Bilder, bilder og en ring

[fyttikatta]

Har lest en del om bilder og forrige liv.

 

Min mann og jeg er enige om at ingen bilder av ekser ol skal henge fremme.

Ungene har fotoalbum fra de var små og der er pappa(min eks) og mamma (eksen til min mann)

 

Men min stedatter på 20 år går med sin mors giftering (etter ekteskapet med min mann) De ble skilt da jenta var 9 år.

 

Det reagerer jeg sterkt på, men min mann syns ikke dette gjør noe.

 

Jeg mener at en giftering er et symbol på en "pakt" mellom kvinne og mann og syns dermest at det er litt på kanten at hun bærer denne ringen.

Min mann vil ikke si noe til henne og jeg syns det er uetisk eller hva jag skal kalle det. Det grenser nesten til perverst.

 

Jeg har min fars ring (ikke på meg)men den fikk jeg etter at han døde.

 

Så når jeg ser ringen på hennes hånd blir et noe guffent over det på mange måter.

 

Hva syns dere?

[Gjest]

Personlig mener jeg at slike ting får bli mellom mor og jenta. Hun er 20 år, myndig og det å si noe til henne om en evt ring vil kunne skape unødvendige konflikter, muligens.

 

Mange fører ringer videre uavhengiv om foreldrene er skilt eller ikke og for jenta er det et symbol fra moren antagelig.

 

Jeg kan desverre ikke lese noe sted her hvor jeg føler dette er *pervers* og vil si ordet er sterkt, med forbindelser til helt andre ting, mener jeg da.

 

Jeg kjenner til mange som har symbolske ringer fra foreldrene skilt/gift og vet at de setter pris på dette.

 

Vil du fram til at dette er guffent for deg, fordi det er gifteringen mellom hennes mor og din mann? Hvorfor?

Jenta har fått den av sin mor, ikke alle kaster ringer og mange tenker på det som verdi, ikke pakt.

[ana baroma]

jeg tror ikke jeg hadde reagert på det. Men skal aldri si aldri. Mannen min har gjemt ringen sånn at den kan lages om til sønnen hans. Tanken på det gjør meg ingenting, det er ikke mitt barn, men deres, og det som har vært har vært. I dette tilfellet er datteren voksen, og kan velge selv om hun vil bære den på seg eller ikke.

Men hva kan du egentlig gjøre med det annet enn å lære deg å leve med det?

[freebird]

Jeg synes ikke du skal tenke noe mere over dette. Den ringen er jo et symbol på et parforhold som er grunnen til at jenta lever, det kan være mer enn nok grunn for henne å bruke den ringen.

 

Jeg fikk selv ringen min far brukte da han giftet seg med mamma, mange år etter at de ble skilt. Han hadde tatt den til en gullsmed og laget den litt om slik at den ble et anheng i et halssmykke. Farfar brukte også ringen da han giftet seg med farmor. Det er det mest betydningsfulle smykket jeg har bortsett fra min egen giftering, det har en stor sentimental verdi og "inneholder" mye historie som endte med at jeg ble født. Det har ingen ting med at jeg vil se mine foreldre sammen igjen, de har det mye bedre med sine nye partnere og jeg er veldig glad i begge mine steforeldre. Jeg kan også nevne at min mann har spart på gifteringen + en annen ring han fikk i gave av ekskona. Disse har han planer om å gjøre noe tilsvarende med i gave til barna når de blir eldre, og jeg støtter ham helt i det!

 

Bruk heller energien din på å gjøre ditt liv her i dag best mulig, ikke kast bort tid på unødvendige negative tanker!

[Gjest]

HI, jeg skjønner deg godt. Syns det er underlig hvis datteren går rundt med den opprinnelige ringen som moren fikk av X-mannen. Hvis hun går rundt med en giftering hvor det er gravert "din x...19xx" med farens navn så er det faktisk "perverst". En giftering er noe man gir til den man elsker og man bærer den for å vise omverden at man er gift. Tipper at stedatteren din ikke er gift og iallefall ikke med faren

 

Hvis den gamle gifteringen er gjort om til en ny ring uten graveringen så stiller det seg annerledes syns jeg. gull er gull og man kaster ikke det, men det går an å lage andre smykker av en gammel giftering som ikke symboliserer annet enn noe som har vært.

 

Min mann ville neppe likt at hans datter gikk rundt med sin mors gamle giftering - skulle vi da være to som bar på ringer fra ham der det stod; "din ....." NEPPE!

 

Hvis han ikke skjønner hvor sykt det er at hun bærer den gifteringen kan du foreslå å gi ham din egen ring - for dere kan jo ikke være to om å bære ringen fra ham

 

klem fra meg

 

 

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Hei

 

Du kan da spørre henne. Kommenter ringen i en hyggelig tone og spør hvorfor hun bruker den.

 

Jeg brukte pappas giftering i mange år i den aldreren der, hadde den på langefingeren. Min mor døde da jeg var 12 og jeg hadde et behov for å bruke den ringen for å minne meg selv på det som hadde vært.... Brukte den faktisk frem til jeg fikk ring av sambo i julegave ( ikke forlovelsesring), da følte jeg at det ble unaturlig med pappas gamle giftering.

 

Sånn som jeg ser det så er det en av to grunner til at hun bruker den. Enten så er det fordi at den er et fint minne om at selv om mamma og pappa ikke bor sammen lenger og har gått videre i livet så var de faktisk så glade i hverandre en gang at de fikk henne. Eller så bruker hun den for å provosere deg og da gjør du lurest i å la henne bruke den uten å si noe mer. Så går hun lei.

 

 

[~~DoraDora~~]

For å være helt ærlig, så synes jeg også at det er perverst.

 

Har hørt om småjenter som er seksuelt misbrukte av fedrene sine, som knytter så sterke kjærlighetsbånd til fedrene at skulle ønske de omtrent var gift med faren. Det handler om store vrangforestillinger, som er et resultat av det traumatiske de har opplevd. Når faren en dag møter en kvinne, som tilfredstiller hans behov, og han ikke misbruker datteren lengre, så vil datteren ofte føle at stemor blir en rival.

 

Men antakelig er det nok ikke snakk om det her, men jeg får en ekkel følelse av at din stedatter er sjalu på deg, for at du er den hennes far elsker. Hun har nok kun et ønske om å utløse en reaksjon hos deg (noe hun også får til), og få deg til å bli såret. Det er et ønske om å være ond mot deg. (Selv om dere har et ok forhold, så virker det som om hun sliter psykisk etter at faren har flyttet fra henne og moren.

 

Jeg selv har en datter fra et tidligere forhold, og hun liker å se på bilder av meg og faren sammen da hun var baby, og jeg vet at hun har blitt sjalu på mine vegne når det gjelder farens kone, men det er ikke sånn at hun ser på stemoren som en rival.

 

Jeg ville aldri latt henne gå med gifteringen jeg bar da jeg var gift med hennes far (Den har jeg for lengst kastet). Det at en jente (uansett alder) går rundt med gifteringen til moren som er skilt, synes jeg grenser til å være sinnsykt. Absolutt ikke normalt.

[*-*]

Jeg tror heller aldri min mann hadde vært komfortabel med at jenta her i huset gikk med en giftering som det stod til xx fra din xx i, at hun bar en ring hvor det stod 'din' + hans navn på sin finger.

Det er ikke helt sammnenlignbart med et barn som har mistet sin mor syns jeg. Her er ingen død, men foreldrene er skilt og slik er det. Det ville ha vært naturlig i vårt hus å snakke med jenta om dette, om hvordan hun føler det. Og så ville nok far, min mann, sagt at han ønsket at hun skulle legge ringen i en skuff i stedet. Det høres ut som om jenta har problemer med å takle skilsmissen og det at foreldrene har gått videre, og dette bør hun kanskje få hjelp til å løse.

[Travelmor]

Slapp nå av litt. det å kalle det at jenta vil ta vare på det som er et minne om hennes opphav, sinnsykt, vitner om lite evne og vilje til å sette seg inn i hva som er av betydning for andre mennesker.

