er blitt nervevrak.. trenger sårt råd..

[Gjest]

 

Føler jeg må bare få ut historien min, og håper noen kan gi meg litt råd.. før jeg føler at jeg ikke orker mer..

 

Siden datteren min ble født har jeg slitt med å være nervøs, datteren min var mye syk med mystiske pustestopp og vansker hele tiden, så jeg var bekymret i 1 år fikk ikke sove i natten for at jeg var redd for hun skulle dø, legene fant ikke ut før halvt år siden hun har astma.

 

Jeg ble også mye "syk" på den tiden, ble hentet av ambulansen flere ganger og innlagt pga fikk pusteanfall, at jeg ikke fikk puste og hadde magesmerter og diverse ting.

 

Forrige vinter ble jeg så dårlig på et kjøpesenter at jeg kollapset nesten, og da havnet jeg på sykehuset og ble utredet for hjertefeil.

Men det viste seg at jeg var frisk som en fisk, tok røgnten for alt, og ekg tester osv.

Men så ikke så lenge etter ble jeg så redd for å være syk, jeg opffattet det som skjedde på sykehuset veldig traumatisk, at jeg skulle virkelig dø den dagen.

Så begynnte jeg å lese mye på lommelegen.no og oppdaget mange nye sykdommer som jeg begynnte å bekymre meg for, så ble jeg så svimmel da jeg leste om hjernesvulst, at det førte til jeg fikk katastrofe angst.

Fikk ulike angstmedisiner, og nektet å ta SSR , så gikk det flere måneder før jeg kunne leve et normalt liv igjen, tok opp kognetiv behandling, og svimmelheten ble et stort problem for meg, jeg fikk angst for å være svimmel. Det gikk seg da jeg slutte tå lese på lommelegen, og jeg fikk fysoterapi behandling for slitasje i nakken osv.

Fikk beskjed om mangel på b12 vitaminer , lavt blodtrykk..

 

 

Etter det i sommer mistet jeg et barn da jeg var 3 måneder på vei.

Og itilegg ble jeg alenemor.

Og da følte jeg angsten kom tilbake.. mistet mye blod så hadde blodtrykk på 60/40 eller omvendt (usikker) så fikk jeg beskjed om at jeg hadde stor mangel på jern og b12 vitaminer.. Ble svimmel og nervøs igjen, så gikk det over etter 2 måneder..

 

Så nå, har jeg begynnt å studere for fullt, og føler angsten er på vei IGJEN, stresser veldig og sover ca 3 timer on natten..

Har begynnt å ty meg til alkohol for å roe ned nervene om helgene når jeg har barnefri, jeg har leamus på forskjellige steder i kroppen og er svimmel igjen..

 

Nå bekymrer jeg meg sånn for at det er noe alvorlig gale med meg ettersom jeg har leamus ofte, merker det kommer mer på kvelden og i det øyeblikket jeg blir nervøs..Jeg orker rett og slett ikke mer.. vet ikke hva jeg skal gjøre... bekymrer meg for at jeg skal dø eller ha en alvorlig sykdom hele tiden..

 

Prøver å konsentrere meg med studier og være toppmamma, men er så lei av å ha angst og tør ikke å gå til legen mer..

[Pappas fultreffer :)]

Du må jo gå til legen, men du må gå til en lege som vil ta deg seriøst. Kanskje han kunne henvist deg til en psykolog, det hadde kanskje hjulpet?

 

Jeg har dessverre ikke så mye erfaring med akkurat dette, men en psykolog vil jo kanskje kunne komme til bunns i hva det er som "feiler" deg.

 

Ønsker deg masse lykke til videre, håper du får den hjelpen du trenger.

[meg & to små vampyrer]

Jeg foreslår både lege og psykolog. Høres ut som en del angst og psykiske reaksjoner på vanskelig livsstituasjon med mye usikkerhet de siste åra.

 

Be om å bli henvist til psykolog + sjekkes for alt fysisk som finnes.

[LegallyBlond]

Dette er jo angst, noe du bør få behandling for! Gå til fastlegen din igjen, og be om å få en henvisning til psykiater eller psykolog. Det er ofte litt ventetid, så jo før du får henvisning jo bedre.

 

Mange klarer å leve godt med angst, men man må ta forhåndsregler, få hjelp når man merker at noe er på gang og kanskje også angstedempende tabletter i perioder. Er jo også viktig at man har god fysisk helse for å orke å jobbe med det psykiske. Får du sprøyter med B-vitaminer? Jeg kjenner flere som jevnlig må få b-vitamin sprøyter og ta jerntabletter pga av mangel på dette, og symtomer på mangel er svimmelhet, trøtthet o.l

 

Ikke sett så høye krav til deg selv, hverken som mamma eller student. Du er en kjempegod mamma for jenten din selv om du ikke er på topp hele tiden. Å være student er krevende i perioder, er student selv, men ikke still så høye krav til deg selv at det blir vanskelig å gjennomføre- det virker bare negativt inn likevel. Om du er mye dårlig kan du også få eksamensutsettelse eller sykemelding i en periode - med sykemelding har du krav på sykepenger fra lånekassen så du ikke går i tap økonomisk.

 

Som du sikker skjønner så bør du slutte å lese på lommelegen eller andre liknede steder, og du bør kutte alkoholen så fort som mulig. Den gjør bare vondt verre på sikt.

 

De tingene som har utløst angsten din er jo ting som alle hadde fått en reaskjon på i en eller annen form, det er viktig at du får snakket ut om disse tingene.

 

IKKE være redd for å gå til legen igjen, de er der for å hjelpe deg. Bare vær ærlig og si det akkurat som det er, først da kan du få hjelp. Om fastlegen din ikke skulle ta deg alvorlig så finn deg en ny som gjør det!!

Du skal ikke måtte ha det sånn som du har det nå!

 

Lykke til videre, håper ting ordner seg for deg!

[alvis]

Jeg er enig med de andre her. Du må få behanling for angst hos psykolog eller psykiater. Gå til legen din å få en henvisning. Jeg har en veninne som hadde nok så likt som deg. Hun var redd for sykdomer og redd for at ting skulle skje med henne og med barnen. Hun gikk noen få behandlinger hos en psykolog og kom seg veldigt. Nå klarer hun å leve normalt og har ikke kjent angsten på tre år.

 

Lykke til

[Gjest]

takk, jeg gikk til psykolog, og hun sa at det hengte sammen med svimmelheten, og at det ikke er farlig å være svimmel.. Jeg blir grusom svimmel i det øyeblikket jeg får angst, alt gynger og jeg får mer angst fordi jeg tror det er noe alvorlig gale...

 

Får begynne å ta opp psykolog timene, eller jeg tenkte å prøve noe som Tenkefelt terapi..

[Gjest]

dessuten er det mye mindre nå , føler jeg er på en måte bedringsvei.. bare når jeg får ed tankene at alt blir gale igjen, men jeg er ikke såå svimmel som jeg var i vår, og jeg har bare 1/5 av de plagene som jeg hadde da.. så jeg antar det er vel et bra tegn ?