Min kjære arbeidsgiver...

[Gjest]

Jeg ser det er en del som har problemer med arbeidsgiver i forbindelse med graviditet og sykmelding, noe som er veldig synd!

Jeg er svært heldig der! Jeg måtte pga. hva jeg jobber med fortelle sjefen at jeg var gravid umiddelbart etter at jeg fant dette ut selv og det eneste han kunne si om det var :"Gratulerer! Nå ble jeg så glad på deres vegne! Endelig gikk det bra for dere også!"

Da jeg var i Sivilforsvaret på det tidspunktet kom jeg ikke tilbake på arbeidsplassen før 2 uker senere, og da møtte han meg med en klem og nok en gratulasjon.

Når jeg ble delvis sykmeldt pga bekkenløsning i uke 17 var det bare bekymring og lange samtaler om tilrettelegging slik arbeidsdagene skulle være så lette som mulig for meg.

Etter et par uker ble det for vanskelig likevell og jeg ble 100% sykmeldt. Jeg grua meg veeeldig til å fortelle dette og gikk personlig inn med sykmeldingen.

Da fikk jeg et:"det var da fryktlig for deg- og så så tidlig! Du må gå til det av behandling du kan og ta godt vare på deg selv slik at du kan nyte svangerskapet inn i mellom alt."

Etter noen uker ringer han og spør hvordan det gikk med meg og ønsker meg nok en gang god bedring og holder meg oppdatert om hva som skjer på jobb. Dette gjør han med jevne mellomrom- jeg er nå i uke 30.

Jeg må si at jeg er imponert over hvordan han har håndtert situasjonen! Han viser seg fra en empatisk side jeg ikke trodde var verken mulig eller påkrevd.

Jeg skulle ønske alle kunne ha det slik! Det har gjort min tilværelse som svært ufrivillig "husmor" mye enklere, og den dårlige samvittigheten som var svært dominant den første tiden har jeg nå fått beroliget bort.

Så en stor takk til alle arbeidsgivere som takler slike situasjoner slik!