 

For et skilsmissebarn blir ofte historien om mor og far dysset ned og skal helst ikke snakkes om.. Skjønner derfor veldig godt at ringer, bilder og andre minner blir kjære og viktige for dem dette gjelder. Det er jo kanskje det eneste vitnesprovet på at mor og far en gang var sammen.

Dette kan faktisk ingen ta fra skilsmissebarna. Ikke far, ikke mor og ikke steforeldre. De av oss som ikke tåler det er rett og slett smålige og har ikke evne til å respektere hva som er viktig for andre mennesker. Tilblivelsen. Hvordan det startet, er jo utgangspunktet for oss alle og viktig for identiteten vår. Og når vår tid er forbi og historien skal skrives, vil det også komme frem i alle slektsbøker hvem som har vært gift med hvem og hvem og hvem som fikk barn sammen.. Det kan ingen ta fra etterkommerne våre heller....

 

Jeg mener at det er helt greit at jenta bærer ringen, og dette satte meg jammen på en ide om å donere en stikk forlovelsesring til min eldste datter.. dersom hun vil ha den da. Hvorfor skal den ligge aldeles ubrukt i mitt smykkeskrin.

[~~DoraDora~~]

Jeg kan ikke skjønne at ei jente på 20 år vil gå rundt med en giftering på seg som ikke er hennes. Og jeg forstår enda mindre at hun vil ha en giftering som er etter hennes skilte foreldre. Jeg for min del tror rett og slett at det kun er for å få andre til å tro hun feks virkelig er gift eler forlovet. Kan ikke fatte noe annet.

 

Mannen din kan vel si til datteren sin at han ikke synes noe om dette. Så lenge hun selv ikke forstår hvor upassende det er, så må nesten noen fortelle henne det.

 

[~~DoraDora~~]

Er bare helt overgidd jeg.

 

Så mange rare folk med så mange rare ideer. Leser så mye her inne på dette forumet som gir meg bakoversveis, og dette innlegget er bare noe av det.

 

Jeg har lenge trodd at jeg har opplevd mye rart som angår stebarnet mitt. Men etter å ha lest hva mange av dere andre stemødre opplever, så blekner min "historie".

 

Jeg er så uendelig glad for at moren til stedatteren min i det minste er et normalt oppegående menneske. Med vett og forstand.

 

Jeg kan trøste meg med at hun aldri ville ha funnet på å la datteren gå rundt med gifteringer fra sitt brutte ekteskap, eller at hun lager plakat av brudebildet til jentas soveromsvegg o.l.

 

[Travelmor]

Ut fra gemytten her inne skulle man nesten tro at det var ekskona som begynte å gå med ringen igjen:-)

 

Det er vanlig at barn arver gifteringer etter foreldrene som ikke er i bruk, også gifteringer, både etter avdøde og skilsmisser.

Det at ringen blir brukt er slik jeg ser det verken upassende eller problematisk. Men det er viktig for den som bærer ringen og det synes jeg at dere skal respektere uten å male fanden på veggen.

[Helene Harepus]

Jeg synes det får være grenser for hvor hårsår man tillater seg å være! Ikke alt dreier seg om oss stemødre og at gjøre livet surt for oss! Stebarna har lov til å ha egne følelser og forhold til andre, de og! Mine foreldre er skilte og jeg arvet pappas gamle giftering og for meg har den vært en del av "min historie", den (sammen med sin partner) ble til og med kjøpt den dagen jeg ble født! Så for meg er den ringen et veldig hyggelig symbol, selvom mine foreldre til slutt skilte seg; den har "levd" akkurat like lenge som jeg og ble på sett og vis kjøpt i anledning min fødsel Jeg vurderte lenge å få laget et smykke av den; jeg har allerede en ring som ble laget av min oldefars giftering og tenkte å få laget noe som matchet både den og et armband jeg arvet etter bestemor. Men nå er ringen tatt i bruk igjen, ved at den ble min manns giftering når vi giftet oss Sikkert noen der ute som synes det er "fryktelig perverst" og at jeg innerst inne ønsket å gifte meg med min far.. ;D

