Anonym bruker Skrevet 3. desember 2007 #1 Skrevet 3. desember 2007 Fikk to blå streker på graviditetstesten nå nettopp.... Har nylig tatt ut separajon med mannen etter lang tid med problemer i forholdet. Vi hadde oss en liten "hyggestund" for 2 uker siden.. noe vi tydeligvis ikke skulle ha gjort..... Vi har en liten gutt på 15 mnd fra før, og med en liten en på vei nå så blir det ikke lett. Blir nok alene med de også, for jeg ser det ikke som noe løsning å flytte tilbake med pappan. Tror heller ikke han kommer til å hjelpe til noe særlig... Noen som har erfaring med lignende situasjon?
maria isabell Skrevet 3. desember 2007 #2 Skrevet 3. desember 2007 faren til mitt barn har ikke løftet lillefingeren en gang for å hjelpe oss,han vill ikke se ungen sin engang...han er en stor skuff....vil bare si at vi har klart oss strålende uten hjelp...eg tar utdanning og er alenemor.....det går kjempefint viss en er innstilt på det...gjør akkurat det du mener er best for deg og ditt barn...eg gjekk alene gjennom halve svangerskapet og klarte det uten problemer..husk:husk ikke hør på ka andre sier, gjør det du vil....lykke til
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2007 #3 Skrevet 4. desember 2007 vet du hva dette går kjempefint=) Få gutten i barnehagen full tid fra babyen kommer, får du tjent opp permisjonspenger? Hvis ikke få deg en jobb nå! Da får du bidrag, aleneforsørgertillegg, utvidet barnetrygd.. om ikke far er til stede har du rett på mer, stønad til barntilsyn.. i tillegg til permisjonspenger.. så rent økonomisk klarer du deg nok! Men på den andre siden tar du abort blir du jo "ferdig" med han, og kan gå videre med livet ditt... Jeg var i samme situasjon som deg og tok abort, men den dag i dag skjønner jeg ikke hvorfor.. jeg hadde jo klart meg bra! Alt virker veldig svart nå men det blir lysere.. få mannen unna vei og begynn å gled deg over babyen!
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2007 #4 Skrevet 4. desember 2007 Det er en ganske stor forskjell på å være alenemor for en eller to unger. Jeg var i samme situasjon, og er nå alene med to unger. Men det er ikke enkelt å finne seg en ny mann, og det er jo dobbelt opp med oppfølging på skole og barnehage med alskens happenings. Jeg kunne ikke vært uten ungene mine, men jeg skulle sannelig hatt sterke grunner til å ikke ta abort hadde jeg blitt gravid en gang til med alt det styret som det fører med seg. Jeg kan ikke gi deg noen anbefalinger eller gode råd. Men jeg ville nok tenkt meg om to ganger før jeg ville bært fram et barn med en fraseparert ektemann.
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2007 #5 Skrevet 5. desember 2007 Jeg skrev ett innlegg her for en stund siden. Jeg var usikker på om jeg skulle beholde barn nr 4. Jeg har vært alenemor til 2 i 6 år, så traff jeg en mann vi fikk nr 3 sammen, når jeg fant ut at det ikke gikk fant jeg også ut at jeg ventet nr 4. Jeg valgte å beholde. Det blir mye jobb, 2 i barneskolen, en 1 åring i barnehage og en nyfødt. Livet mitt er bare barn for tiden. Men sånn er det. Å være alenemor til 2 er bedre enn å være alenemor til 1 spesielt når det er samme pappa, fordi vi var en familie oss 3, barna deler å reise til sin far, de deler en lik oppvekst, de har hverandre og for min del er fordelen at de også underholder hverandre, så jeg får tid alene. Så absolutt bedre alene med 2 enn 1. 4 barn derimot med forskjellige fedre..... vel, jeg har ikke prøvd det lenge, men det er mye . 2 er perfekt å være alene med....
Mamma`n til Trym Skrevet 7. desember 2007 #6 Skrevet 7. desember 2007 Jeg har vært alene med 2 barn i noen år nå. Det jeg har funnet ut er at alt går Du får rutiner og som det ble nevnt tidligere så er det nok lurt å få barnehageplass til det barnet du har nå, for begge sin fordel. Du skal se at det blir bra uansett hva du velger
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2007 #7 Skrevet 11. desember 2007 Takk for svar :-) Jeg glemte visst å nevne i det første innlegget at jeg er alene med to barn nå. har i tillegg til gutten en jente som er noen år eldre. men hun har en annen far. Det går helt fint å være alene med to barn i grunnen. Selv om jeg var gift så var jeg alene om ansvaret for barna. han hjalp ikke noe særlig til med noe som helst, og det var nesten lettere når han flyttet ut. Det som skremmer meg mest er å ha to barn som er ganske nærme i alder (blir 23 mnd) Er redd for at jeg ikke klarer å ta meg av de slik som jeg skulle ønsket. Men på den andre siden ser jeg jo at det kan være fordeler også. De kommer jo til å ha hverandre, og selv om det blir tøft i begynnelsen så blir det nok bedre når de får selskap i hverandre. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå