Er så lei meg og aner ikke hva jeg sal gjøre

[Anonym bruker]

Sitter her å gråt.. har kastet opp eel også pga all gråtingen. Jeg er blitt gravid. Har 3 barn fra før så dette var så absolutt ikke planlagt. Minste mann i flokken ble 5 mnd idag. De to andre barna mine er akkurat fylt 3 år og andre fyller 5 år på nyåret. Saken er nå..jeg er blitt gravid. Hvet ikke hvor langt jeg er kommet. men 1 mnd vil jeg tro. Grunnen til at jeg ikke hvet er at jeg ikke har fått tilbake tanta etter den siste fødselen for 5 mnd siden. Skulle starte på p-pillen nå for jeg har sluttet å amme. Fikk beskjedom at det kunne være lurt å ta en test for å være helt sikker på at jeg ikke var gravid.. Da kommer bomben..den var positiv.

Ha sittet mye å tenkt. Snakket med min kjære idag også og han sier det er kun abort som er løsningen slik som vår situasjon er idag. Jeg har jo permisjon nå så jeg er jo hjemme med minstemann på 5 mnd. De to andre har 3dager i bhg i uka. Men de er mye hjemme da de synest det er koslig nå etter at babyen kom til verden. Og de får jo være hjemme sammens med meg og lillebroren sin. Min kjære samboer er borte hele tiden da han er selvstendig og studere ved siden av. Så jeer hjemme alene hele uken og nesten hver helg. Han er hjemme og sover da da. Og jeg hvet at det er det mest fornuftige å avbryte svangerskapet pga økonomi og hverdagen. Men jeg klarer ikke å forsone meg med tanken. Samtidig er jeg redd for at forholdet vårt ikke kommer til å holde hvis det kommer et barn til nå. Jag blir i dårlig form under svangerskapene og forferrdelig sur og grinete. Å blir alltid liggende et par uker etter fødselen. Dette pga at jeg mister altfor mye blod og kroppen er sliten etter et svangerskap pga mye sykdom. Alt her hjemme faller på meg.. Barn, husarbeid.osv.

 

Hva skal jeg gjøre?? Jeg skjøner at dere ikke kan gi meg råd, men er sikkelig fortvilt. Er ikke noe gøy å bære fram et barn som faren ikke ønsker. Men det er ikke noe gøy å måtte avbryte svangerskapet fordi at faren vil det heller.. hjelp..:-(

Det er jo ikke noe særlig hvis det virkelig tpå så mye at jeblit nødt til å flytte fra han heller.. dette kn jo skje hvis jeg "presser" igjenom å beholder barnet. Men hvordan blir det etter på hvis jeg avbryter svangerskapet? Kommer sikker til å bruke det mot han i visse situasjoner. Men skal jeg ta det bort pga at det ikke passer faren at det kommer et barn til nå eller skal jeg beholde det pgaat hjerte mitt revner for hver gang jeg tenket tanken abort??

Så tenker jeg, jeg r jo heldig. har jo 3 barn fra før.Så jeg skal ikke klage, me så tenker jeg på alle de som strever med å få barn som ikke får det til. da blir det såfeil for meg å ta abort når denne lille spiren nå har besamt seg for å dukkeopp nå...

 

Huff nei, masse rare tanker og ikke noe system på noe. Håper noen kan komme med noe ord tanker eller erfaringer..

Tenker også på det at det vil bli veslig tøft å få et barn til nå for da har jefaktisk fødd 4 barn på 5 år. Det er jo veldig tett da.. Men men.. Må bestill meg legetime uansett nå i morgen slik at jeg kanskje kan få time på mandag. Så får vi se hva som skjer videre.

 

Klemmer til dere alle sammen.

Nå skal jeg tørke tårene og prøv å sove litt.

