Hvordan bestemme seg i siste liten..?

[Anonym bruker]

For syv uker siden fant jeg ut at jeg var gravid til tross bruk av prevensjon og jeg er nå 11 uker på vei. Faren er min samboer som jeg har vært sammen med i syv måneder. Vi reagerte begge ganske nøytralt i starten, var litt lei oss, men så fort det positive i situasjonen og ble etterhvert veldig glade, selv om vi ikke helt klarte å bestemme oss for å beholde allikevel. Dette snudde litt og jeg bestemte meg for abort. Men klarte liksom ikke gjennomføre denne avgjørelsen heller, reagerte også dårlig med å bli en smule deprimert etc. Så det hele endte med at vi bestemte oss for å beholde og lot det bli "offisielt".Men jeg er fortsatt ekstremt usikker og ser nesten bare det negative i situasjonen. Samboer er positiv, men blir jo usikker han også når jeg er så negativ.

Jeg er 20 år og gikk ut av vgs. i sommer. Har til nå hatt "utvidet sommerferie" (Hehe.) og skal nå ta opp noen fag og forbedre karakterer for å få studiekompetanse ettersom jeg var endel syk i fjor. (Betennelse i begge håndledd m.m.)

Samboer er 17 år, veldig voksen for alderen, går 2. året på vgs nå.

Vi er begge ressurssterke mennesker med like framtidsplaner sammen, vi skal begge studere langtidsstudier, (5 år) og etterhvert slå oss ned på landet og reise litt etc.

Problemet for meg er først og fremst hvordan dette kommer til å gå økonomisk. Jeg har ikke jobbet på ett år og har dessuten en hest som jeg virkelig ønsker å beholde ettersom jeg har planer som jeg har drømt om i mange år. Hest er en DYR hobby! Har heller ikke mulighet til å jobbe annet enn deltid pga. skole (ca. 40-50%),de neste seks månedene så det blir nok ganske knapt med permisjonspenger neste år. Faren er student og får kun forsørgerstipend isåfall. Jeg har hatt dårlig økonmi det siste året, og orker rett og slett ikke det i mange år framover..

I tillegg tenker jeg på alle planer og drømmer jeg (Og han) har som jeg endelig har mulighet til å gjennomføre, men som da må legges på is pga. et uplanlagt barn. Det hadde vært fantastisk, og vi har mye støtte rundt oss, men jeg er jo egentlig ikke glad i barn i det hele tatt.. Selv om jeg kommer til å elske mitt eget.

 

Er det noen som kan komme med noen innspill?

Har prøvd å skrive dette så nøytralt som mulig for at det skal bli lett å se situasjonen utenifra.

 

Hilsen meg

[Anonym bruker]

Huff det høres ikke ut som en lett situasjon du har kommet i. Dere er jo unge, spesielt han. å få barn er en stor omveltning i livet og planer må endres eller settes litt på hold. Jeg har flere venninner som fikk barn på din alder og tidligere. De aller fleste av disse er nå fem år etter meget oppegående mødre som både studerer og er ferdig med studiene. Ting vil måtte planlegges mer i årene fremover men det er ingen grunn til at dere ikke skal få oppleve ungdomstiden og studere. Et barn krever masse, men det er jo og en enorm glede.

 

Det om du vil beholde eller ei er din og din kjæres avgjørelse, du sier dere har god støtte rundt dere og at han er positiv til graviditeten.

Er du sikker på at du ikke bare har fått litt panikk for hva dere begir dere ut på? For det er helt normalt og få. Du høres ut som en oppegående jente, men hvis du er i tvil ville jeg beholdt. Mange sliter i ettertid hvis de tar abort og er usikkre. Men føler du virkelig at abort er rett for deg så vil du mest sannsynlig klare å leve fint med valget i ettertid.

 

Du er og ganske langt på vei nå, jeg er selv i uke 10 og magen har allerede begynt og vokse litt:-) Så tror nok hvis du beholder vil du snart bli mere virkelig og du vil glede deg mer.

 

Jeg ønsker dere masse lykke til med valget, og snakk med kjæresten din om tankene dine!

 

 

 

[Anonym bruker]

Husk at samfunnet i dag er vedig tilpasset for folk som er i din situasjon. Og selv om du har mye planer fremover kan det godt være at å endre på ting ikke vil være noe problem. Du er ung, du kan gjøre mye senere, selv med et barn. Og hvis dere har foreldre som støtter kan dette gå veldig bra.

Hvis du derimot kommer til å legge skylden for "ditt ødelagte liv" på dette barnet, er det nok bedre å ta abort. For ingen barn har det godt hvis de blir sett på som årsaken til noe negativt. Men det er heller ikke riktig hvis du føler at folk rundt deg er årsaken til at du beholder barnet heller. Så det er viktig at du tar dette valget selv, og at du legger eventuell skyld på deg selv og ingen andre. Hvis ikke vil du kanskje ikke klare å leve med din egen avgjørelse.

Kanskje du/dere skulle ta kontakt med noen fra "Alternativ til Abort i Norge" (AAN), de kan kanskje hjelpe dere med å sortere følelsene?