10 dager til termin, 3 dager til eksamen og jeg er slitenOj, dette ble langt! til deg som gidder og lese

[desember-nurk=)]

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå, neste jeg skriver blir vel fødselshistorie! Selv om akkurat nå føles det ikke akkurat som om det er noe fødsel på gang=(

Formen er overraskende fin, gått opp 7 kg så langt i svangerskapet og null vann i kroppen. Jeg er (på torsdag) 39 uker på vei og går fortsatt i mine egne bukser (med strikk i bukseknappen da vel og merke)!

 

Har vært veldig mye innlegg er inne på snart alenemor debatten i det siste, og det er godt å høre at det er fler av oss! Selv om det ikke er lett/skal bli lett å være alenemor så tror jeg vi klarer det helt fint=)

 

De fleste som skriver her inne har veldig turbulente forhold til barnefaren. Selv hadde jeg også det de første 5 mnd av svangerskapet. Da jeg var 3 mnd på vei gjorde han det slutt etter 2 år som kjærester hvorav 1 år som samboere. vi hadde akkurat kjøpt oss et stort hus som vi skulle pusse opp. Jeg ble kastet ut, og flyttet hjem til mor og far.

 

BF såret meg veldig, og i 1 mnd var jeg sint, bitter og utrolig lei meg. Jeg kunne ringe han og sende han mld daglig bare for å skjelle han ut, fortelle han hvor mye han hadde sviktet meg og at han aldri skulle få treffe barnet sitt.

Fant fort ut at slik kunne jeg ikke ha det, jeg kjøpte meg egen leilighet og flyttet for meg selv og brukte tiden på venner, skole, jobb og pusle i den nye leiligheten min. Måtte innstille meg på at jeg skulle bli alenemor og sånn var det bare.

 

Forholdet mellom meg og BF er idag mye bedre. Jeg har innsett at jenta mi trenger en far i livet sitt og kan ikke stenge han ute. Han har sagt at han vil stille opp og har de tre siste mnd vært med på HVER ENESTE jordmor kontroll og legetime. Han har hjulpet meg med leiligheten og jeg får tilogmed låne tven hans (42 tommer plasma, jeg kooser meg). De siste mnd har vi vært venner (noe som har ført til at vi også har hatt sex ett par ganger, ikke lurt) og det er jeg veldig glad for. Han skal være med på fødselen og vi har laget en samværsavtale hvor han skal besøke oss tre ganger i uken de første 4 mnd når mini er født.

Vil også nevne at hans familie gleder seg utrolig mye, og jeg har hatt god kontakt med de under hele svangerskapet!

 

Nå er det bare ti dager igjen til termin, og jeg og den lille magen min sitter og pugger til eksamen. Min største frykt nå er at vannet skal gå under eksamen eller før, for det har jeg ikke tid til. Tror jeg må være verdens mest stressa høygravide dame som vralter rundt i stilletheler på glattisen med lovsamlingen under armen for å rekke forelesning!!

 

Ønsker dere alle her inne lykke til med svangerskapet, tenk at vi snart har en liten baby i armene og vi skal bli kalt mamma=)

 

 

 

 

 

[Gjest]

Koselig å lese hvor bra alt har ordnet seg for deg:) Men du ææh stilletheler på isen, damn du er modig:)sist jeg gjorde det knustes to fortenner gitt:S