Noen som har tips om et SERIØST sted å finne en å få barn sammen med?

[Anonym bruker]

Ikke bare en donor, men en som vil bli foreldrer og dele på barnet. Selv er jeg heterofil, men mannen kan gjerne være homofil, det spiller ingen rolle for meg. Ser mange useriøse varianter rundt omkring, men har noen her inne erfaring med å finne frem til noen "skikkelige" folk???

[Gjest ->>-]

Har ingen erfaring med det, men ut fra ryktebørsen vil jeg tro annonse i Blikk (forvent en haug nutcases i tillegg) eller temagruppen på gaysir.no som heter no' slikt som "homser som vil ha barn" ellerno' er tingen for deg.

["charlie"]

du har ikke noen kamerater du kan lufte det for, da.

 

fikk nemlig to henvendelser etter det første storkebarnet - "hvorfor spurte du ikke MEG?" fra menn jeg aldri hadde tenkt den tanken om.

 

da vet du jo litt om hvor de kommer fra, mener jeg.

 

alt. sette i gang ryktebørsen. si til en venninne at det ville vært et alternativ, og se hva som skjer.. ;-)

[Anonym bruker]

uansett bør du være nøye med å sjekke vedkommende hvis du ikke kjenner ham fra før. det er noen maniske der ute, bl.a. en som er innom her rett som det er (og generelt aktiv med å spre genene sine).

[Anonym bruker]

Takk for tipsene alle sammen, har nå luftet det for en veldig god venn og han var positivt innstilt Falt meg jo ikke inn i det hele tatt Så da får vi se etterhvert om det kan bli noe av det. Spennende

[Sota]

Jeg hadde en annonse i Blikk hvor jeg søkte etter en deltagene pappa til barnet mitt og jeg fikk kontakt med verdens beste fyr. Vi har nå en sønn sammen og venter nummer 2

 

Som Pila sier så må du forvente noen veldig useriøse svar også ( det var blandt annet en som skrev at han godt kunne bli pappa til barnet mitt bare han fikk ligge med meg innimellom ), men forhåpentligvis så får du noen seriøse svar også.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er en singel mann som har begynt å kjenne på savnet med ikke å ha barn. Kunne veldig gjerne tenke meg eget barn! Er en ressurssterk mann på 42 år. Bor på Sørlandet. Kvinnen som jeg ønsker barn med bør ikke være lesbisk. Tror at barna også har behov for en far. Kanskje jeg er den du leter etter.... hvem vet?

 

[A.Nonym]

Er egentlig noe overrasket over at dere kvinner velger å reise til Danmark for å bli gravide? Jeg er rimelig sikker på at det finnes menn blant venner og bekjente som kunne tenke seg å bidra, da som alt fra aktiv far til donor!

Det må kunne være mulig å tenke tanken om å lage barn sammen uten å nødvendigvis å innlede noe forhold! Har selv mange enslige venninner jeg ikke kan se for meg å ha noe forhold til, men som jeg uten å blunke ville ha stilt opp for dersom de hadde ytret ønske om det!

 

[Oh'rly]

Hvorfor er det så overraskende? Vi er alle forskjellige, og det som er riktig for noen er jo ikke nødvendigvis ønskelig for andre. Flott at du ville ha stilt opp for venninner, men la nå de venninnene som foretrekker anonyme donorer via klinikker få gjøre det.

[A.Nonym]

Selvfølgelig er folk ulike! Poenget var bare at alternativene er flere, altså ikke bare å forbli barnløs eller å reise utenlands for å bli inseminert på klinikk.

Veger meg veldig for å åpent si til noen av mine venninner at jeg kunne tenke meg å bidra, tror det er representativt for mange menn. Ville dere ikke opplevd det som veldig sårende dersom dere ventet på ”drømmeprinsen” og faktisk noen hentydet at donor var løsningen? Slik jeg ser det så er det dere damer som må ha utspillet i en slik diskusjon!

 

[Oh'rly]

De fleste vet nok om alternativet, det ser du vel ut ifra postene i denne tråden også? Men at det hele tiden skal være jentene som skal ta initiativet til å spørre sine venner syns jeg er tøys. Det er fullt mulig å legge ideen på bordet uten å støte noen. Hvorfor ikke ta utgangspunkt i deg selv og hva du kan tenke deg i stedet for å fokusere på den biologiske klokka til en eller annen singel venninne?

 

Selv har jeg vært klar over flere mannlige venner som har uttrykt ønske om å bli pappa på den måten, men siden det ikke er noe alternativ for meg har jeg brukt en klinikk.

[A.Nonym]

Ut fra innleggene virker det da som om enkelte muligens kunne ha tatt en ekstra runde med diskusjoner før de reiste til Danmark? Tror også at det å stille opp som donor vil være en litt uvant tanke for mange menn, som de må fordøye litt før de eventuelt går for det! Som kvinner må dere altså kunne forvente litt ulike reaksjoner, slik i første omgang, men så kan dere lufte ideen på nytt noen uker senere når ”kandidaten” har fått tenke på saken!