Natta

[maria isabell]

kjære deg:)

dette er tøft:) huff:)

syntes mannen din tar lite hennsyn til deg,du gjør alt i huset og tar vare på alle barna mens han aldri e hjemme og du har tøffe svangerskap...har lyst å komme på besøk til deg og vaske ned huset ditt og lage go middag til deg og dine barn (ikke til din mann) pluss sende deg til aromaterapi:)....

han kan ikke bare si at du skal ta abort? det er jo din kropp og ingen andre sin...det er du som må igjennom aborten, ikke han...det er du som kjenner det på kroppen....viss min mann hadde sagt noe sant hadde eg blitt veldig skuffet....mener at du må gjøre det som er best for deg uavhengig av hva han sier....han vil ha sex, men blir det resultater må du ta abort? ka med det du vil og det du føler? du sier hjertet ditt revner når du tenker tanken på abort...vel der har du svaret,følg hjertet ditt..så lenge kroppen din tåler et svangerskap til da....mannen din er ikke snill mot deg viss han tvinger deg til abort,det sier veldig mye om han...lykke til håper ingderlig det ordner seg....husk: du bestemmer....

mangen klemmer

[Anonym bruker]

Heisann og takk for svar snill deg!:-)

Har vell bestemt meg for å beholde barnet. Klarer jo ikke tanken på å ta det bort. Men om forholdet holder vil tden vise. Jeg kan ikke si jeg har så mye positivt å si om min mann nå for tiden.. Huff, men det vil bli kjempetøft. Me det blir så mye kos etterpå. Med 4 barn og masse klesvask!:-) Hehe.. Ser litt lettere på livet nå, men det er vel pga at jeg har bestemt meg. Og jeg er villig til å flytte uten periode for å se om tingkan ordne seg i beste fall.. Ikke at vi har snakket om at je skal flytte, men jeg har jo mine tanker!

 

Ønsker deg en go natt og tusen tusen takk for svar!

Klem

[Anonym bruker]

Uff dette hørtes ikke greit ut! Synes ikke du skal la deg presse til abort. Hvis det var så viktig for mannen din å ikke få flere barn burde mannen din kanskje sterilisert seg? Men klart det er forseint nå.

 

Stol på deg selv, du høres helt klart ikke ut som du ønsker å ta abort i det hele tatt! og da tror jeg det blir tøffere å ta aborten enn alt "ekstra arbeidet" du får om du får barnet.... Du kan ta det med ro, du merker ikke store forskjellen om du vasker klær for 5 eller 6 ;-) Har du noen som kan avlaste deg i perioder (veit at det ikke er så lett med 3 eller 4 unger)? Hvis det blir snakk om å flytte ut for en periode synes jeg faktisk du skal være tøff nok til å si at han for flytte siden du sikkert kommer til å ha ansvar for 3 små barn alene!

 

Lykke til med et vanskelig valg!

[maria isabell]

så flott at du har bestemt deg for det du vil:) har tenkt mye på deg:) men du, viss noen ska flytte ut e de han:) kan godt banke han for deg:) akkurat nå føler eg meg sterk nok til det også håper han tar til fornuft og at dere kan finne tilbake til hverandre:) lykke til m svangerskapet:) kan ikke du sende meg en melding av og til om hvordan det går med deg?

[Anonym bruker]

Takk skal dere ha! Dere er snille!:-) Klemmer til dere

Vi har snakkest sammen igjen ikveld og han holder på sitt. Abort er eneste utvei.. :-( Huff, så ikveld har det falt mange tårer igjen..

 

Teer mye om dagan da. Er det mulig? Hvorfor ble jeg gravid nå? Jeg har jo akkurat født. Hvorfor ???? Vi har jo et særs lite aktivt seksualliv også så det er jo såinnmari at det skulle bli sånn. Iaillefall når vi vil forskjelig. Men jeg skal beholde bane. Uavhengi av hva han mener. Jeg klare ikk en abort. Jeg har aldri tatt abort så jeg hvet jo ikke hva/hvordan det er. Men har ingen ønske om å finne ut av det heller.

 

Jaja, skal til legen imorgen eller onsdag. Må vell ha en ul for å se hvor lagt kjeg er kommet. Hvet jo ikke det het sikkert. Fikk jo alri tanta på besøk etter fødsel før jeg ble gravid nå:-) Ironisk.Velger å mene at det er meningen at det skulle bli sånn.

