Når passer det best å bli gravid?

[Svins&Småsvansene]

Jeg er ei lykkelig gift jente på 26, som har ett og et halvt år igjen på sosionom-studie. Mannen min er klar som et egg for papparollen (så søt atte hehe:), selv har jeg brukt litt lenger tid på å komme til det stadiet, men merker nå at jeg gleder meg til den dagen kommer.

 

Spørsmålet mitt er dette: Hva burde jeg gjøre, bli gravid nå mens jeg er student, eller vente til jeg er ferdig utdannet og har jobbet et halvt år etterpå? Er skikkelig i tvil her. Ser at det kan gå fint an med den skolen jeg går på nå, er ikke det mest krevende studiet. Samtidig er det sikkert veldig greit å være ferdig med den skrale studentøkonomien så fort som mulig... Mannen min har full jobb, heldigvis.

 

Noen som har noen erfaringer på dette de vil dele med en forvirret stakkar..? :-)

[Gjest]

Hei =) Jeg er ei jente på 25 år som er ferdig utdannet barnevernspedagog. Jeg bestemte meg for å vente med å bli gravid til etter endt utdannelse. Hadde en mening om at jeg måtte være i et godt og fast forhold, samt være godt etablert med en fast jobb før jeg kunne tenke på å bli mamma. Vel.. Jeg ble ferdig utdannet i 2005. Jeg fikk min første jobb i 2006. Det var et engasjement som varte i 1 år. I løpet av det året møtte jeg han jeg i dag bor sammen med. Vi flyttet sammen da jeg ikke lenger hadde jobb. Jeg regnet med at det ikke ville bli så vanskelig å få seg jobb igjen - har jo god utdannelse og ett års erfaring. Og til slutt fikk jeg "jobb". Et tre måneders vikariat v/ en lokal barneverntjeneste. Hadde søkt på gud vet hvor mange jobber. Det vikariatet ble forlenget med 1 måned. Og nå sitter jeg her.. Gravid i 10'ende uke og er uten jobb. Samboeren min har jo heldigvis full jobb, men vi kommer til å få det trangt økonomisk når babyen kommer hvis jeg ikke får meg jobb snart.

 

Det jeg prøver å komme frem til er at du kan vente og vente så lenge du vil, men det vil alltid være faktorer som tilsier at du skal fortsette å vente. Hvis dere velger å sette i gang med prøveprosessen nå, vil dere antakeligvis få en litt trang økonomi en stund til. Men med litt prioriteringer vil det gå så fint atte =) Det viktigste for at et barn skal ha det bra er ikke økonomi, men kjærlighet!

 

Lykke til!

[Lillemann blir storebror!]

hei der!

 

Eg e også student og gift... litt yngre enn deg da, bare 22 år denne jenten... har no 1 1/2 år igjen av lærerutdanning, og vi har planlagt dette svangerskapet... mye grunnet økonomiske årsaker... det e jo kjempe gode ordninger for deg som student å få barn... du far hele stipendet og lånet i fødselsstipend etter at barnet er født... altså 80 000... KUN STIPEND i permisjonstiden... i tillegg får du engangsstønad dersom du ikke har hatt jobb utenom.. eg har hatt deltidsjobb, men tjent godt under grensen for hva en kan tjene for å opprettholde lån og stipend... å eg får permisjon derfra, og de pengene i sånne fødselspenger... : )

 

Synes d e kjemep flott eg... å vi har som sagt planlagt det... en får seg alltid jobb som vikar etter endt utdannelse, men å få noe fast over lengre tid kan være vanskeli... så då får vi bare ta d som d kommer... mannen min jobber også fast som tømrer... Så d e fint mulig å få barn samtidig som man er student... spesielt siden mannen din er i fast jobb!... bare kjør på!!... hehe.. : )

 

Gi en lyd dersom du lurer på noe mer!...

[Anonym bruker]

Passer vel aldri helt å få barn, eller?

 

Jeg er glad for at jeg får full lønn under permisjonen. Dvs over 400.000,-

Syntes ikke 80.000,- er nok å leve av. Koster mye penger å få barn..

Og alle vil vel gi barnet sitt det beste?

[Svins&Småsvansene]

Takk for alle svar! Er fint å lese hva andre har valgt i samme situasjon:)

 

Men som du sier, det "passer" vel aldri helt å få barn, og kanskje er det like greit å starte nå. Vil vel tro at en fremtidig arbeidsgiver vil se positivt på at jeg allerede har fått et barn, slik at ikke sjansen for at jeg forsvinner etter et halvt års tid er alt for stor:)

 

Nå er vi ganske vant til å klare oss med den enkle økonomien vi har, og jeg tror vel at med hva man får av stønad og lignende vil et barn hos oss få det helt fint:) Det viktigste er vel som sagt at det er ønsket og veldig veldig velkommen?

[Lillemann blir storebror!]

tror nok ikke at man må ha over 400 000 kr i lønn for å kunne gi et barn en god oppvekst... vi setter alle kluter til å prøver så godt vi kan me de pengene vi har... dessuten får vi litt hjelp av familien me sånne ting vi trenger til babyen, vogn å sånn... d e bare innstillingen d står på altså... å i mitt tilfelle jobber jo mannen... men har et vennepar der begge e studenter og de klarere d kjempe fint... gutten deres e 3,5 år no, å lider absolutt ingen nød... så stå på bare!

 

Barnet får jo kjærlighet og masse oppmerksomhet her i gården, og e veldig ønsket... : ) vi bare gleder oss!!!

[Anonym bruker]

Om du ikke ønsker å avbryte utdanningen din har dere jo alternativet å la pappa ta ut permisjonen. Dermed får du støtte som student i tillegg til pengene dere får siden pappa har hatt full jobb. Kjenner flere som har gjort det. Da er barnet stort nok til barnehage (om du blir gravid i de nærmeste mnd) når du er ferdig med utdanningen og du klar for å gå ut i jobb :0)

[Svins&Småsvansene]

Ikke en dum ide:) Takk for bra tips! Begynner i fire måneders praksis i februar, vurderer kanskje å "starte hele greia" en gang i løpet av de månedene;)