Fars rettigheter??

[Anonym bruker]

Har hatt et meget turbulent forhold med barnefaren hele svangerskapet. Har nå 2 mnd igjen..Men nå har alt bare toppet seg. Vi har aldri vært kjærester men har hatt et slags forhold de siste 2 årene. Han ble helt ifra seg da jeg fortalte om graviditeten. Har prøvd å sette hannes behov først hele svangerskapet for å ikke gjøre ting verre. Han har gått fra å være positiv til ikke å ville ha noe med barnet å gjøre også ombestemt seg igjen. I tillegg har han drevet med en del psykisk terror. Har iallfall gjort mitt beste for å få til et godt samarbeid å trodde at vi skulle få ting til å fungere. Men den siste tiden har han begynt å sette seg helt på bakbeina å ville ikke diskutere noe som har med barnet eller samvær å gjøre. Jeg har spurt hvor mange ganger i uken han ønsker å være sammen med barnet osv men har bare fått til svar at han får se. Dette begynte å slite meg helt ut å gikk ut over søvn og apetitt. Har hatt så mye annet å tenke på i tillegg som økonomi, boligsituasjon o.l. Han har jo heller ikke tenkt å bidra med noe økonomisk, å ble sint da jeg sa at han måtte betale farsbidrag. Prøvde til slutt å forklare han hvor sliten jeg var og at jeg virkelig trengte et møte med han der vi kunne diskutere å bli enige om hannes rolle etter at babyen ble født. Det nektet han self. Og nå for noen dager siden fikk jeg pluttselig en mld om at han ikke var særlig interessert i å ha noe med barnet å gjøre nå, men at han kom til å hente det om 1 år. Han ville egentlig ikke ha ungen, men han skulle av plikt ta sin del når han fylte 1 år. Før det fikk jeg ikke ta noe kontakt med han fordi jeg var helt motbydelig. Det var mulig han stakk innom for å se babyen men det fikk han se på. Siden jeg hadde valgt å ikke ta abort fikk jeg klare meg selv. Jeg har stort sett bare grått siden klarer ikke å gjøre noen ting. Og det jeg lurer på er om han bare kan gjøre dette. Kan han bare komme å hente barnet om 1 år uten å kjenne det en gang. Får helt vondt i meg. Å kan han bare komme hit hvis det skulle passe han en dag å ta en titt på babyen? Jeg tenkte jo i utgangspungtet at far skulle komme på faste dager å være sammen med han. Av hele mitt hjerte ønsker jeg virkelig at sønnen min skal ha god kontakt med faren sin. Men syns bare dette blir helt feil. Ville at de skulle få god kontakt med hverandre å bli kjent fra starten av. Må jo være skremmende for et barn å bli sendt til en fremmed mann..Jeg vet ikke min arme råd. Syns bare hele denne situsjonen er helt håpløs. Føler at alt er min skyld fordi han hater meg så mye.. Er det noen som har noen gode råd?

 

 

[Anonym bruker]

Ikke tving han til ansvar før babyen kommer, eller når babyen kommer for den saks skyld. La han få den tid han trenger, det er du som har valgt svangerskapet ikke han. Mannfolka trenger mer tid. Ikke krev faste dager osv, la han ta ting i sitt tempo.

 

Mitt beste råd.

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym her!

Ikke press han!Han ønsker tydeligvis ikke dette barnet, og føler vel at dette er noe du har presset på han.

Ta tiden til hjelp, det finnes nok av eksempler der pipen har fått en annen låt bare barnet er ute!

Og bare så det er sagt:Det er barnet som har rett på samvær med faren, ikke omvendt...

[Maria8]

Hva i alle dager da????? "Det er du som har valgt svangerskapet, ikke han!" Skjerp dere. Dersom man ikke ser på det å ta livet av ungen sin som et alternativ betyr det IKKE at man alene har valgt svangerskapet. Man er TO som lager et barn, og uansett om man tar abort så får man ikke svangerskapet ugjort. Typisk manne-hjernevasking det her, "du har deg selv å takke"..

Enig i at det er best å ikke presse BF for mye, men det er vanvittig vanskelig.. Det ordner seg stort sett , lykke til

[frokenO]

Enig med Maria8 her... de fleste av oss her inne har et ganske likt forhold me bf... ivertfall jeg... Bf skriver meldinger ivertfall en gang i uken om hvor vanskleig han har det å om han ikke bare kan sleppe seg vekk fra alt å leve som han alltid har gjort. Enig med at vi ikke trenger presse barnefar.. Min barnefar vil ikke ha noe med det å gjøre.. å det helt greit.. det er hans valg... Men jeg har gitt klar beskjed om han ønsker kontakt med barnet får han begynne det fra barnet er liten av... jeg er ikke intressert i å ha en far som kommer å går når d passer han. Far har flere rettigheter når det gjelder barnet.. men ingen av de rettighetene lyder: jeg kommer å henter barnet når det er 1 år gammelt" det er helt absurd. Far må jo søke om samvær... å kommer søknaden gjennom(som det sannsynligvis gjør) vil du jo være til stede de første gangene bf er med barnet.... han ikke bare tro han kan komme å hente barnet å thats it... det blir satt opp en samværs avtale.. som om.. barnet er hos faren annehver helg og kanskje noen dager i uken.

 

Ikke bry deg me alle truslene .. de aller fleste bf her inne vett ikke noe som helt om hva de har rett til eller ikke.

 

Ellers råder jeg deg ti å t a det rolig med bf ... om han plutselig ikke vil ha kontakt me barnet .. så la det bli sånn... du hadde 2 mnd igjen? samme som meg... å jeg gleder meg bare til barnet kommer... vil ikke bruke mer energi på bf, som aldri vet hva han vil eller hva som skjer...

 

Å visst det er en trøst.... dukker de fleste bf opp på sykehuset allikevell... å alt de sa før barnet ble født angrer de på...

 

Lykke til:)