 

Ha ein super god natt da damer. Vi snakkest

[maria isabell]

stå på ditt,i et så viktig valg er det viktig å følge ditt hjerte:) tenk kor spennede:) enda en baby:) du må fortelle ka de sa på ultralyden:) ultralyd er så fantastisk:)...kankje du er over 12 uker? (da kan jo ikke mannen din tvinge deg til noen ting) det er nok en mening med at du blir gravid nå hold meg oppdatert:) tenker på deg:) vet litt hvordan du har det....det er viktig med oppmuntring når ting blir tøft;) bare send en melding du viss u behøver å prate:) mangen klemmer:)

[Anonym bruker]

Skal på ul time på tirsdag. Blir spennende å få satt termin. Men i de siste dagene ha jeg tvilt på om det er det rette og beholde dette barnet. Det er eskikkelig sur stemmning i hjemmet og de 2 største barne lurer på hvorfor mamma og pappa er så sure til hverandre..Det er jo ikke meingen å være sur, menår alt dette ligger under så blir ting litt surere en hva de egntlig er. Sel om vi prver å være normale..

Huff dette er ikke lett. Og jeg som trodde at jevar sikker i min sak nå.. De stakkars barna synes jo det er trist her så da må vi som voksne gjøre noe med det.

Jaja, håper dere andre har det fint.

 

Masse varme klemmer fra meg

[Anonym bruker]

Hei!

Dersom det er sur stemning i hjemmet som går ut over barna, synes jeg faktisk du skal være så "tøff" at du ber mannen din om enten å ta seg sammen og akseptere ditt valg/dine følelser, ellers får han flytte ut.

Han har selv vært med på å skape det livet som nå gror i deg, og har ingen rett til å la det at sexen fikk konsekvenser forsure din og barnas tilværelse.

Håper virkelig at du ikke lar deg presse til noen abort!

Jeg må si jeg tror det er en mening med det at du nå har blitt gravid igjen, men det er ikke alltid man kan se/skjønne hva meningen er når man står midt oppi den vanskelige situasjonen.

 

Ønsker deg all mulig lykke til! Ta hensyn til deg og barna. Mannen er voksen, og får klare seg selv....

[Anonym bruker]

Men er det rett av meg å bestemme at de barna jeg har skal vokse opp uten pappan sin i heimen pga at je vil beholde det barnet jeg har i magen nå?? Huff dette blir bare mere og mere tungt synes jeg...

 

Ingen som kan råde meg til noe??? eg skjønner jo det, men jeg skulle virkeli non kunne komme å bestemme for meg nå..:-(

 

Jaja, det blir spennede i morgen nå da. Håper jeg er 12uker på vei for da er det ingen annen utvei en å beholde dette nurket som vokser inne i magen min..

 

Dette var dagens frustrasjon fra meg..

 

Klemer til dere alle og takk for en enorm støtte i denne tiden. det er godt å ha en plasshvor man kan si det som ligger sitt hjerte nermest!

[maria isabell]

hvordan gjekk det på ul???håper du er over 12 uker på veg...da løser jo problemet seg selv:) har tenkt mye på deg...har lyst å banke mannen din for at han kan være så fæl med deg... mangen menner forstår ikke hvor grusomt det er å måtte ta abort og når en attpåtil ikke vil....huff... krysser fingrene for deg:) har så lyst å hjelpe deg...for så vondt inni meg når eg leser hvor tøft du har det....men du må være sterk...du klarer dette:) mangen klemmer:)

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det på ul, og hvordan går det med avgjørelsen?

 

 

[72moddelen og tulla]

Hei synes du skal følge magefølelsen din, de fleste kvinner som blir "tvunget" til pa får som regel depresjoner og angst. Jeg ble også gravid uten at det var planlagt, mannen min mente vel det var mest min skyld, men da ble jeg sinna på ham og fortalte hvor "Adam henta eplet fra". Han gleder seg nå, men jeg har presset litt fram at vil han ikke ha flere etter dette barnet bør han få bestilt time for å kutte strengen før babyen blir født. Han har nå bestilt legetime for åm få en revisjon, så nå går strengen i løpet av januar/februar.

Hvis mannen din ikke vil ha flere barn bør han selv ta ansvar for dette og evt sterilisere seg( billigst for mannen), og ikke gjøre livet ditt til et helvete.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og vær sterk i troen på deg selv, stor klem fra meg til deg.

[72moddelen og tulla]

mente selvfølgelig rekvisjon og ikke revisjon knis )

[Anonym bruker]

hei alle dere fantastiske damer!

