Hjelp meg, jeg er redd:(

[Anonym bruker]

Jeg har gjort en kjempe stor feil og hatt et sidesprang.

Jeg har selv funnet ut på babyverden at jeg hadde fruktbarhetsperiode fra 12.-17. Oktober. Jeg har hatt sex med kjæresten min mellom disse datoene er bare ikke heeeelt sikker på når, men hvertfall tre-fire ganger mellom 12.-17.

 

Så, natten til den 20. Oktober hadde jeg et sidesprang. Jeg følte meg helt lusen etterpå, gikk og tisset, presset sæden ut og dusjet så godt jeg kunne. Jeg vet ikke om noe av det i det hele tatt hjelper...

 

Jeg var på Ultrlyd for en stund siden, legen sa at jeg var syv uker på vei Onsdag den 21. Og at jeg hadde termin 9. Juli. Ettersom jeg har regnet gang på gang har jeg funnet ut at hvis alt skal stemme, så ble jeg befruktet 15. Oktober. Men så er jeg så utrooooolig redd og jeg er så vanvittig lei meg for det jeg har gjort.

 

Og jeg lurer på om det er noen som vet ca hvor stor sannsynlighet det er for at han andre er faren??

 

Hvis det er noen som er i samme situasjon så gjerne skriv.

 

Og hvis det er noen som har tenkt å si at jeg må kunne "holde beina igjen og ikke være et ludder" så kan de la det gå, for straffen har jeg allerede fått med denne redselen.

[ampall]

Hei... Vet kjæresten din at du er gravid? Uff, jeg er glad jeg ikke er i dine sko akkurat nå..

 

Problemet er at ettersom det er så få dager mellom sidespranget og når du hadde sex med kjæresten så er det vanskelig å få finne ut hvem som er faren uten en test...

 

Sannheten kommer som regel alltid frem, så kanskje like greit å bli ferdig med det med en gang? Hva med han du hadde sidespranget med? Er det en du kjenner fra før eller hvordan ligger det an?

 

 

[Anonym bruker]

Ja kjæresten min vet det og han er så glad nå. Han jeg hadde sidespranget med er en jeg har kjent en god stund, men vi har ikke hatt noe annet enn et vennskapsforhold før sidespranget.

 

Jeg har sagt til han jeg hadde sidespranget med at det er kjæresten min sin, for jeg er så sikker på at det er hans og, jeg vil ikke tenke at det er han jeg hadde sidespranget med.

 

Men er det ikke størst sannsynlighet for at det er kjæresten min sin? Pga eggløsning og sånn? Og det legen sa til meg om termin som gjør at det stemmer?

Og hvor stor sannsynlighet ca er det for at det er han andre sin?? Er det helt umulig å si?

[Gjest]

Hei!

 

Ja, det er nok helt umulig å si hvem som er faren i ditt tilfelle. Vet at det ikke er det du ønsker å høre da, men det er sant.

 

Det er nå et godt tegn at du hadde sex med han andre litt sent i syklusen din, og at det var kun en gang da. At du forsøkte å få ut sæden var sikkert lurt det også, vi som prøver ligger jo helst med rumpa litt høyt for at spermen skal få hjelp av tyngdekraften for å komme inn. Så da er det jo greit at du gjorde det motsatte.

 

Så en får bare håpe på det beste, men det er som sagt umulig å si 100%.

 

Har du vurdert å si noe til kjæresten din? Hva tenker du selv da?

 

Husk at alt ordner seg til slutt, må se mørk ut dette for deg, men det kommer til å ordne seg på en eller annen måte.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk ikke fortalt det til noen, for jeg er så redd for hva folk kommer til å tenke. Men jeg skal til legen omen uke, så får vel hvertfall fortelle det til han..

Jeg håper så inderlig på at det er kjæresten min sin. For jeg elsker han så høyt og vi hadde blitt så lykkelig!!

[Gjest]

Ja, får virkelig håpe det!

 

Ja, prat med legen din, han har jo taushetsplikt, så hør hva han sier. Han har jo mer peiling enn oss her på forumet, så jeg ville stolt på det han sa om jeg var deg.

 

Må ikke gruble deg hjel på dette, det eneste du kan gjøre er å ta en DNA test etter at barnet er født, hvis du ikke klarer å slå deg til ro uten da. Det er ingen andre måter å finne det svaret på. Om du vil fortelle det til samboeren din, eller ta testen uten at han vet det, er ditt valg.

[Anonym bruker]

Dette MÅ jeg bare kommentere: "jeg elsker ham så høyt og vi hadde blitt så lykkelige!!". Ærlig talt- når du lar en annen mann putte den i deg i hemmelighet innimellom dine kosestunder med kjæresten din, så sier det bare en ting: du vet ikke hva det vil si å elske noen. Hadde du elsket ham så hadde du ALDRI fått deg til å gjøre noe slikt. Hvordan kan du bedra noen du bryr deg om på den måten?

