Min historie....

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i ca 6 mnd når jeg ble gravid. Jeg var i sjokk og bare gråt og gråt. Jeg gikk på p-piller, og syntes livet var grusomt urettferdig siden jeg hadde tatt mine forhåndsregler og alt. Kjæresten min var helt klar på at han ikke ønsket å beholde barnet, men om vi beholdt det spilte vi 150% på lag! Selv var jeg i tvil. Alt i meg skrek nei, men moralskt sett tenkte jeg at jeg må beholde, jeg må beholde. Etter flere runder med meg selv og kjæresten, valgte jeg å ta abort. Jeg følte at jeg gjorde noe som var samfunnsmessig feil, følte meg skitten osv osv. Men jeg bare måtte, jeg som person var ikke klar for det, og det telte til slutt mest av alt.

JEG HAR ALDRI ANGRET! Det er hva du føler som er riktig! Det er ikke hva samfunnet og mennesker rundt mener og synes, selv om det av og til er godt med synspunkter. Jeg oppfordrer ingen til å ta abort, men jeg oppfordrer alle til å lytte til kroppen sin. For å avslutte historien kan jeg fortelle at jeg nå, 5 år senere fortsatt er sammen med den samme mannen, og i sommer ble vi foreldre til et planlagt barn. Jeg angrer fortsatt ikke på valget mitt for 5 år siden:-)

[Anonym bruker]

Det er sant. Jeg også har tatt en abort og det var det værste jeg har gått igjennom. Men nå er jeg gravid og venter barn til sommeren. Selv om det var veldig vondt med aborten kommer jeg aldri til å angre på det. I ettertid blir valget ditt (uansett om du beholder eller tar abort) riktig.