Hormonelle noen???

[Daily]

Noen som er veldig hormonelle her inne, og som merker at humøret noen gang tar helt overhånd?? Få så vondt av sambo jeg. Hvor lenge vil dette vare?

[Frk.Bibelstripp m/spire]

Yes, svært hormonell.. gråter og kjefter om hverandre...

Sist svangerskap hadde jeg dette 3 første og 3 siste mnd.... men 3 første var absolutt verst.

Jeg og kjæresten min måtte sette oss ned maaange ganger å snakke om humøret mitt, det hjelper å prate om det når du ikke er sint, å forklare kjæresten din at du vet du er urimelig til tider, men at du har behov for å gneldre fra deg av og til men at du skal prøve å ikke la det gå ut over han.

Jeg lærte meg til slutt å gå bort når jeg ble sur, eller viss jeg hadde en gretten dag så spurte jeg om han kunne reise til kompiser ikveld fordi jeg ville være alene.

Det gjelder å snakke åpent om det !

[Venter endelig! 26.07.08]

Jepp! Noe så til de grader!!

kriminelt idag!! Sur for den minste ting, og gråter etterpå!!

Frekk i kjeften og utakknemmelig.. herregud!

vil jo ikke være slik!! Får raserianfall og så gråter jeg og bærer meg om at det er ikke noe moro å være gravid..

At han holder ut!! ;p

Blir ikke noe bedre av at jeg ikke kan si det til noen å ha noen å snakke med om det..

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Gjett om! Kan begynne å gråte (glad eller lei!) for den minste lille ting, og så er jeg ei skikkelig kjeftesmelle blitt.. Lunta er kort :-P

[Icedancer]

Åi.. ja det kan du trygt si. Var ikke sånn i første svangerska, da ble helst samboeren min overrasket over hvor "normal" det gikk an å være som gravid. Skal hilse å si det ble anderledes denne gang. Det verste er at jeg har en liten gullklump på snart 3 som får gjennomgå for den minste ting. Jeg tar meg i det i det utbruddet har sluppet løst, blir sippete fordi jeg er så kjeftete og så har vi det gående. Og det som var enda vanskeliger å takle var at samboeren min ringte her en dag etter at han hadde vært å hentet lillemann. Han ville ikke hjem, "Nei reise hjem, mamma sinte" sa han. Det har jeg hatt dårlig samvittighet for i over en uke nå. Håper det slipper taket etter hvert...ellers kan det slite stygt på oss alle:(

[Gjest]

Gjett om! I dag har jeg lyst til å bite hodet av alle de som skriver om hvilken mat man må holde seg unna, hvilke dyr man kan/ikke kan kose med, hvilke land man kan/ikke kan besøke, hvilke filmer man må/ikke må se og så videre.

 

Aner ikke hvor mange innlegg jeg har begynt på for å få bitt fra meg i dag, men avbryter fordi de blir useriøse. Hvis jeg ikke klarer å si det fornuftig, så holder jeg meg heller taus.

 

Skal advare samboeren min når han kommer hjem!

 

 

*Grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr*

[Giinaღ]

Henger meg på her. Fyy så slitsomt å være sånn - ÅH, jeg gleder meg til disse hormonelle ukene er over. Måtte tiden gå FORT FORT

[Gjest]

Hormonell? Neeeeida... Heldigvis er jeg ikke noen hissigpropp, men jeg gråter for ingen ting og gjerne enda mindre. Og innimellom kjenner jeg at hele kroppen bare blir fylt til randen av "sinnastoffer", selv om jeg ikke har noe å være sint for, så da blir jeg bare rastløs og frustrert. Men sambo er heldigvis kjempetålmodig med meg da - like snill som dagen er lang selv når jeg ligger og vrir meg hele natta og holder oss begge våkne, eller sitter i sofakroken og sutrer uten engang å ha noen god grunn for det...

[aia88]

takk og lov det er andre som er sånn og..

selv om jeg har litt kortere lunte enn andre kanskje har er det faktisk ikke det som er verst... men sippinga... åsså er jeg blitt sinnsykt skvetten... å kjefter på sambo for at han ikke lager nok lyd når han går... griner å kjefter om at han må slutte å gå med ullvangssokkene for det er som om han lister seg rundt bare for å skreme meg hehe...