[Gjest]

Til HI: Håper at du får noe hjelp hos legen din da! La meg høre hvordan det går da.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Er det ikke ganske stor sjanse for at det er kjæresten din sin hvis dere hadde sex så mange ganger i den beste perioden? Jeg ville tenkt det, og du hadde tilogmed sidespranget etter at denne perioden var over...

Jeg forstår at du er glad i han, noen ganger gjør man rare ting:) det viktigste er at du lærer noe, og så må du legge det bak deg! Det er nok av plass "bak der", men ikke mye plass på skuldrene til en som har baby i magen. Hvis det likevel ikke er noe å gjøre (teste og sånt) før det er født, så synes jeg du skal prøve å slappe mest mulig av...

H

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har vært i sammen situasjon ca 9 måneder siden. Jeg forstår deg veldig godt. Hvis du vil høre min historie så bare gi meg beskjed:)

[Gjest]

Hva skjedde med deg da? Nå er ikke jeg HI da, men vil gjerne høre din historie, om du vil fortelle?

[Anonym bruker]

Ja jeg vil gjerne høre din historie!! Og tusen takk til alle som støtter. Det har hjulpet meg mye for jeg har ikke fortalt det til noen.

 

Til deg som tror at jeg ikke elsker han. Du aner ikke hvilken situsjon jeg er i, eller hvordan hans og mitt forhold er og jeg ba ikke om en preken. Ellers takk for den hyggelige informasjonen du hadde om meg.

[Anonym bruker]

oki...hør da:)

Jeg var ei jente på 17 år og hadde en kjæreste som elsket meg og jeg elsket han. Vi hadde det kjempe fint sammen, vi vært ilag to år. Jeg elsket han veldig høyt...ingen kan forestillig hvor høyt...Alt var bra mellom oss vi hadde kjempe godt sexliv, vi har tenkt å gifte oss og vi ville ha barn. En dag har det skjedd noe, jeg reiste til en annen by å besøke noen, der lå jeg med en annen gutt. Jeg var veldig dårlig etter det, fordi jeg følte meg skyldig. Jeg kunne ikke fortelle det til noen. Jeg var redd å miste min kjæreste. Jeg kunne ikke leve uten han. Alt gikk bra etter det, men etter noen tid har jeg funnet ut at jeg ble gravid. Legen sagt at jeg var ni uker på vei. "Herre Gud, tenkte jeg. Det kan ikke være mulig". Jeg ble så usikker hvem sitt barnet var dette. Jeg var så redd. Da jeg var åtte måneder på vei fortalte jeg alt til kjæresten min, med en gang kastet han meg ut. EMn dagen etter kom han tilbake med ord "Tilgi meg". Han sa selv om hvis det er ikke hans barnet, så han skal elske den som sitt eget barn, fordi han elsket meg veldig og skal elske mitt barn enda mer.

Så ikke være redd hvis han virkelig elsker deg så han skal elske barnet også selv om kanskje det er ikke hans. Men hvis han kommer ikke til å elske barnet, så ikke være redd å miste han da. Som min mamma sier "hvis mann virkelig elsker ei kvinne og trenger henne i livet, så da mann kommer til å elske barnet som hun har". Ingen for lov til å prekke på deg...De som prekker på deg skjønner ingentig. Jeg forstår at du elsker denne gutten, men huske en ting 'hvis han elsker deg, så elsker han barnet ditt og alt som du har*...

klem til deg fra meg...

hvis du lurer på noe så bare spør...Du kan kalle meg *jenta88*

[Anonym bruker]

Det var faktisk en helt fantastisk historie. Du var utrolig modig som klarte å fortelle det til han før barnet var født! Du var jo kjempe heldig. Kjæresten din må virkelig elske deg. Jeg er jo så redd for hva som kommer til å skje hvis det ikke er hans barn. Og jeg tør nesten ikke skrive det her en gang, så redd er jeg bare for tanken på det!!

 

Men det var en veldig rørende historie. Var det kjæresten din sitt barn eller han andre?

Og hvordan har dere det nå?

 

Tusen takk for at du bryr deg og ville fortelle historien din. Klem tilbake!

[Anonym bruker]

ingenting er umulig og man skal aldi si aldri, men at man har kjæreste og går og ligger med andre er det verste som finnes!!

Du kommer til knuse din kjærestes hjerte og ditt, kan ikke si jeg fårstår deg, for jeg er 100% imot utroskap, et godt råd fortell det til typen, kan ikke garantere at det vil gå så bra, men jo lenger du venter jo verre og vanskeligere vil det bli!!

så lykke til, eier ikke noe sympati for sånne som deg.. ganske enkelt for billig høres du ut som, stakkars kjæresten din!!!

