Snart alenemor. var i tvil. ikke nå lenger...

[mispire]

Hei. Tenkte bare å skrive inn her til dere som kanskje er i samme situasjon. Jeg sto med det valget å bli alenemor. Ikke bare det men jeg er akkurat ferdigutdannet og fikk meg en prosjektstilling på 2 år. Så ble jeg gravid.. .med x'n.... etter at han hadde funnet ei ny ei... ja ja ja... vet..

 

Tenskte en stund på å fjerne det, var kanskje for det beste for alle parter, ,barnet, meg og han. Men av en eller annen grunn fikk jeg ikke til det. Jeg begynte å omtale "fosteret" som "han". og tenkte mer og mer på hvordan det ville være å bli alenemamma. Det skulle da vel jeg greie. Jeg er 23 år, og jobb får jeg alltids igjen. jeg er jo ferdig med utdannelsen min. Jeg valgte og beholde, men sa ingenting til han. Han viste at jeg var gravis, men ikke at jeg hadde bestemt meg.

 

Jeg fortalte det nå nylig. ca to uker siden. Han sa vi skulle greie det, men ville ikke fortelle noe til hun han er samboer med i dag. Vi snakket en del om navn og hvordan han kom til å bli. Vi var en periode glade for det begge to. Vi har 8 års forhold bak oss. Den nye damen hans har to små jenter. Ei på 2 år og ei på 4.mnd... De har forlovet seg:P shit au... men han fortalte det omsider, og det ble et helvette uten like. Hun gråt, han ble sint på meg!!! snakket ikke med meg på eviggheter, og var skikkelig ekkel og slem!! med meg. Men tilslutt ringte han. Selvfølgelig ville han ha kontakt med barnet. Vi skal ha delt ansvar når "han" er blitt stor nok. Og nå gleder jeg meg:)