En liten oppmuntringshistorie?

[Aurora-72]

Hei alle flotte, modige kvinner på forumet her!

 

Jeg har vært en flittig leser det siste året og funnet mye trøst i alt det dere har delt med hverandre og alle oss mer passive brukere. Kort om meg: 35 år, samboer og ei datter på 3.5 år. For vel et år siden begynte ønsket om nr 2 å melde seg. Jeg er så priviligert at jeg blir veldig lett gravid og spiren satt på første forsøk. Dette endte i SA i uke 5. Etter en mens-syklus ble jeg gravid igjen - og en ny SA meldte seg i uke 5. Nøyaktig en mnd etter dette testet jeg på nytt positivt og det var med hjertet i halsen jeg passerte uke 5, 6 og 7. Etter å ha sett et bankende hjerte i uke 8 (7+4), klarte jeg å slappe av med at alt var i orden denne gangen. Jeg var kvalm og kastet opp og var sjukmeldt store deler av sommeren. Akkurat da uke 12 var passert oppdaget jeg bittelitt brun utflod og på UL ble det observert et dødt, altfor lite forsteranlegg. Det var tøffe dager. Det var godt å ha ei lita jente å kose seg med og en veldig god samboer. Gjennom de vanskelige dagene/ukene følte jeg at jeg og kjæresten min kom enda nærmere hverandre i den felles sorgen, og jeg begynte å sette enda mer pris på hverdagen med veslejenta vår. Jeg tenkte at dersom det lille, bankende hjerte jeg hadde sett kunne skape enda mer kjærlighet og varme i vår lille familie så hadde det ikke levd forgjeves. Det var trøst i det for meg.

 

Etter et lang ventetid på ny mens og utredning på sjukehuset (hvor de ikke fant noe galt), ble jeg på nytt gravid. Oppfølgingen på sjukehuset var enestående: Jeg fikk Pregnyl sprøyter, Albyl-e, ukentlige kontroller med UL og mye medmenneskelighet og varme. I uke 6 så vi et bankende hjerte, og med hjertet i halsen passerte jeg uke etter uke med et stadig større forsteranlegg. I dag har jeg vært på ny UL, og da så vi en sprelsk liten tass som viftet med armer og bein. Jeg er nå 11+2 og har stor tro på at det denne gangen går bra.

 

Jeg håper at min historie kan være en liten oppmuntring til alle dere her inne. Spesielt til deg MIA82. Som legen min sier: selv om mange strever fælt går det som oftest bra tilslutt. Lykke til alle sammen!

[Gjest]

GRATULERER SÅÅÅ MYE!!! Det gleder meg så utrolig!! Tusen takk for at du delte din historie med oss Aurora!!!! Det setter jeg utrolig stor pris på. Sitter her med tårer på kinn når jeg leser at du tenkte på meg. Jeg blir så lettet hver gang jeg får et nytt puff i håpet mitt!! Tusen tusen takk!!! Kan du fortelle litt mer om disse sprøytene? Hvor ofte tok/tar du dem? Hva var grunnen til at de gav/gir deg de sprøytene? Er det også Hcg-tilskudd? Startet du med medikamenter først ETTER positiv graviditetstest?

 

Jeg begynner å tro at jeg en gang vil få oppleve 2.mann, men samtidig er jeg livredd- fordi nedturen blir større og vanskeligere for hver gang. Og skuffelsen blir ytterligere forsterket når man har brukt medikamenter føler jeg. Så nå trenger vi en lang pause. Men jeg leter ivrig etter en ny "plan" som du skjønner, for den skal være i boks før vi tenker på å prøve igjen! Skal ta med også din historie til gynekologen min. Igjen, tusen takk.

 

Jeg ønsker deg masse lykke lykke til!!!:-) Håper du titter innom her av og til og oppdaterer oss. Når du nå er kommet i 12 uke går nok dette bra:-) Kos deg masse med voksende mage.

 

Stor klem fra

 

 

 

 

[Aurora-72]

Hei,Pregnyl sprøyter er hcg tilskudd, ja. Legen min sier at det ikke er vitenskapelig bevist at de hjelper, men de har veldig god erfaring med å bruke det på kvinner i min - vår - situasjon. Jeg startet behandling i uke 6 etter det var påvist at graviditeten satt i livmoren. Etter det har jeg fått sprøyta en gang i uka. Albyl-e kjenner du jo - jeg er ikke disponibel for blodpropp, men legen og jeg var enig i at jeg skulle ta det for mitt eget hode..:-)Jeg er glad for at min lille historie kan hjelpe litt. Dere har vært så god støtte for meg dette året, så jeg er glad for å kunne gi litt tilbake. Jeg skjønner veldig godt at du vil ha en ny plan på bordet før dere prøver igjen - det er tøft dette. Men, gi ikke opp!!

[Aurora-72]

Også skulle jeg skrive tilslutt:

 

Stor klem fra