Skikklig sinna hele tiden...

[Anonym bruker]

Har så mye som plager meg..sint hele tiden. Fikk skikklig sammenbrudd i går.. Virker som ting bare hoper seg opp og tilslutt sprekker jeg. Mye er vel bare bagateller...Det skal ikke være sånn.

Nå vet jeg ikke hva jeg vil med typen heller. Han elsker meg visst og jeg elsker han, men jeg bare sårer sårer og går han på nervene. Vet ikke om jeg har depesjon men..

Og familienhan går meg på nervene. Blir sint bare jeg tenker på de. Dem blander seg inn og svigermor lager alltid store ting ut av små. og ikke respekterer hun meg heller. Gir henne en beskjed så gjør hun noe annet.

 

Igår bare sprakk jeg, som mange andre ganger(men denne gangen med baby i magen) Vet ikke hva som skjedde men jeg kastet ting rundt, sparket i det jeg fant skrek i panikk og endte med at sambo måtte holde meg fast til jeg roet meg. Endte med at jeg gråt helt hysterisk. alt gjorde så vondt..

 

Lurer på vil jeg fortsette forholdet med han,orker jeg familien hans,klarer jeg babyen, blir jeg en god mor...masse spørsmål i hodet på en gang. nå bare gråter og gråter og gråter jeg...

[Anonym bruker]

Hormoner, det har vi alle.

Prøv så godt du kan og puste med magen og prøv å lede tankene dine til noe annet.

Vet ikke helt hva mer jeg kan gi deg som råd.

Prøv å bare tenke på at hormonene har tatt over kontrollen i kroppen din og det er lite du kan gjøre for å stoppe de akkurat nå.

IKKE ta alvorlige avgjørelser når du er sint eller ikke kan tenke helt klart, du kan komme til å angre når ting roer seg ned.

tenker på deg.

 

[Anonym bruker]

Takk for det. Er så lei. Skal ingenting til og vippe meg av pinnen. Tror jeg er sint fordi noe plager meg. Vet ikke helt hva bare.

Har vært deprimert før. Da jeg var 15 år så begynte jeg og kutte meg. Drakk masse og var villstyring. Fikk også sånne sinneutbrudd som endte i at jeg lå og skrek og gråt og ikke orket mere...

Har havnet 3 ganger på sykehus pga kutt og tabletter. Ikke akkurat noe jeg er stolt av og bare ei venninne som vet det. Har også snakket med psykolog.

Nå er det 4 år siden sist og følte at alt gikk på skinner. Har så godtsom ikke inntatt en dråpe alkohol på 2 år. Så det har jeg kutta ut. Trodde kanskje det var den som fikk meg sånn.

Men nå kommer det tilbake. Jeg skal jo bli mamma og gleder meg masse. Er 27 år og har hus, bil, jobb og samboer men enda er det noe som skurrer. Samboer er oppi skyene fr og bli pappa så det er jo bra.

Men vet ikke hvorfor jeg gjør alt for og såre andre. rett og slet slem er jeg. Men innerst inne angrer jeg på masse jeg sier og gjør. Jeg er jo egentlig ei veldig glad jente utad på jobb og sånn. Men inni meg gjør alt vondt. Vil bare gråte. Ligge under dyna og slippe vekk fra verden...

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare jeg. Har egentlig ikke vært en sånn person som snakker om mine følelser, men på nett kjenner jo ingen meg..

[Anonym bruker]

Nesten så jeg vil såre andre for at de skal forsvinne ut av livet mitt føles det ut som..

[Anonym bruker]

Kan være lurt å finne ut hva som plager deg?? Kan jo være hormoner, men kan jo være lurt å få kontakt med psykologen eller legen og be om råd...

[Anonym bruker]

Når jeg leser hva du skriver...jeg har jo helt likt. Jeg er sint ellers vill bare slippe vekk. Folk bli sint på meg, osv.

 

Jeg prøver å ta det rolig, en time av gangen...det er jo ganske ensom. Det er min første barn, men det er mere sorg en glade....

Stor klem, du er ikke alene!