 

Mitt stebarn er ikke gammelt nok til å finne på å bruke mors eller fars gamle giftering, men h*n har også bilder av mor og far sammen -til og med et bryllupsbilde tror jeg (!)- på rommet sitt og det gjør meg ingenting. Om h*n senere kommer drassende med smykker/ting fra ekteskapet så gjør det meg ingenting heller. Hvorfor skulle ikke h*n få lov til det? Faktum er at min mann HAR vært gift før og det er ikke som om fortiden blir visket ut, hvis bare jeg klarer å fjerne "håndfaste bevis" som smykker og bilder Jeg lurer også på, hvis man er så lite tolerant/forståelsesfull over slike minner og at de kan ha betydning for barna -utover å plage stemor altså-, hva synes man da egentlig om barna selv som er tross alt det største "beviset" på mannens fortid?? :/

 

Helene

[Nyseryllikberta]

Kunne ikke falle meg inn at dette skulle være perverst...

Her går 16-åringen til min samboer med pappas giftering på tommelen. Syns det var glimrende "gjenbruk" jeg,

 

 

[lab79]

Snakk om å overtolke her da!! Å antyde at jenta skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep fordi om hun velger å gå med gifteringen etter foreldrene sine?! Enkelte ganger får jeg aldeles frysninger når jeg leser de holdninger noen stemødre har til tidligere barn og x-er!!

 

Jenta her er jo 20 år!!! Skal far og stemor da diktere hva som er greit for henne å bruke av smykker?!!!

 

Når vi er inne på tolkning: stakkars stakkars stemor som ikke klarer å godta sin manns fortid som en annens ektemann!! Han har vært gift før!!! Du er ikke den første han har gitt et løfte til om til døden skiller!! Det må være grusomt å leve med en slik usikkerhet at bilder, ringer og barn blir en trussel!!

[Gjest]

Hører dere selv hva dere sier.....?

*perverst......? seksuelt missbrukt......?*

Herregud blir helt skremt jeg over hva noen klarer å koke sammen av så lite........ikke rart flere blir uskyldig dømt!

 

*let it go*

[Gjest]

Hvis jeg får et halskjede(gull) av min mor. Min mor mottok dette på brullupsnatten av min far.

De er nå skilt hypotetisk.

Jeg er også over 20.

 

Kan dere hypotetisk fortelle meg alt hvilke psykiske, fysiske, følelsemessig ting jeg har vært igjennom?

 

Må si det blir spennende med noen av fantasien til noen her.

[~~DoraDora~~]

Det behøver ikke være traumatiske hendelser som får jenta til å gå med gifteringen til sine skilte foreldre, men rart er det. Veldig rart !

 

Det vil jeg faktisk tro at de fleste synes.

[Travelmor]

Dersom vi ser på svarene etter 17 innlegg og 15 som har hatt innlegg, deler vi oss ganske på midten med en liten overvekt til den siden som synes at der er helt OK eller stiller seg nøytrale til at jenta bærer ringen. Jeg tolker tåkeluren sitt innlegg i den retning, selv om det egentlig er nøytralt. Men OK 50/50 da..

 

Statistisk er vi for få til å være interessanne, I alle fall til at man kan trekke slutninger i den ene eller annen retning, men dog bar en liten oppsummering.

 

Derfor Gulline kan du ikke skrive at de fleste synes at dette er rart, ikke ut fra denne tråden i alle fall.

 

[Gjest]

He he, du sier noe der travelmor=)

[*-*]

Nei, noen statistisk konklusjon kan vi ikke akkurat komme fram til med vårt ringe utvalg. Men vi kan sannsynligvis regne med at begge synspunkter er ganske normale og at ingen av oss trenger å føle seg verken gale, hysteriske eller nødvendigvis smartere enn andre fordi vi syns at det ene eller det ville føles mest riktig i vår egen familie