Hvordan bestemme seg i siste liten..? (Abort eller ikke.)

[AnnaRøverdatter]

For syv uker siden fant jeg ut at jeg var gravid til tross bruk av prevensjon og jeg er nå 11 uker på vei. Faren er min samboer som jeg har vært sammen med i syv måneder. Vi reagerte begge ganske nøytralt i starten, var litt lei oss, men så fort det positive i situasjonen og ble etterhvert veldig glade, selv om vi ikke helt klarte å bestemme oss for å beholde allikevel. Dette snudde litt og jeg bestemte meg for abort. Men klarte liksom ikke gjennomføre denne avgjørelsen heller, reagerte også dårlig med å bli en smule deprimert etc. Så det hele endte med at vi bestemte oss for å beholde og lot det bli "offisielt".Men jeg er fortsatt ekstremt usikker og ser nesten bare det negative i situasjonen. Samboer er positiv, men blir jo usikker han også når jeg er så negativ.

Jeg er 20 år og gikk ut av vgs. i sommer. Har til nå hatt "utvidet sommerferie" (Hehe.) og skal nå ta opp noen fag og forbedre karakterer for å få studiekompetanse ettersom jeg var endel syk i fjor. (Betennelse i begge håndledd m.m.)

Samboer er 17 år, veldig voksen for alderen, går 2. året på vgs nå.

Vi er begge ressurssterke mennesker med like framtidsplaner sammen, vi skal begge studere langtidsstudier, (5 år) og etterhvert slå oss ned på landet og reise litt etc.

Problemet for meg er først og fremst hvordan dette kommer til å gå økonomisk. Jeg har ikke jobbet på ett år og har dessuten en hest som jeg virkelig ønsker å beholde ettersom jeg har planer som jeg har drømt om i mange år. Hest er en DYR hobby! Har heller ikke mulighet til å jobbe annet enn deltid pga. skole (ca. 40-50%),de neste seks månedene så det blir nok ganske knapt med permisjonspenger neste år. Faren er student og får kun forsørgerstipend isåfall. Jeg har hatt dårlig økonmi det siste året, og orker rett og slett ikke det i mange år framover..

I tillegg tenker jeg på alle planer og drømmer jeg (Og han) har som jeg endelig har mulighet til å gjennomføre, men som da må legges på is pga. et uplanlagt barn. Det hadde vært fantastisk, og vi har mye støtte rundt oss, men jeg er jo egentlig ikke glad i barn i det hele tatt.. Selv om jeg kommer til å elske mitt eget.

 

Er det noen som kan komme med noen innspill?

Har prøvd å skrive dette så nøytralt som mulig for at det skal bli lett å se situasjonen utenifra.

 

Hilsen meg

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

Alt i alt virker det som du egentlig har lyst til å beholde, men at du blir usikker pga økonomi osv... Jeg personlig synes du bør beholde da det er dette du egentlig ønsker. ett barn er virkelig en gave, å dere kan fint klare dette.

 

Når det gjelder den økonomiske biten så må du ikke frykte. Du kan ta hjemmestudie og søke stipend og lån. Dersom du klarer å bestå alle fagene så får du omgjort alt til lån. det vil si at du får utbetalt 80000 det året. da får du samtidig være hjemme sammen med barnet ditt. Snakk med lånekassen så kan de hjelpe deg med mer informasjon.

Du vil i tillegg få en engangs sum på 33500 kroner før fødselen(disse må du søke etter). Da kan du få kjøpt en del utstyr til barnet. Hvis du tenker deg om før du kjøper diverse ting, så vil du fprtsatt ha penge rigjen av disse som du kan bruke på å overleve.

 

Dere kan få forsørgerstipend også hos lånekassen da dere ikke har noe inntekt, det er bare å søke om dette også når dere får barnet. Faren til barnet vil nok sikkert også få litt mer penger fra lånekassen siden han skal bli pappa.

 

Folk har klart det før, da kan dere også klare det. Jeg vil vertfall si til deg at du må ikke ta abort om du innerst inne kjenner at du har lyst til å bli kjennt med det lille nurke du har i magen. Dere har laget denne lielle personen sammen, og det er virkelig en gave(TRO MEG).

 

Stå på, dett aklarer dere

utdanning kan dere klare selv om dere har barn. jeg har tatt sykepleien, er ferdig til sommeren, fikk en jente i fjord på denne tiden. jeg tok ikke permisjon. Som du ser, dersom du ønsker det er det fullt mulig å komme gjennom alt som du ønsker.

[AnnaRøverdatter]

Det er imponerende å høre om folk som klarer studier og barn uten å ta permisjon! Studerte du hjemme da, eller hadde du med den lille på skolen?

Jeg havner nok litt mellom to stoler da jeg ikke er fulltidsstudent eller har heltidsjobb og ikke kommer til å være det neste år heller..

Vi har ikke rett til engangsstønad i følge rådgiver på Amathea, siden jeg skal jobbe deltid de neste seks månedene før jeg går ut i permisjon. Så det eneste jeg får neste år er permisjonspenger basert på en deltidsjobb.. Og samboer har ikke rett til fødselsstipend siden jeg får permisjonspenger/foreldrepenger, så han får kun forsørgerstipend.

Hadde gledet meg så utrolig mye til mer frihet etter vgs., til å kunne gjøre akkurat som jeg vil en stund og spare opp penger etc.

 

Men hva koster egentlig et barn i måneden sånn ca.? Bleieutgifter f.eks.?

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg tok henne med meg på skolen:)

 

Det som går an å gjøre er at du kan ta noen fag hjemme slik at du får totalt 60 studiepoeng tilsammen, da blir du fulltidsstudent. dette gjorde mitt søskenbarn, funker fint det:)

 

Bor dere sammen, jeg tenker i forhold til disse pengene?

 

Vet du hva, jeg mener det virkelig når jeg sier at dersom dere er med deres fullefem(noe jeg antar), så kan dere klare å få ett barn. Planene dine/deres blir kanskje ikke akkurat som før, men du kan absolutt klare å gjennomfør dem likevel. det første året koster ett barn nesten ingenting. Man får mye klær hos venner å bekjennte, å på H&M koster klær nesten ingenting til barn. Det første halveåret koster ikke mat noe til barnet, da du forhåpentligvis kan fullamme. Etter at de er 6 mnd gammel får de litt mat, som man øker på gradvis, men igjen, ikke noe dyrt. Det eneste som koster er bleier. men når dere har ett barn så får der UANSETT 980 kroner i mnd fra NAV(tror jeg det er) som dere kan bruke til mat, klær og bleier til barnet.

Når barnet er 1 år kan dere få enda mer penger dersom dere har barnet hjemme og ikke i barnehagen, lurer på om det er rundt 2000-3000 kroner.

 

jeg hører at du er som veldig mange, du tenker for mye på det negative enn det positive. Jeg tror dere kan klare det som sagt