Den gamle julesangen

[SugarIntheMorning]

Er på jakt etter en historie som heter "Den gamle julesangen". Den er skrevet av en dame som heter Marjetta K. Tror hun er finsk. Noen som har den som hadde orket å skrive den til meg? Trenger den i kveld...

[grå :)]

kan det være denne? vet ikke om det er den komplette heller.

 

Den gamle julesangen (Marjatta Kurenniemi)

noter

 

Der kom det en som slepte seg fram langs veien. Det småregnet, og han frøs. En kjøttmeis satt med oppblåste fjør på en bjørkekvist.

- Hvem er du som sleper deg fram? spurte den.

- Jeg er Den gamle julesangen, svarte vandringsmannen. - Alle har glemt meg. Syng meg du, vesle kjøttmeis!

- Jeg da! Nå er jeg hes i stemmen. Og julesanger bryr jeg meg ikke om, det er vårviser jeg liker.

Og kjøttmeisen fløy sin vei.

Den gamle julesangen gikk trett videre. Da møtte den en Rik forretningsmann.

- Jeg er en Gammel julesang. Du kunne meg godt da du var liten. Syng meg!

- Selv om jeg har kunnet deg en gang, så gjør jeg det ikke lenger. Klangen fra kassaapparatet er den vakreste sang jeg vet. Gå din vei, jeg har ikke tid til prat, jeg må tenke på julesalget!

Og Den rike forretningsmannen gikk sin vei. Sangen fortsatte videre. Det blåste kaldt gjennom de tynne klærne.

Så møtte den en Travel frue.

- Hva er du for en somlepaveÅ? sa fruen, hun kunne ikke fordra at ikke alle hadde det travelt.

- Jeg er en Gammel julesang. Mor di pleide å synge meg, du husker meg nok. Syng meg!

- Akkurat som jeg har tid til å synge julesanger nå, like før jul. Jeg må ha storrengjøring og salte juleskinke og bake julekaker og lute fisk og stryke juleduker og rulle og polere og skure og tørke støv og...

Mer hørte ikke Den gamle julesangen, for Den travle fruen var alt langt vekk.

 

Regnet holdt opp, det stivfrøs på bakken, og kulden tok til å bite, men ennå vandret Den gamle julesangen rundt og lette etter noen som ville synge den. Da møtte den en Berømt dikter. Den gamle julesangen ble glad.

- Jeg er en Gammel julesang, sa den til dikteren. - Du husker meg sikkert. Vil du ikke synge meg?

Dikteren stanset.

- Jaså, en Gammel julesang? Men som du ser ut! Du er jo full av rim! Og av rytme! Som om jeg ville synge noe slikt! Jeg er en Berømt dikter, helt moderne. Sånn synger jeg:

- I ensomhet

trass i jeg ikke vet om du er

en grønngul frost, stor større størst...

Den berømte dikterens stemme forsvant i det fjerne, for Den gamle julesangen løp sin vei, så fort den kunne.

 

Bedrøvet satte den seg ned på trappa til en liten stue. - Jeg kommer vel til å dø. Ingen husker meg eller vil synge meg.

Da kom en gammel kone på stien. Hun gikk og leide et lite barn.

- Se der, mormor, det sitter noen på trappa vår, sa barnet. Mormor så med de gamle, slitte øynene, og selv om hun var nesten blind, kjente hun Den gamle julesangen igjen.

- Det er jo Den gamle julesangen, ropte hun. - Det var mormor som lærte meg den, og hun hadde lært den av sin mormor, så gammel er den!

- Syng meg, ba sangen lavt. Den orket ikke mer.

- Men kom inn, kom inn, sa kona. Og sangen gikk inn i den fattige, varme stua.

Og kona tok til å synge med svak og sprukken stemme, og den lyse barnestemmen falt inn. Og Den gamle julesangen var ikke lenger en grå og fillet stakkar, men klar og strålende med kappe som skinte i glansen fra stjerner og lys.

Og det var som om taket løftet seg på den vesle stua, og sangen bredte seg ut, og tonene skyndte seg fram over den mørke og triste jorden. Og hver som hørte den, glemte travelhet og bekymringer og tok til å synge med. Sin barndoms gamle julesang.

Å, du hellige, å du salige...

 

[SugarIntheMorning]

Tusen tusen tusen takk!!!!!!!!!!!!!