i perioder, men blir uholdbart i lengden. Det er stor forskjell på å være hjemme med egne barn og ha ansvar for 15-20 barn i en barnehage. Hva gjør en den dagen en voksen er syk? Da er en plutselig 2 voksne på et sted mellom 10 og 15 småbarn (småbarnsavdeling). Det er ikke alltid en klarer å skaffe/har penger til vikar og en vikar er ikke det samme som en vanlig ansatt.

 

Å få en ekstra person bevilget fra kommunen blir nok svært vanskelig med et slikt problem. De vil helst ha diagnoser på barna før de gjør det.

 

 

Om volden skal fortsette? Ikke så langt det er mulig å stoppe den, men en har aldri garantier. Dette er ikke en enkel sak med en enkel løsning.

 

 

Nå vet vi lite om hva barnehagen til vedkommende har gjort. Selv om dette handler om et annet barns adferd, bør barnehagen kunne fortelle hvilke tiltak de setter inn når det går ut over de andre.

 

 

 

[Anonym bruker]

Takker for svar. Nå er jeg ikke betydelig redd for min sønns fysiske helse, han er en hardhaus som heldigvis tåler en støyt, men det er jo dette med arr, og evt å måtte få satt stivkrampesprøyte på ham den dagen det går hull på huden når han blir bitt.

 

Det jeg er redd for er jo at han selv skal påvirkes til å begynne å slå/sparke/bite/klore/lugge selv. Og selvsagt liker ingen foreldre tanken på at barnet deres får vondt, noe han selvsagt får selv om han tåler smerte godt. Får jo vondt av gutten min. Han trives heldigvis fremdeles uendelig godt i barnehagen, og han ser ikke ut til å ha tatt skrekken heller - han unngår ikke gutten som er utagerende, noe jeg regner med han ville gjort dersom han var veldig redd ham. Men jeg tror på ingen måte at det er spesielt sunt for sønnen min å bli "mishandlet" på daglig basis heller, det skal jo ikke være sånn det skal oppleves å være i barnehage.

 

Jeg kan ikke få rost barnehagepersonalet godt nok. Jeg synes de er fantastiske, alle sammen. Utrolig flinke til å fortelle om dagen til begge mine barn i barnehagen, og eldstebarnet mitt er gammelt nok til å fortelle om hvor flotte de forskjellige voksne er. Vi ser også hvor godt alle barna trives.

 

Jeg synes også det ville blitt galt om man skulle satt av en av de voksne til å fotfølge den noe utagerende gutten. Med mindre man kunne få en ekstra person til å ha ansvaret for ham, men jeg tror nok det er viktigere å sette en ekstra ansatt på barn med viktigere behov, som barn med handicap, downs osv. Det de gjør er selvsagt å prøve å gripe inn så raskt som mulig når han blir voldelig. De tar ham da ut av gruppen og lar ham sitte et minutt eller to i bøylestol. I tillegg er de flinke til å gi foreldrene beskjed om problemene. Det er kanskje fordomsfullt av meg, men helt ærlig tror jeg kanskje noe av problemet ligger hos foreldrene (i tillegg til at noen barn bare er mer utagerende når de er små enn andre, noe foreldre ikke alltid kan gjøre så mye med). Jeg synes foreldrene virker lite interessert i å høre hvordan gutten deres har hatt det i barnehagen når de henter. Virker alltid travle, og er litt typen som sender sykt barn i barnehagen, blir sure når de må hente igjen fordi barnet har feber/diare/oppkast, og jeg skjønner jo heller ikke hvorfor de selv ikke har klart å tenke over at det er uheldig med lange negler på et barn som stadig vekk klorer opp andre barn. Rent hygienisk sett bør man jo klippe barns negler ofte, men om man slurver med det fordi man har dårlig tid bør man i hvert fall slutte med slurvingen når det går utover andres barn.

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg enkelte dager tenker at barnet burde "kastes ut" av barnehagen til foreldrene klarer å få "skikk" på ham. Men det er i ren affekt, jeg vet jo at han bare er et lite barn, og at han sannsynligvis har andre frustrasjoner som gjør at han oppfører seg som dette. Det er bare så synd at så mange andre barn må lide under at ett barn ikke skal lide, hvis dere skjønner. For det er klart at denne gutten ville lidd under å skilles fra gruppen, ikke fått sosialt samvær, og ikke minst ville han kanskje aldri lært å forholde seg på en ordentlig måte til andre barn. Men det er kjedelig for resten av gruppen, som stort sett leker veldig fint sammen.

 

 

[Anonym bruker]

Nickoline - ligger den historien ute på nett, eller var den kun i papirutgaven av VG?

[nickoline og supermann]

Det vet jeg ikke. Leste det i papirutgaven. Mener bestemt det var vg. Men ble plutselig usikker på om jeg leste det når jeg var på jobb, og da må det ha vært Romerikes blad.

 

Det var sist uke tror jeg! Nylig lest ihvertfall.