mispire Skrevet 27. november 2007 #1 Skrevet 27. november 2007 Hei. Tenkte bare å skrive inn her til dere som kanskje er i samme situasjon. Jeg sto med det valget å bli alenemor. Ikke bare det men jeg er akkurat ferdigutdannet og fikk meg en prosjektstilling på 2 år. Så ble jeg gravid.. .med x'n.... etter at han hadde funnet ei ny ei... ja ja ja... vet.. Tenskte en stund på å fjerne det, var kanskje for det beste for alle parter, ,barnet, meg og han. Men av en eller annen grunn fikk jeg ikke til det. Jeg begynte å omtale "fosteret" som "han". og tenkte mer og mer på hvordan det ville være å bli alenemamma. Det skulle da vel jeg greie. Jeg er 23 år, og jobb får jeg alltids igjen. jeg er jo ferdig med utdannelsen min. Jeg valgte og beholde, men sa ingenting til han. Han viste at jeg var gravis, men ikke at jeg hadde bestemt meg. Jeg fortalte det nå nylig. ca to uker siden. Han sa vi skulle greie det, men ville ikke fortelle noe til hun han er samboer med i dag. Vi snakket en del om navn og hvordan han kom til å bli. Vi var en periode glade for det begge to. Vi har 8 års forhold bak oss. Den nye damen hans har to små jenter. Ei på 2 år og ei på 4.mnd... De har forlovet seg:P shit au... men han fortalte det omsider, og det ble et helvette uten like. Hun gråt, han ble sint på meg!!! snakket ikke med meg på eviggheter, og var skikkelig ekkel og slem!! med meg. Men tilslutt ringte han. Selvfølgelig ville han ha kontakt med barnet. Vi skal ha delt ansvar når "han" er blitt stor nok. Og nå gleder jeg meg:) Og har fremdeles følelsen av at det er en "han"
Anonym bruker Skrevet 29. november 2007 #2 Skrevet 29. november 2007 Vil bare gratulere så masse!!! Du har gått gjennom mye til nå, ønsker deg alt godt framover:)
nn86 Skrevet 29. november 2007 #3 Skrevet 29. november 2007 Jeg ville bare si at jeg er veldig stolt av deg! Situasjonen du var/er i er ikke lett, men alikvel klarte du å tenke fornuftig over alle små ting man må tenke på. Du kommer til å bli en fantastisk mor og jeg gleder meg over dette:) MVH Babyklar
Anonym bruker Skrevet 30. november 2007 #4 Skrevet 30. november 2007 Jeg tror alle situasjoner kan ordne seg på ett vis, så lenge en samarbeider. Jeg fikk meg kjærest når jeg var 1-2 månder på vei med en annen fyr. Kjærestn min blir pappa nå om noen uker med eksen, og jeg blir mamma om 6 uker. Hvem hadde trodd det for ett år siden:)
yummym Skrevet 30. november 2007 #5 Skrevet 30. november 2007 WOW - SAA FLOTT DU ER!!! ENIG MED DET SOM ER SAGT OVER HER, DU BLIR EN FANTASTISK MAMMA!
mispire Skrevet 30. november 2007 Forfatter #6 Skrevet 30. november 2007 TUUUUSEN TAKK for så flotte svar.. støtter virkelig. Iallefall nå når barnefar ikke vil delta mer... dama hans likte det ikke..så nå er jeg virkeliiiig alenemamma snart:) ***Klem til alle dere***
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå