Min fødselshistorie, setefødsel (samme som 3.trim)

[enpå3ogenpå1]

Tiden flyr så fort så fort, men her er en kjapp fødselshistorie.

Lørdag 24 våknet jeg at jeg måtte tisse i 5 tiden på morgenen. Da kom det litt slim og blod, antok at det var deler av slimproppen. Litt mensmurring var det også. Men jeg gikk og la meg igjen. Fikk ikke sove for det gav seg ikke, opp og tisse - mer slimpropp og murringer. Tenkte tanken på at noe kanskje var i gang, men jeg trodde i mitt stille sinn jeg skulle gå lenger over tiden (dette var en dag etter termin).

Etterhvert som timene gikk begynte jeg å ta tiden på vondtene, det var alt fra 5-17 minutter mellom hver. Og ikke så vondt heller. Nærmere klokka 14 hadde det dratt seg på ganske bra, pustet meg gjennom riene og så gikk jeg i dusjen. Det var skikkelig godt med hard varm stråle på rygg og mage! Når jeg kom ut derfra hang jeg over vaskemaskinen og svettet med rier jeg syntes kom ganske tett. DA gikk jeg og vekket mannen min (mamma og søstrene mine har laaaaange fødsler bak seg så jeg ba han om å sove mer) og sa at NÅ RINGER DU TAXI! Han hev seg opp og rundt og taxi kom kjapt. Nå begynte også deler av vannet å gå. Hadde to rier på vei til St.Olav. 3 på veien opp til 5 etage. 4 eller 5 når vi ventet på jordmoren og innskriving. De kom bare tettere og tettere, men var faktisk ikke så vonde. Så endelig kom jordmoren, en fantastisk herlig svensk dame! Hadde 3 rier til på veien bort til "spesialrommet" der setefødler, flerfødsler og premaur foregår. Hun kjente på åpning og jeg ble så skuffa da hun sa det bare var 3 cm..... vi snakket litt mellom riene (om smertelindring) og jeg fikk lystgass. Ble heldigvis ikke kvalm og det var så deilig å kunne konse på den og ikke bare ha fokus på smertene. Riene dro seg på i styrke og på en time og ett kvarter hadde jeg gått fra 3 - 9 cm åpning. Skal love jordmoren fikk fart på seg for å hente alle de som skal være med på setefødler. Og når de kom så dabbet riene av (selvsagt!) og jeg fikk meg lange pauser. De satte drypp på meg for å få igang riene igjen og så var det bare å presse. Og det var godt. Det tok vissnok litt over en time å få presset ut gutten, men det føltes mye fortere. Etter en stund tok de og vekk lystgassen og bare ga meg oksygen. Jordmoren klippet meg ca to cm, men det merket jeg ikke engang. Men det var det som skulle til for å få presset han ut. Det var helt sprøtt å se babyen komme ut av kroppen!!! Det som er med setefødsel er at man føder halve kroppen selv før legen tar over og "vrir" barnet ut. Så hos meg satt det to leger mellom bena mine og fulgte med, de gjorde ingenting bare snakket litt seg i mellom og oppmuntret til pressingen. Det var så utrolig fin stemning på rommet, mørkt i rommet og rolige stemmer. Syke meg spurte til og med om jeg kunne få kjenne på babyen mellom bena, men det var litt æj.... kjente bare blodig og seig rumpe...hihi. Kroppen hans stod nesten i spenn ut av meg, han kom med bena rett oppover. Og så reiste legen seg og med et svupp og utrolig håndgrep hadde hun vridd babyen ut av meg. Det var jævlig vondt når hodet kom - husker jeg ropte SATAN..men det var heldigvis ikke han som kom da......

Og så lå han der da...på magen min. Det var en merkelig ut av kroppen opplevelse! Nesten litt for overveldende til å ta inn over seg der og da (og jeg som har grint som en bare det av jordmødrene på NRK). Pappan klipte navlesnoren. Vitale mål var 3190 gr og 49 cm, 34 cm rundt hodet. Etter å ha tatt tester forsvant alle ut av rommet bortsett fra jordmoren som tok i mot morkaka og sydde litt. Fødselen ble estimert til 4 timer og jeg er så glad jeg bare tok lystgass for jeg var i super form etterpå. Har jo hatt mine tanker om setefødsel.. men er veldig glad jeg valgte vaginal fødsel framfor keisersnitt. Men så var alle kriteriene oppfylt og. Stort bekken og ikke så stor baby. Men jeg hadde en avtale om at jeg skulle få ks dersom jeg gikk 10 dager over tiden. For setefødsel settes ikke igang, og man kan risikere å gå opptil tre uker over. Og med alle de overskriftene i nyhetene da, så var det en ganske betryggende tanke.

Både jeg og mannen min synes vi hadde en fantastisk flott fødsel og en kjempefin slutt på svangerskapet. Full oppbacking fra sykehuset hele tiden pga seteleie og i veldig gode hender. Så nå sitter vi her som førstegangsforeldre og nyter tilværelsen med lille Filip. Det er slitsomt ja, men så utrolig koselig!!! Endelig er han her - han vi har hatt i hodene våre siden testen slo ut positiv i mars. Vidunderlige lille fyren

 

Selv om jeg ikke har vært den mest aktive her, vil jeg bare takke alle dere supre jenter som er her inne. Jeg har fått så mange fine svar på alt mulig som en kan lure på som førstegangsmamma. Dere er herlige!!!! Ønsker dere alle masse lykke til, med babyer inni og utenfor magene.

 

Og til dere med babyer i seteleie - jeg hadde kanskje "flaks" med en lett fødsel..men det gikk over all forventning! Jeg har brukt min tid på å grue meg forgjeves for setefødsel. Så ikke hør på all skremselspropagandaen. Det er veldig mange fine setefødsler og.

Ønsker dere alle lykke til

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Sukk...elsker å lese denne fødselshistorien! Viser at en setefødsel kan gå riktig så rolig og greit for seg. Syns det er mye "oj-oj" og styr i forbindelse med setefødsel, folk skjønner ikke hvorfor jeg takket nei til keisersnitt. Men så lenge bekkenet mitt er stort nok , og lillegutt er liten nok, så ser jeg ikke mørkt på fødselen i det hele tatt. Gleder meg enormt - kan nesten ikke vente!!!!