[Anonym bruker]

Kjæresten min var ikke ekte faren til barnet mitt. Men han elsker min datter mer enn meg...Han er så glad i henne. Det går fint med oss...vi er lykkelig, bor sammen og skal gifte oss snart:)

P.s-ikkje bry deg om dem som prater dritt. Det er mennesker som fostår ikke oss.

klem

[Anonym bruker]

jeg tenker at du kanskje bør fortelle kjæresten din før det har gått for lang tid. for selv om utroskap blir sett på som egoistisk og selvsentrert, er det veldig lett å gjøre feil. og når resultatet er et barn, blir det en veldig synlig feil. kjæresten din kan bli sint og skuffa, og kan gå fra deg hvis han ikke er trygg nok på seg selv og forholdet deres, men å leve i et forhold som er basert på en løgn er ikke lett. og hvis dette kommer fram senere vil det ikke bare være utroskap, men en langvarig og systematisk løgn. jeg hadde ihvertfall følt at den løgnen var verre enn selve utroskapen. og som jeg har hørt: å være utro en gang er en feil, og det er menneskelig å feile. å være utro flere ganger er en vane, og da kan det skje igjen. vær ærlig og snakk med ham. snakker du ikke med ham vil det nok resultere i mye smerte, og det vil tære på forholdet. sender en varm klem også, og ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Presse ut sæden?? Hallooo?!

[Anonym bruker]

jeg synes IKKE du skal fortelle noe til kjæresten din. Så lenge de to potensielle fedrene har samme farge i huden, så er det best for kjæresten din å ikke vite - så lenge dette var bare et engangstilfelle i alle fall. Hvis det er følelser inni bildet så er det nok mest realt å si fra.

 

Som du sier ut fra termindato er sannsynligheten størst for at du har blitt gravid med kjæresten din, så hvorfor skal du ta sjansen på å ødelegge forholdet med å si det. Det eneste det fører til er at du skyver din dårlige samvittighet over på han. Og hvor grusomt det enn høres ut, den dårlige samvittigheten er noe du må leve med...

 

Prøv å slå deg til ro med at du har gjort noe dumt, sannsynligvis fikk det ingen konsekvenser for du var allerede gravid, og ikke fortell det til noen!

 

Lykke til - håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Du... er da vel ikke en robot heller??!! Alt var kjempebra mellom dere, men "plutselig en dag dro du til en annen by for å besøke noen, og der lå du med en annen gutt"!!!? Hallo- du tar da virkelig valg ut fra hvor du står i livet- også når det gjelder å hoppe til køys med en fremmed fyr!! Hvis du elsker en man og planlegger bryllup- det vil si restan ev livet ditt- med ham, da ligger du jo ikke rundt med andre ved første anledning i en annen by, vel?? Høres jo ikke ut som du har føleleser. All ære til deg for at du sa fra til ham da, men du kan jo ikke elske noen og så med åpne øyne legge deg naken med en annen mann. Ærlig talt- er det bare mennesker uten ryggrad på disse sidene eller? Jeg elsker mannen min, og da ligger jeg med ham- bare ham!!!!

[underlig]

 

Jeg synes både barnet og faren har rett til å vite hvem som er far - skjønner at du angrer og tenker at hvis du virkelig angrer vil du ta konsekvensen av det du har gjordt - i stedet for å føre barnet og din kjæreste bak lyset.

 

Hvordan tror du det vil være for dem å finne det ut senere? Å finne det ut tilfeldig? Etter en ulykke eller i helsepapirer når blodtype eller annet ikke stemmer? Hordan ville det være for deg å finne ut at din far ikke var din far?

 

Jeg synes ikke du har rett til å gjøre det mot andre. Jeg synes du skal stå for det du har gjordt og ta konsekvensen. Det er garantert det beste for alle (også deg) på lang sikt.

[Gjest]

Hei HI!

 

Hvordan går det med deg? Skal du til legen i morgen eller?

 

Lykke til i så fall!

[Gjest]

Nei, i morgen er det jo søndag! He, he.. Eksamensnervene tar overhånd her! Mandag du skal da eller...?

[Anonym bruker]

Gå til legen først. Spør om det er mulig å finne ut hvem som er barnefaren før fødsel. Hvis kjæresten din er barnefaren så ville jeg ikke fortalt noe om utroskap. Hvis det ikke er kjæresten sitt barn må du tilstå. Hvis du ikke finner ut av det så må du nok vente til barnet kommer og sjekke det da. Og kanskje bli alenemor hvis det er "feil" pappa.

 

Det å fortelle det til kjæresten din kan gjøre vondt verre. "Det man ikke vet, har man ikke vondt av".

Som andre har sagt her: Straffen din vil være å vite hva du har gjort, uten å dele det med din kjære.

[Anonym bruker]

Ja jeg skal til legen i morgen og skal fortelle hvordan det gikk da. Men jeg har bestemt meg for å vente og se, hvertfall etter denne legesjekken. Lykke til med eksamen Elisabeth:)