Hvordan kan man gjøre det om jeg (mor) skal flytte 3,5 timer (med bil) unna Oslo og barnefar ?

[EnJente_m_2Jenter]

Hvordan kan man gjøre det om jeg (mor) skal flytte 3,5 timer (med bil) unna Oslo og barnefar ?

 

Noen som har vært borti dette dilemmaet noen gang ? Altså at barnefar ikke bor i nærhet av barnet ? Skal flytte sørover, med den nye kjæresten min. Dette av veldig mange grunner, det jeg lurer på er vel egentlig hvordan en slik "situasjon" kan løses ? Med tanke på at barnet er 1,5 år, er jo buss og tog uaktuelt. Tenker også på hvor mange ganger far da kan se barnet, iom. at man bor såpass lenge unna hverandre ?

 

Noen som kjenner til en slik situasjon ? Kan noen legge ut dette for meg på skravle også ? Takk

 

[Gjest Sekretøsa]

Møtes på halvveien?

Er dette greit for far da, iom at du spør her inne? For isåfall kan dere jo bare sette dere ned og komme frem til en løsning.

Jeg bor 5-6 mil unna barnefar, dog ikke så langt, men vi kjører hver vår gang.

Jeg har et vennepar, der mannen har barn fra før, og sønnen hans bor 2 timer unna, EN vei.. han henter, og bringer, annenhver helg..

[Sivalur]

Hørte akkurat i helgen fra en far som bor alene, at det kom nye lover i fjor. Dersom det er uenighet om samvær, og den ene parten vil flytte til en annen del av landet, skal den som blir boende der barnet har sin barnehage/skole, få foreldrerett mens den som flytter får samværsrett. Loven er altså nå endret fra å være til 'det beste for mor' til å være til 'det beste for barnet'.

 

Hva vet jeg, kanskje faren til ungen din synes det er helt greit at du flytter så langt vekk.. vet ikke hvordan dere skal løse det men du får sikkert noen andre svar.

[EnJente_m_2Jenter]

Det er 3,5 timer en vei i dette tilfellet også, så 7 timer totalt :/

 

Det er et stykke kan man si ! Har nevnt det for barnefar, men han har ikke foreldreansvar, så tror nok ikke det blir noe problem. Hvor ofte er det da isåfall ok for far å ha barn ? Jeg ønsker å løse dette på best mulig måte for alle kanter

[EnJente_m_2Jenter]

Han har fraskrevet seg foreldreansvaret, barnet går ikke i barnehage.

[Gjest Sekretøsa]

Yadda: Selv om det er kommet nye lover, så er ikke det dermed sagt at det MÅ være sånn. Jeg flyttet fra "hjemstedet" til eldste, og har hovedomsorg nå. Og far var, og er, meget uenig i det. Uten at de nye lovene hjalp han sånn veldig akkurat på det punktet...

[EnJente_m_2Jenter]

I det man frakskriver seg foreldreansvaret, fraskriver man seg også rettigheten til å kunne nekte mor å flytte til utlandet eller innad norge. Så egentlig kan han ikke gjøre noe om jeg setter meg på bakbeina, men slik er jeg ikke, vil at dette skal løses på best mulig måte. viktig for meg, barnet og faren det. Vi har kjempefin kontakt, ingen krangling osv.

[Sivalur]

Da har han vel ikke så mye å stille opp med nei. Stakkars far. Men da er det jo bare en ting å gjøre, og det er at dere sammen blir enige om en løsning som passer begge. Om det blir annenhver helg eller en langhelg en gang i mnd. eller hva.. en av dere må jo uansett bringe barnet frem og tilbake.

[Gjest Sekretøsa]

Selv om han har fraskrevet seg foreldreansvaret, så betyr ikke det at han ikke kan få det igjen.

Faren til snuppa skrev det fra seg, angret, og fikk det tilbake (gjennom retten)....

[Sivalur]

Hm. Det høres ikke bra ut synes jeg da. Har far virkelig ingen rettigheter i dette landet? Hvordan kan vi damer hyle og skrike om likestilling, når menn straks de blir fedre blir fratatt alt av såkalt likestilling?

[EnJente_m_2Jenter]

Stakkars far som skrev under på å fraskrive foreldreansvaret sitt fordi det var lettere slik...mente han....! Med tanke på pass ol. Jeg sa flere ganger, men da kan jeg flytte hvor jeg vil, når jeg vil og tom. utenom norge. Jaja sa han..!

[Gjest Sekretøsa]

Som den sakkyndige, og advokaten har sagt "på papiret så har far like mye rettigheter, men ikke i praksis"

MEN, så har ikke vi så lang vei mellom oss at et samvær ikke lar seg gjøre heller

[EnJente_m_2Jenter]

HAN skrev under, HAN ville fraskrive seg det ansvaret ! "Stakkars stakkars fyr..."

[Gjest Sekretøsa]

Om han har den innstillingen, så er det vel ingen fare. Da ser det jo ikke ut som om han "bryr" seg sånn veldig. Og da klarer dere sikkert og løse det )

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har ikke sagt det er synd på han ;o) Flyttet jo som sagt selv, av samme grunn som deg

[EnJente_m_2Jenter]

Altså det er det som er så rart, han er en veldig flink far, stiller a l l t i d opp, men alikvel syntes han det var bedre jeg tok slike avgjørelser for datteren vår. Alt fra å skrive under på pass, til å skrive under om hun vil gifte seg før hun er 16, om hun vil skifte religion før hun er 18 er det jeg som bestemmer. allermest på "slike" tilfeller, hvor foreldrene må skrive under på noe, har jeg ansvaret. Alt fra skoleskifting, til religionsskifting, også i dette tilellet flytting.

