Gå til innhold

Snufs....jeg tusler tilbake til dere...:(


Anbefalte innlegg

Jeg er 13 uker på vei etter fryseforsøk.

I dag var jeg på UL, og fikk se at babyen ikke lever lenger...!

Så det betyr at det faktisk var for godt til å være sant likevel...

Er det mange av dere som er blitt gravide med IVF som har opplevd MA? Legen sa nemlig at risikoen er høyere ved IVF enn ellers.

Dette er min andre MA.

Babyen så rund og fin ut, men jeg så jo selv at hjertet ikke slo, før legen sa noe...!

Skjønner ikke hvordan jeg skal overleve dette.... og ikke har vi flere forsøk igjen, ingen fryseegg igjen heller.

Vet jeg klager på feil sted, jeg har to friske barn og er verdens heldigste, men jeg føler liksom at jeg "hører til" her fremdeles...

Vi hadde gledet oss sånn til babyen skulle komme.

I morgen må jeg på sykehuset for å ta den ut, jeg gruer meg sånn og vet ikke hvordan jeg skal orke det en gang til, det var så forferdelig sist gang..!

Åh..bare tanken på å begynne på nytt med behandliger og alle skuffelsene...!

Snufs...er så lei meg:(

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/11020922-snufsjeg-tusler-tilbake-til-dere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

livet er urettferdig!!! veldig urettferdig..viss du orker å gå igjennom flere graviditeter er det vel mulighet for deg å bli gravid igjenn??? men det vil jo selfølgelig ikke dekke tapet av dine 2 barn du aldri har fått sett....kjenner eg blir litt sint for at du kan oppleve så mye urettferdighet....lykke til i mårra...mangen goe klemmer:)

 

Huff, dette var trist å lese...

Jeg har vært der selv, opplevde MA etter at vi ble gravide på 1.IVF sommeren -06.

Vi var selvfølgelig høyt oppe da det klaffet, og trodde vel at alt skulle gå bra, ville iallefall ikke tenke på annet...

Nedturen var derfor enorm da UL i uke 8 vise et lite embryo uten hjerteaktivitet. Tiden etterpå var fæl, og ikke minst utskrapningen som var tung å takle. Men man har jo ikke noe valg, og det er utrolig hva man klarer når man må!

Vi kastet oss på nytt forsøk når kroppen var klar, og sakte men sikkert klarte vi å se fremover igjen.

Det er vel bare å ta tiden til hjelp, noe annet råd kan jeg ikke gi.

DEt skulle ta oss ett år og 5 nye innsettinger før det endelig klaffet igjen.

Nå er vi 30 uker på vei med en liten gutt:-)

 

Jeg ønsker deg all lykke til videre, mange trøsteklemmer fra meg...

Annonse

Å, nei så trist!!

 

Føler virkelig med deg, og sender deg masse gode tanker! Uansett om en vet det kan gå galt, er det et kjempesjokk når det skjer...Hadde en MA selv for 4 år siden, og det er jammen en utrolig tøff påkjenning...

 

Du må bare ta tiden til hjelp så håper jeg du klarer å se fremover igjen snart. Lykke til i morgen !

 

Klem

Tusen takk skal dere ha, alle sammen... :)

Jeg sitter her midt på natten og teller timer og minutter til jeg skal dra på sykehuset...klarer ikke å slutte å gråte så jeg orker ikke å ligge i sengen...

Jeg er rasende sint for at dette skjer med oss igjen!!!!

Det var ille nok første gangen, for fem år siden. Det står for meg som det mest traumatiske jeg har opplevd.

Helt til i dag!! I dag måtte jeg fortelle min 7 år gamle sønn at han ikke blir storebror i juni likevel...!!!

Jeg hater livet akkurat nå, og har mest lyst til å drite i hele sykehuset i morgen, drite i å møte opp.....

Vet jeg kommer over dette, og sikkert blir klart etter hvert for å planlegge nye forsøk, men i øyeblikket har jeg vanskelig for å se for meg hvordan jeg skal kunne utsette meg selv for dette enda en gang..!

Men tusen takk igjen til dere snille og gode menneskene her inne som alltid kommer med støttende ord når noen trenger det, det hjelper faktisk veldig mye.. :)

Ååååå, Trollmor!!!

 

Dette innlegget har jeg ikke sett enda!

Jeg har ikke ord, jeg er SÅ LEI MEG på dine vegne!!!!!

Jeg opplevde akkurat det samme som deg, men jeg var i uke 10 da skatten min døde.

Det er helt forferdelig, jeg vet så godt hvordan du har det nå...

 

I dag er det 1 år siden jeg testet positivt i det svangerskapet.

Og jeg skal innrømme at jeg gjennopplevde ultralyd og dommen når jeg la meg igår:-(

 

Skulle ønske jeg kunne si noe som virker trøstende, men det finnes jo ikke slike ord!

Jeg er bare så vanvittig lei meg på dine vegne, jeg kunne ikke vært mer oppriktig enn jeg er nå:-(

Jeg var så innmari glad for at du lyktes, for du er en kjempeherlig person som bare fortjener gode ting!

 

Huff, nå er jeg helt på gråten.

Hvordan kan slike ting skje, jeg finner ikke ord.

Uff, jeg sitter her og svelger og svelger, jeg vet så innmari godt hvilket mareritt dette er!

Jeg sender deg en PM med nummeret mitt, det kan du bruke når som helst om du trenger å prate. jeg føler sånn med deg nå, at det svir inni meg:-(

 

Klem fra

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...