 

Har ikke vært på nett på noen dager, men er det nå..

Var på ul.. Det var greit, men de fryktet for at jeg var gravid utenfor livmoren.. Hell i uhell tenke nå jeg da til tross for allt.. men, etter blodprøver på tirsdag, onsdag og idag var jeg til ny ul og samtale med legen. Nå viser det seg at jeg ikke er lengre en 5 uker på vei.. Så jeg knakk jo fullstendig sammen og nå lurer jeg på om jeg er i stand til å ta meg av en unge til.. har time til abort på tirsdag..:-(( Men har overhode ikke bestemt meg. Mange tårer har rent fra mine øyne denne uka og jeg føler meg fullstendig hjelpesløs..

 

Hvordan kan ting gå så til de grader i feil retning?? Vi skulle gifte oss til sommeren når lillemann var vokset til.. Men nå kretser tankene mine mest om hvor jeg kan skafe meg en billig plass og bo..Hvor kan jeg få meg en jobb som passer til en 3barns alenemamma?? Og skal jeg da ta bort dette barnet imagen?? Kan jeg være elene med 4 barn hvis jeg beholder dette??

 

 

Huff..jeg er helt på bærtur.. Gråter konstant og har hodepine.. Er sint og nesten hatefull ovenfor min smaboer og vil overhode ikke gifte meg med han nå.. Ser heller mørkt på en fremtid sammens med han..

 

Hvordan kan ting gå slik???????

Jeg er håpløst fortvilt for å si det slik.. Hjelp:-((

 

 

Klemmer til dere alle der ute som er så gode..

[Anonym bruker]

Takk for svar snille deg..

Men jeg aner virkelig ikke opp ned på meg selv nå for tiden..

 

Skal prøve å sove nå..

masse klemmer til deg.

God natt og sov godt

[Kaosmamma' n]

Kjære deg, jeg føler med deg. Kanskje dere skulle prøve familieterapi, dere kan muligens få hjelp der til å sette ting på plass. Skulle ikke dette føre fram finnes det jo hjelp å få, ta kontakt med NAV/trygdkontoret i din kommune og spør dem om hvilke rettigheter/muligheter du har som alenemor, det er ikke sikkert alt ser like håpløst ut etter en slik samtale. Kanskje de også kan hjelpe deg med evt. leilighet. Det finnes jo noe som heter AMATEA også, som je har hørt skal kunne hjelpe i din situasjon. Uansett, la ikke din samboer ta dette valget for dere, følg din magefølelse, det er nok mest riktig for ettertide. Og husk at den du bor sammen i dag (selvom han er far til dine barn) ikke er den eneste mannen på denne jord. Lykke til!

[Anonym bruker]

hei HI,

 

jeg er og i en lignende situasjon som deg.

 

vi har en sønn på 10 mnd og nå er jeg gravid. vi har bare brukt kondom ,men har hatt våre glipp..

 

nå er jeg gravid,og mannen mener det er min feil og at vi ikke vil klare ett barn til..

 

vi er alltid slitne,får ikke dagene til å gå opp..lite hjelp fra familien rundt.ungen har litt søvnproblemer enda og våkner enda på natta.

 

jeg klarer ikke ta abort, men aner ikke hva jeg skal gjøre..han hater meg vel snart.. har grått og grått,. har snart ikke tårer igjen:;(

[maria isabell]

ikke ta abort viss du ikke vil,det vil ødelegge deg...du må gjøre som DU vil...kjempe viktig...tenker mye på deg...send meg en melding viss du vil..håper inderlig det ordner seg for deg:) .mangen klemmer

[storbil]

Hei

Hvordan går det med deg HI?

Var alene i flere år med 3 små barn i tillegg til at jeg gikk på skolen. Den minste hadde adhd og det var mye styr. Men må si jeg aldri kunne valgt annerledes. Det går om man virkelig ønsker det. Jeg ønsker deg bare lykke til med valget ditt. Dette var ikke ment som mot abort. Støtter deg 100% med det du velger. Ville bare oppmuntre deg litt om du velger å beholde. Det kan bli bra selv om du ser svart på det nå.

Stor klem fra meg:-)

[maria isabell]

hvordan går det med deg????

