Nybegynner - erfaringer med IVF?

[potensiell]

Jeg har tette eggledere, hvilket vil si at muligheten for å bli gravid på naturlig vis er utelukket. Vi har nå gått gjennom et IVF-forsøk. Alt virket bra, men de to befruktede eggene jeg fikk satt inn ville ikke bli til noe. Jeg har hørt at hovedårsaken til at det ikke funker er at eggene ikke deler seg slik de skal, men jeg føler meg allikevel veldig usikker på årsaken til at det slo feil. Kanskje jeg jobbet for mye og utsatte meg selv for unødig stress? Neste gang har jeg tenkt å ta fri og kose meg, innbilder meg at det kan hjelpe. Er det noen der ute som har positive erfaringer med å ta fri fra jobb?

 

Selv om jeg var mentalt forberedt på at det kunne mislykkes, så ble nedturen så belastende for meg at jeg til slutt måtte ta ut sykemelding i flere uker. Jeg klarte rett og slett ikke å fungere, da alt jeg klarte å fokusere på i den perioden var alle de "perfekte" familiemødrene på jobb, og jeg begynte å grine så snart de nevnte så mye som et ord om barna sine. Det er noen måneder siden nå, og jeg er klar for å starte på forsøk nr. 2.

 

Jeg føler meg veldig alene i denne prosessen, alle vennene mine har blitt gravide på naturlig vis og forstår ikke fullt ut hva jeg går gjennom. Jeg lurer veldig på hvordan det gikk med alle de andre som var inne på Ullevål samtidig som meg i sommer/høst. Er det andre som sliter med de samme erfaringene etter første forsøk? Blir det lettere å takle evt. nedturer på andre forsøk? Er det noen solskinnshistorier der ute - noen som har blitt gravide på andre eller tredje forsøk - og som har noen tips å dele med en "fersking"?

[Bethenc]

Hei!

 

Jeg er i gang med første forsøk, så jeg kan egentlig ikke svare deg, men lurer på en ting - har dere prøvd å bli gravide på egenhånd?

 

Jeg har nemlig hatt tette eggledere, men det resulterte i en sprukken xu, og neste graviditet ble a overvåket, men viste seg at det ble en xu også Så jeg ble gravid to ganger på under et år.

 

Er nå i gang med ivf forsøk - begynte på sprøyter i går, men er fryktelig spent på om hvordan det går... derfor greit å høre med andre som har det samme problemet

 

Jeg hadde også det samme med at min bestevenninne gikk gravid når jeg mista første gang og jentungen var bare to mnd når jeg mista andre gangen, samt at tre tili gjengen gikk gravidre sammtidig og to andre snakket om å få barn... så kjente den.

 

Men min løsning var å engasjere meg mest mulig - og dette kan jeg egentlig takke venninna mi for ettersom hun dro meg med på ultralyder og kontroller... og når jeg ser jentungen nå så er det jo ikke hennes feil at det har gått galt for mitt vedkommende.

 

Det er mange som ikke skjønner hvordan jeg har taklet det på den måten, jeg har hatt alle tre ungene til venninna mi og jeg stor koser meg med de selvom de ikke er mine. Men jeg vet også at jeg er en av de sjeldne som klarer å takle det slik. men jeg vil anbefale deg det hvis du klarer - jeg føler at jeg i tillegg har funnet ut hva jeg vil ha og ikke ha ting og utstyr og alt dette andre..hehe... det positive med det

 

Men til slutt - lykke til. Og "pjatt" med oss så lenge og så mye du føler for!!! Du er ikke alene her inne i allefall

 

Mange varme klemmer

[venter7]

Jeg skjønner følelsene dine veldig godt!! Jeg har også vært igjennom ett IVF. Nedturen da det ikke fungerte ble større enn forventet. Men har taklet det på et vis.....jeg drives vel av håpet om at det kommer til å klaffe før eller senere. Men tungt i perioder.....har på en måte begynt å forsone meg med at det ikke er sikkert jeg vil oppleve å få egne barn. Og det er jo en form for livskrise i seg selv... Prøver allikevel å engasjere meg i mine venninners barn og graviditeter. De er jo venninnene mine og jeg vil ikke miste kontakten med dem. Og livet går videre selv om vi har det vanskelig. For meg er åpenhet viktig, i alle fall ovenfor dem man er glad i. De forstår ofte mer enn man tror og kan være en støtte i tunge perioder!

 

Ikke gi opp!! Og husk at dette forumet er gull verdt når det gjelder forståelse, omtanke og medfølelse:)

 

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver... har vært prøver i 11 år har nå hatt 3 ivf forsøk.. 2 gravide men endte i sa.. men jeg gir meg ikke.. legene mener jeg kommer til å lykkes.. har også tette eggledere.

Jeg har under mine forsøk både jobbet, vært sykemld men vet ikke hva som er best.. de sier jo at man skal leve som normalt.. men seff man behøver jo ikke springe maraton hehe.. og løfte tungt..

