Sjefen virker sur...

[Anonym bruker]

Uffameg, jeg har et litt anstrengt forhold til sjefen min i disse dager. Eller, det virker som han har et litt anstrengt forhold til meg...

 

Jeg er gravid i uke 22, og jeg har vært mye sykemeldt så langt i svangerskapet. Men når jeg kommer innom jobben så er det så vidt sjefen hilser. Han har også prestert å ignorere meg fullstendig da jeg møtte til et felles kveldsmøte ; han hilste på kollegaen min som sto ved siden av meg, men ofret meg ikke et blikk eller et"hei"! Det var fryktelig ubehagelig! Følte meg så dum!

Der er ikke noe form for oppfølging f.eks pr telefon, noe jeg trodde en leder av en IA-bedrift var pliktet til å gjøre ved langtidssykemeldinger? Jeg tusler hjemme og hører ingen ting fra jobben, og etter den iskalde skulderen jeg opplever å få fra sjefen så kvier jeg meg veldig til selv å ringe eller stikke innom...

Var innom i dag for å sjekke posthylla i, og da kom han susende forbi og meldte i forbifartenat han var på vei ut og var så travel. Ikke tid til å slå av en prat altså, knapt nok til å hilse.

Synes dette er så ubehaglig og er blitt nervøs for å stikke innom jobb, føler meg som en pest og en plage som har "finni på "å bli gravid og sykemeldt!

Andre som opplever noe lignende?

[Mamma-mei 240408]

Å fysj a meg.. jeg blir bare totalt provosert over å høre på en slik historie. Det er så totalt uakseptabelt av lederen din å oppføre seg slik og du må love meg at du går med hevet hode og strutter med magen når du er innom jobben din! Du fortjener absolutt ikke en slik behandling og det er så dårlig som leder å kunne ha en slik holdning. Han/Hun burde absolutt ikke være i den posisjonen. Jeg er selv en leder i en IA bedrift og vi har fått masse opplæring og veiledning mht hvordan en sykemelding skal behandles... og det viktigste av ALT er at den ansatte skal føle seg inkludert og ikke glemt oppi det hele !

 

Jeg er for tiden ute i permisjon og skal tilbake i januar .. for så å gå ut i permisjon igjen i april.. wæææ ! Dette var noe jeg syntes var fryktelig flaut overfor jobben. MEN de har tatt nyheten med stor glede og de slenger seg rundt halsen min hver gang jeg setter mine føtter på kontoret. Det er en herlig gjeng .. som en liten familie! OG DET ER SLIK DET BØR VÆRE !!

 

Nei du skal være stolt over degselv og du er for god til å la en slik leder dra deg ned og få deg til å føle deg mindre verdt ! Det er som sagt totalt uakseptabelt og du må skinne i kapp med solen og føle deg på ditt beste noen sinne.. tenk på hvilken jobb kroppen din gjør .. Vi som er så heldige som er blitt gravid og får bære frem et barn bør egentlig få en stor medalje ;0))) Det er en fantastisk opplevelse og ingen skal ta den fra deg !! STÅ PÅ kjære deg og igjen prøv så godt du kan å heve deg over en slik forferdelig leder.. det er lederen som har et STORT problem og han/hun bør bli satt kraftig på plass!!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for et hjertevarmt svar:-) Følte jeg ble litt rakere i ryggen bare av å lese det:-)

Har hatt en samtale med en av mine gravide kollegaer i dag, og det viser seg at vi sitter med den samme opplevelsen begge to. Det er jo på en måte godt å høre, for da er det lettere å ikke ta det personlig. Men på den annen side så er det jo graverende at alle som måtte bli gravide på vår arbeidsplass skal risikere å bli møtt og behandlet på denne måten...

Jeg rådførte meg med min kollega, og har bestemt meg for å ta det opp med sjefen. Synes han bør bli bevisstgjort på effekten av sin oppførsel. I verste fall kan det føre til at sykemeldinger blir forlenget pga de psykiske sidene ved saken. Min kollega orker selv ikke å ta det opp, hun opplever det som veldig stressende i en sårbar periode.

 

Svaret du har sendt meg vitner om at du er en omtenksom, reflektert og profesjonell leder selv, noe dine ansatte/medarbeidere nok setter stor pris på!

I morgen skal jeg innom jobben for å ordne med noen papirer, og da skal jeg gjøre som du sier; tre over dørstokken med rak rygg, struttemage og stolthet i blikket:-)

 

Lykke til videre i svangerskapet !

Klem fra meg

[Elrahe høygravid med gutt nr 2]

Først vil jeg bare si at jeg er hjertens enig med hun som svarte deg. Det er en viktig samfunnsoppgave å bli gravid faktisk. Det er ikke bare noe vi skal glede oss over og våre nærmeste, men en viktig hendelse for at samfunnet skal gå videre. Jeg blir så fristet til å si at: I magen bærer jeg neste generasjon som skal jobbe for at du får din pensjon!

 

Hadde selv en dårlig opplevelse med administrerende i vårt firma. Han presterte blant annet å si at: "Ja, ja, det er den risikoen vi tar når vi ansetter damer i din alder. Dere skal liksom få til alt dere."

 

Jeg ga tilbakemelding med en gang og gjennom min sjef. Han ringte meg og beklaget veldig. Nå er han veldig oppmerksom når jeg kommer på jobb, og det føles godt.

 

Og tilslutt, om det ikke hjelper at du sier i fra til sjefen din, så husk at det er han som har et problem og ikke du. Men du har gitt han en unik mulighet til å reflektere over seg selv og sin egen adferd. Det er opp til han om han benytter seg av det klokt eller ikke.

 

Lykke til videre!