For min del er jeg noe skeptisk i forhold til å framsette et tilbud om donasjon til noen av mine bekjente for ikke å virke støtende, tror altså det er en relativt vanlig tanke for menn. Vil ikke et tilbud om å stille opp som donor, fra en mann, kunne bli oppfattet et hint om at kvinnen er mindre pen eller attraktiv og på den måten være veldig sårende?

 

 

[Magstar]

Tror noe av det fineste du kan si til en jente er at de vil ha barn med henne. dvs føre hennes gener videre, du ser henne som en god person og som en god mor. Jeg hadde blitt smigret (er en atraktiv jente). Men ser du på din kandidat som mindre pen?

 

For at jeg skulle kunne begynne med denne prosessen måtte jeg til psykolog time (noe som er pålagt av klinikken). Psykologen hadde ikke vært borti akkurat dette spørsmålet før, bare adopsjon. Men hun mente jeg hadde tenkt igjennom alle spørsmål og er egnet som singelmor: ) Drømmen er å finne Mannen og stifte familie, men er ikke alltid det går som man vil . Jeg har blitt møtt av gutter som får panikk bare man nevner barn. Jeg må ha vært uheldig da jeg ikke har møtt på noen som ønsker å være donor. Da jeg har vært åpen om det blandt venner og familie.

[A.Nonym]

Ja der er sikkert sant, men hvordan blir det oppfattet når man da ikke ønsker å ta noe ansvar for barnet?

Det er ikke en spesiell ”kandidat” jeg har i tankene, det er for så vidt flere av mine venninner som burde vurdert utradisjonelle løsninger fremfor å vente på ”drømmeprinsen”! Problemet er at jeg tror det kan bli oppfattet som om at ”Skal jeg hjelpe deg med å bli gravid? Du vil jo allikevel aldri får deg noen mann slik du er”! Om noen av mine venninner skulle bli sittende igjen med en slik følelse ville det være veldig sørgelig!

Det dreier seg da også om helt OK kvinner som er både pene og greie på alle måter, det er bare det at de er i ferd med å bli for gamle til å få barn!

Og ja, uten å bedrive noe i retning av rasehygiene, så er de hyggelige og resurssterke mennesker som så absolutt burde videreføre sine gener! Ikke minst ville de ha veldig mye å bidra med i forhold til å oppdra egne barn!

Har du spurt noen direkte om å stille opp som donor uten forpliktelser i ettertid? Det er godt mulig du i første omgang får et negativt eller for den del støtende svar, men da bør men spørre en gang til om noen uker eller måneder!

Tror også at det bør være menn som er litt godt voksne, samt har reflektert litt over livet, dere bør forsøke å få til å stille opp som donorer.

Jeg tror helt oppriktig at det er dere kvinner som må ta initiativet i et slikt spørsmål!

 

[Magstar]

Mener du at du bare vil stille som donor? Det har jeg liten tro på. Om man skal fortsette omgås. Har en kompis som sagt at han kan godt stille som donor, men syns det hadde vært litt rart å møte han etter det. Og hvordan kan man la være å få farsfølelser om det er et barn du kommer til å møte? Er det rettferdig overfor barnet å ikke vite at "onkelArne" egentlig er pappaen. Nå lurer jeg litt på om det kanskje er du som ikke har tenkt igjennom ting? : )

[A.Nonym]

Selv om men verdsetter en venninne som menneske og ønsker henne alt godt i livet, så er det vel ikke uten videre gitt at men ønsker å bli belemret med barnebidrag i årevis?

[Magstar]

Men hvorfor skulle dine venninner da velge deg fremfor en donor? Har du et ego som må ut? Er ikke akkurat en nyhet at jenter har lurt gutter så de kan få barn. Men donor er et fint og ærlig alternativ til det. Som ikke føre med seg så mange ubehagligheter i fremtiden. Hva om du donerer og senere får familie selv. Så skjønner du at du faktisk har et barn til og plutselig ønsker å være far? Det har jeg sett før at fedre som fornektet barna senere skjønner hva de gjort og vil ha kontakt. Jeg velger donor jeg : )

[A.Nonym]

Så om du skulle få en bekjent til å stille opp, så hadde du forventet at han skulle stille opp 100% som far? Altså barnebidrag, farskap, samvær og hele pakken? Også mener du at når ingen slik uten videre vil stille opp på de betingelsene så er totalt anonym donor den eneste akseptable løsningen?

 

 

[Magstar]

Nei, man kan alltid finne en løsning. Men det er tross alt et barn det er snakk om, det barnet har rett på å vite hvem pappa er. Selvom det er en donor så må man kunne forklare hvem pappa er. Og er denne pappaen en av mammas venner og ikke vil ha så mye med barnet gjøre, hva vil barnet tenke da? Dette er sånn jeg ser det og derfor jeg velger som jeg gjør. Men syns andre det er en fin løsning... så hvorfor ikke. Bare man vet hva man skal svare barnet og kunne stå for det.