[Anonym bruker]

Hei alle sammen!

Er vikke så mye her inne. Orker det ikke.

Jeg tok abort..og nå er livet helt jævli. Har sagt til min samboer at jeg kommer til å ta med meg barna å flytte ut på nyåret. NÅ vil han prøve familieterapi. Jeg har sagt det er greit, at vi kan prøve, men at det mest sannsynlig ikke kommer til å endre på noe. Han er knust. Hver kveld i jula har vi grått begge to..

 

Jeg er håpløst fortvilet, for jeg hvet ikke hva jeg vil...

Kan jeg splitte min familie??

Er det mulig å holde ut selv om man ikke har de rette følelsene lengre?

Hvordan vil barna ta dette??

Hva med min svigerfamilie?

 

Gud, jeg ødelegger så mye for så mange. Men er kommet frem til at jeg nå skal ta hensyn til meg selv.. Jeg blir nesten kvalm av samboeren min. Jeg ier ikke matlyst og er konstant uopplagt,,

 

Alt ble så vannskelig..:-(

[Gjest]

Selv om du ikke hadde lyst til å ta abort, så gjorde du det. Du kan ikke anklage mannen din for det, for det var 100% ditt valg. Som mange over her prøvde å si til deg, så er abort kun ditt valg. Han har selvfølgelig rett til å si og mene det han vil, det har alle mennesker. Men det var ikke han som møtte opp på sykhuset og utførte aborten. Det at du har tatt abort, er KUN ditt valg, så du kan ikke laste han for det.

 

Ja, dere bør jo gå i terapi, for selv om dere avslutter forholdet, så syntes jeg at dere bør gjøre det på en ryddig og ordentlig måte, slik at barna som dere har blir mest mulig skånet. At dere ikke bor i lag høres igrunn ut som det beste for barna også, synd at de må ta styten for problemene deres. Som en viss TV-psykolog sier: "Children would rather be from a broken home than live in one."

 

Ønsker deg i hvert fall lykke til, og håper at du og familien din får det bedre i fremtiden!

[Gjest]

Hei igjen!

 

Nå leste jeg over innlegget mitt, og syntes at jeg hørtes veldig sint og dømmende ut. Beklager, det var ikke meningen. Det står jo mye respekt av at du har født så mange barn på så kort tid. Siden du valgte abort selv, kanskje det faktisk er det rette for deg, men at du ble såret for at samboeren din ønsket abort..? Bare en tanke det da. Jeg har selv tatt abort, det var tøft i starten, men kom til et punkt hvor jeg var helt sikkert på at jeg gjorde det riktige valget. Kanskje du kommer dit en gang også?

 

Håper som sagt at dere får lysere tider snart, og at dere får hjelp.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei og takk for et ærig svar!:-)

 

Nei jeg klandrer ikke samboeren min for at jetok abort. Jeg er fullstendig eni i at det var jeg som møtte opp på sykehuset. Men jeg må få si at jeg følte meg presset opp i et hjørne.. Uansett hva jeg gjorde i denne sammenhengen ble jeg nødt til å tape. Han ville ikke ha flere barn og sa klartifra at da ble jeg alene. Og i min situasjon så har nokk det blitt kjempe tøft..tror jeg. Å ja jeg tenkte også litt sånn at jeg sal faan meg vise han..greitjeg skal ta denne forbanna aborten og det skal ikke knekke meg. Men der tok jeg feil da:-( Skammelig feil! Og som du sa burde jeg skjønt det av alle de andre innlegerne i denne diskusjonen. en jeg gjorde ikke det altså.

Å prisen må jeg betale nå. Ikke bare i form an et dårlig forhold, (som heller ikke var det beste frafør), men også med å slit spykisk.

 

Skal klare dette jeg! Og børen skal jeg ta på mine skuldre! Så ingen kan si noe på det. Men synes at mannfolk kan ta dette littere alvorlig en hva min samboer gjordt. For han var det kun Å TA abort. Hvor vanskelig kunne det være mete han.. Og han nevnte det aldrig mer, for da var han ferdig med den saken han..

Jaja, håper dere kan forstå hva jeg mener!

 

Ønsker dere alle en fin jul vidre!!