 

Er jo ikke noe gøy, men vi kan virkelig starte opp et supert liv om vi flytter. Jeg kommer a l d r i til å nekte far samvær, jeg er glad i han og datteren min, og ønsker at de skal ha et forhold. Så det er jo ikke vanskelig sånn sett, men praktisk kan det bli hardt nå som hun er såpass liten. Takk for at du har forståelse palmesus

[Sivalur]

Er du litt ironisk her nå? Han tenkte kanskje ikke over konsekvensene der og da? Uansett må jeg si meg enig med Palmesus - hvis han ikke bryr seg så mye, så burde det gå greit å finne en løsning - sammen.

[EnJente_m_2Jenter]

Nei jeg skjønte at du ikke mente deg, men en annen over bare Altså jeg ville bare ha frem at han SELV ville ha denne avtalen, og ingen kan tvinges til å skrive under på å fraskrive seg foreldreansvar i norge. Så det er et eget valg han tok.

[Gjest Sekretøsa]

Nei, det er ikke noe morro i det hele tatt, det forstår jeg godt.

Og her er vi atpåtil kjempeuvenner, og møtes i retten, IGJEN, om bare noen uker. Han vil ikke gi meg myndighet til og bestemme noe som helst, så at barnefar i ditt tilfelle vil det, er jo bare positivt.

Hvor gammelt er barnet? Har du skrivd det? Har jeg oversett noe igjen? Hehe.

Uansett, dere burde få til samvær ofte, og heller prøve og møtes på halvveien. Jeg syns således det er fryktelig langt for et barn og kjøre sånn veldig ofte, men det går helt sikkert bra Og om tid og stunder kan du jo kanskje sende h'n med fly? Om det går, eller tog.. Jeg tror dere løser det, iom at dere er gode venner

[Gjest]

Her flytter far til andre siden av norge og barna tar fly.

Med så små barn, må det bringes og leveres til og fra. På fly er det 5 års grense og buss og tog er vel nogelunde det samme.

3,5 timer er forøvrig ikke såpass langt at det ikke lar seg gjøre. Selv bruker jeg 6 timer for å leve barna på gardemoen og de videre med 2 timer fly og deretter en time hjem til far.

[EnJente_m_2Jenter]

Godt å høre det finnes muligheter Både jeg og "stefaren" og barnefar er venner, og jeg er sikker på det løser seg. Tenker bare mest på nå som hun er så liten, 15 mnd. Annenhver helg blir jo drøyt, tenker at kanskje hver 3 helg kunne funket, og ferier så klart Eller ?

[Hva skjer'a?♂]

Her går diskusjonen rundt far og mor, men det er barnet ditt du frarøver mest her! Du fratar barnet ditt muligheten til å ha en stabil, trygg og likeverdig relasjon til sin far fordi du er forelsket.

 

Jeg synes det er så egoistisk at jeg mener det gjør deg til en dårligere mor. Mangel på evnen til å sette barnets behov foran dine egne.

[EnJente_m_2Jenter]

Helt greit at det er din mening. Du sier jeg er en dårlig mor, du er isåfall en meget dømmende og trangsynt mor. Nom om det. Når det er sagt, så er det mange grunner til at jeg velger å flytte. Jeg har ingen her, han har all familie her, jeg har min familie på den andre kanten. Og den "nye". Som jeg forøvrig har vært sammen med i over et år. Så nyforelsket er jeg nok ikke lengre. Har i oslo må jeg leie, der borte får vi et stort hus til samme pris. Barnehageplass, og dobbelt så mye familie i barnets omkrets. Jeg tenker først og fremst på henne og har hele tiden sagt jeg aldri skal stoppe de og møtes. De skal ha all kontakt de kan. Jeg er veldig rettferdig alltid, med samvær, ferier og alt. Barnefar har sett barnet sitt så mye han vil.

[Gjest]

I utgangspunktet må man tenke på barna, selvom barn trenger å se begge foreldrene jevt er det ikke sikkert det er det beste med 2hver helg for et så lite barn.

Selv avser jeg alle helligdager slik at far kan få noe lengre ferie med barna, ellers på den strekningen blir det ikke ofte.

Men å avsette hver 3 helg, hver 4 helg da kanskje langhelg hvis det lar seg gjøre kunne vært greit.

Vi må også tenke på at det er utrolig slitsomt for barna å pendle slik.

 

[Fire småtroll]

Jeg er tante til en liten gutt som har pappaen sin 2,5 time borte (en vei), han er hos pappa fra fredag til tirsdag en gang i mnd, pluss at pappa besøker han hos mamma en gang i mnd og har han litt ekstra i feriene.. Så vidt jeg har forstått skal foreldrene dele på reiseutgiftenen ved vanlig samvær, så disse foreldrene kjører enten en vei hver eller møtes på halveien, alt ettersom hva som passer best fra gang til gang.

 

Denne gutten er nå 5 år, og de har hatt denne ordningen siden han var ca 1 år. Når han begynner på skolen vil de bli kortere helger, men mer tid hos pappa i høst, vinter-ferie osv. De samarbeider greit om gutten. Selv om pappaen selvfølgelig synes det er trist at de bor så langt fra hverandre, han har jo veldig liten innflytelse på hverdagen til gutten. Der er det den nye mannen til mammaen som dominerer...