 

Krysser det jeg har for at du lykkes!!! Klem

[potensiell]

Takk for støtten!

 

Vi prøvde "naturmetoden" i et par år før jeg dro til utredning. Gynekologen sa at alt så normalt ut, men hun henviste meg allikevel videre siden vi hadde prøvd såpass lenge. Fikk etter lang ventetid undersøkt egglederne med kontrastvæske under trykk og gjennomlysing, og det viste seg at begge egglederne var tette i endene. De satte på ekstra trykk for om mulig å kunne åpne de, uten annet resultat enn at det gjorde fryktelig vondt. Jeg har tenkt mye på om det hadde gått an å operere de, men gynekologen sa at det var mer usikkert enn å gå for IVF, så hun ville ikke anbefale det. Så her er jeg...

[mia eline]

 

Heisan potensiell!!

 

Jeg er ikke spesielt aktiv her, men jeg følger med litt og kjenner meg så altfor godt igjen i det mange skriver her. Jeg har vært igjennom et stimuleringsforsøk og et negativt IVF. Årsaken til barnløsheten er min, jeg mangler hormoner for at det skal bli eggløsning, og uten det det blir det ingen barn på naturlig vis. Mannen min har normal sædkvalitet. Så vi er avhengige av assistert befruktning for at det skal klaffe.

 

Jeg kjenner meg så altfor godt i de følelsene du beskriver etter negativt forsøk. Det har nesten blitt vanskelig å fungere i hverdagen for alt dreier seg om barn.

Jeg har vært sykemeldt ved begge mine forsøk både under stikking og rugetid. For meg har det klart vært best å være borte fra jobb i denne perioden.Jeg har ikke klart å fungere eller fokusere på jobb i det hele tatt. Spenningen rundt hele forsøket med sprøyter, kontroller med gode og dårlige beskjeder om hverandre tok på. Samtidig som jeg var så utrolig rett for at det skulle bli negativt.Jeg holdt på med sprøyter i en måned, fordi det tok lang tid før eggene responderte på behandlingen. Overalt så jeg gravide mager og barnevogner, i tillegg til at vennepar rundt oss har blitt gravide. Nå er vi snart det eneste paret i vennekretsen uten barn. Selvfølgelig er det alltid noen som blir gravide på jobb med jevne mellomrom. Ikke det at jeg ikke unner dem det av hele mitt hjerte, men det bekrefter også min egen sorg og utilstrekkelighet.

 

I sorgen skaffet vi oss en liten valp i sommer, som har tatt av for mye tristhet og tunge tanker. Den krever full oppmerksomhet og morsomt er det å drive med hundeoppdragelse. Men som min søster sa man kan ikke skaffe seg en ny hund for hver gang en møter motgang. Det kunne kanskje blitt noen hunder det, hehe.

 

Det tar litt tid å komme seg etter et negativt forsøk, men nå er vi klare med skrekkblandet fryd til å starte opp igjen rett over nyttår. Målet er at jeg neste gang skal prøve å stresse mindre og være litt mer positiv. Da får man i ihvertfall det bedre med seg selv når det står på som verst. Ikke minst må jeg ikke glemme å nevne mannen min,resten av familien og noen få gode venner, som har stått fjellstøtt ved min side og prøvd å støtte meg så godt som de kan i denne tunge tiden.

 

Ønsker deg masse masse lykke til med neste forsøk!!!!!!Når starter du opp igjen forresten?

 

Vennlig hilsen

[Emilia og lille Oliver:-)]

Hei på deg:-)

 

Jeg har hengt inne på disse sidene i et år nå, begynte med sprayen til første forsøk på nyttåraften i fjor.

 

Nå sitter jeg endelig her med en liten spire i magen. Jeg har det siste året hatt 2 avbrutte forsøk, innsetting av fryseegg 3 ganger, 1 SA. Det har vært tøft, men det blir faktisk lettere for hver gang. Når det nå klaffet var det på 2.IVF (min 4. innsetting), jeg er nå 10+1 og håper det går veien for oss denne gang:-)

 

Når det kommer til sykemelding har jeg prøvd litt av hvert, og har funnet ut at delvis sykemelding er ypperlig. Hvis er feks jobber 50% går dagene i rugetiden fort samtidig som du ikke føler du sliter deg ut. Jeg har og hatt endel fravær pga bivirkninger av medisinene. Du må nesten bare prøve deg frem om hva som passer for deg.

 

Jeg vil bare ønske deg masse lykke til, det er kjempetøft, men etterhvert synker forventingene noe og nedturene blir lettere å takle. Min taktikk har vært å fokusere på neste forsøk med en gang det var negativt resultat, da tenker en fremover og fokuserer på at det kommer flere sjanser.

 

Selv om dette er beintøft psykisk og fysisk så kan jeg love deg at det er så verdt alt slitet når det endelig klaffer. Selv om jeg er trøtt, sliten, vondt i bekken og er konstant redd for at det skal gå galt. Er lykken helt enorm!

 

Dere må ikke gi dere jenter, vi skal alle bli mødre!

 

Klem fra