Noen som kan hjelpe litt, før jeg snakker med pappaen?

[Anonym bruker]

Jeg er 8 uker på vei og har en liten 10 mnd fra før.

Vi har egentlig bestemt oss for å beholde spiren, men jeg er kvalm, kvalm, kvalm!!!

Med første mann var jeg kvalm og kastet opp i over 6 mnd, foreløpig har jeg hatt det likt med nr 2 i ca 3 uker, og jeg er i ferd med å bli gal.

klarer ikke noen ting. spyr opp alt jeg spiser og drikker, eier ikke energi. klarer nesten ikke skifte bleie på mini ( men må jo gjøre det, så jeg spyr etterpå), klarer nesten ikke handle, blir svimmel og kaldsvetter hvis jeg "gjør" for mye. må ligge på golvet me mini hele dagene for at han skal få oppmerksomhet uten at jeg sliter meg helt ut.....

 

Brøt helt sammen i dag, klarte ikke slutte å grine, mini forsto ingenting stakkars.

 

har egentlig kommet frem til at pappaen ( som jeg ikke er sammen med forresten) må skaffe seg en sykemelding ( som han ikke får kun fordi jeg er syk) eller så må jeg ta abort. Klarer ikke fortsette slik som dette, mini trenger en stabil omsorgsperson som ikke springer på dass hele dagen for å spy. Får så sykt dårlig samvittighet ovenfor han stakkars, det er jo ikke hans feil at spiren er på vei......

 

Hva hadde du gjort?

 

 

[Anonym bruker]

Har du noen andre som kan avlaste deg litt? Dette trenger ikke nødvendigvis være barnefaren da. Og husk at ini'n er bitteliten ennå, og at du kun er syk i en begrenset periode. Han tar ikke skade av dette vettu, du har mange år å ta igjen på.

 

Og tenk hvis du tar abort da. Kan du fri deg fra tanken om at kvalmen kanskje uansett ville forsvunnet etter noen uker..

 

Jeg er absolutt ingen motstander av abort, og har selv vært plaget av sterk svangerskapskvalme som jeg har "kvittet meg med" da jeg tok abort. Men dette var ikke grunnen til at jeg tok abort, og jeg vet ikke om jeg synes dette er en god grunn for abort heller.

 

Tror nok du vet hva du skal gjøre (eller ikke gjøre) i denne saken her. Følg magefølelsen din!

 

[Anonym bruker]

Er jo klar over at kvalmer kan forsvinne om et par uker, men jeg har selv erfart at det kan sitte mye lenger i.

 

Gikk gjennom alle muligheter for avlastning blandt slekt og venner i går og kom frem til at det ikke er noen. Eneste er min mormor, men jeg føler ikke at jeg kan spørre henne, da hun er 70 år og begynner å skrante.....

 

Jeg syns heller ikke at kvalme er en god grunn til abort, men jeg har tross alt en liten fra før som trenger meg nå.

 

Hvet fremdeles ikke hva jeg kommer til å gjøre, men det hjelper hvertfall litt å få skrevet alt ned:)

 

HI

[Anonym bruker]

Vil du ta abort fordi du føler deg i elendig form å plages med dårlig samvitighet overfor første mann??Eller er det for at du ikke "vil ha en til" (forstå meg rett,jeg prøver bare tolke det du har skrevet rett,derfør spørr jeg) Hvis du hadde vært frisk å rask å alt bare fryd,ville du bært barnet frem da??

[Anonym bruker]

Skjønner deg kjempe godt HI. Jeg føler meg også elendig de første 14 ukene. Jeg har også tenkt urasjonelt og faktisk tatt abort i en fase hvor alt ser svart ut fysisk og psykisk. Jeg tenkte faktisk slik denne gangen også, men holdt ut. Jeg er alene også og nå som de fysiske plagene er borte er det mye lettere å takle de andre ungene. Den minste er 1 år.

[Anonym bruker]

Til anonym 15:10 2.12.2007

 

Barnet er veldig ønsket, selv om et ikke var planlagt. Grunnen til at jeg vurderte abort var fordi jeg ikke klarer ta meg skikkelig av han jeg har fra før.

 

Til 23:18 2.12.2007

 

Hvis kvalmen forsvinner etter 14 uker vil jeg være i himmelen. Vet som sagt altfor godt hvordan det er å være dårlig pga sv.skap.

 

Men vi har nå bestemt oss for å beholde barnet. Pappaen vill være her å ta seg av mini alt han kan. Og resten av tiden får vi bare klare oss så godt det går:)

 

Men det er fremdeles forferdelig å ligge med hode i do når mini kommer krypenes og vil ha kos....

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vil ønske deg masse lykke til jeg..Du får huske på at denne dårlige samvitigheten du går med,etterhvert vil gå over siden du blir "frisk" etterhvert....

 

Synes du er tøff jeg!!!Håper virkelig det vil gå seg til...

Lykke til videre....