[A.Nonym]

Så da har du altså ikke seriøst utfordret noen av dine venner i forhold til å innlede en diskusjon med tanke på å finne frem til et opplegg dere begge synes er OK?

Det må da kunne være mulig at en venn kunne ha en annen rolle enn å skulle stille opp 100% som far?

Tenker meg altså en teoretisk situasjon der jeg skulle stille opp for å hjelpe en venninne med å få barn. Det ville da være noe jeg stilte opp på grunn av at jeg verdsetter vedkommende som menneske. Og fra hennes side så måtte det da være et poeng at barnets biologiske opphav var en mann som hun likte og synes om som menneske! Hvilket opplegg men velger videre bør da kunne diskuteres, men jeg tror i alle fall ikke jeg ville ha stilt opp på et opplegg som medførte økonomiske forpliktelser. Når du velger å bli inseminert i utlandet så blir du da i alle fall helt alene om det økonomiske, så da kan ikke barnebidrag være problemet?

Det må da være bedre å bli gravid med sæd fra en mann man kjenner og synes godt om som menneske, enn å sette tilverden et barn som her gener fra en totalt ukjent person?

Selv om det er juridiske skjær i sjøen, så kan man da ikke være så engstelig for det at man ikke ser verdien av å vite og kjenne barnefaren som menneske?

 

[Magstar]

Jo, jeg skjønner deg. Det er en fordel å vite om hvordan faren er som person. Men jeg syns det hadde vært rart for mitt barn at en kompis av mamma er far, men ikke vil ha ansvar for barnet. Hadde man fått en deal der faren stiller med samvær og kunne støtte barnet under oppveksten hadde vært veldig fint. Økonomiske har ikke så mye å si, man kan velge å skrive faren som ukjendt. Men om du vil stille som en halveis pappa til et barn for en venninne hadde det vært en fin løsning som jeg ser det. Bare du har de verdiene som er viktig hos en mann: ) Jeg har ikke noen i min vennegjeng som passer inn i den rollen. Så jeg satser fremdeles på donor. Godt at du kommer med dine tanker, åpner øynene litt.

 

Litt dumt at du tror at dette er noe som vi jenter her inne ikke har tenkt nok igjennom. For tenkt er noe jeg kan love at vi alle gjort. Det er ikke bare bare å gå igjennom alt dette. Leser du her så ser du at vi har en følelsemessig hard ferd for å nå målet.

[A.Nonym]

Jo da jeg tror absolutt at dere hat tenkt gjennom tingene! Prøver vel bare egentlig å hentyde at en og annen kommentar på forumet viser at dere i mange tilfelle kunne ha vært litt mer kreative i forhold til hvem dere vurderer som aktuelle kandidater.

Tror at dersom det er en veldig nær venn som skal bidra, så kan det fort bli litt vanskelig om han ikke skal ha noen rolle i det hele tatt. Hvorfor ikke spørre en litt mer perifer venn eller bekjent? En arbeidskollega som planlegger å flytte til en annen by eller noe, slik at det dermed blir noe avstand mellom dere? En du kanskje har gått på skole med for lenge siden, men som du har sporadisk kontakt med? En venn av an venninne, eller kanskje hennes bror eller far kunne stille opp, dere bør absolutt vurdere 50-60åringer som aktuelle kandidater.

Jeg mener altså at det fleste løsninger burde være bedre enn å velge anonym donor på klinikk, kanskje bortsett fra å gå på byen for å bli gravid med en tilfeldig partner!

 

[Magstar]

Jeg har valgt åpen donor. dvs at barnet kan ta kontakt med donor når h*n er 18.

 

Hva er negativt med en anonym donor? Og hvorfor 50-60 åringer? Du vet vel at mannens sæd kvalitet synker med årene? Da ville jeg heller valgt yngre.

[Anonym bruker]

Foreslår at du tar med deg "vennen" til IVF (enten her i landet eller i utlandet) - mye lettere å bli gravid ved IVF enn ved inseminasjon , og når du foreslår det vil nutcasene falle av.....

 

 

[A.Nonym]

ID-release når barnet er 18 er helt klart bedre enn en donor som er og blir anonym for all fremtid! Å bruke en donor som barnet aldri kan få kjennskap om identiteten til er et helt klart brudd på FN sin barnekonvensjon! FN sin barnekonvensjon er en del av det som utgjør grunnleggende menneskerettigheter, så å få barn med totalt ukjent donor er altså ett brudd på dette! Ordningen med ID-release ved 18års alder er helt en glimrende løsning for heteroseksuelle par der mannen er steril, men for enslige og lesbiske er jeg ikke så sikker på at opplegget er ideelt. For mange donorbarns vedkommende er det å ikke kjenne sitt biologiske opphav helt uproblematisk, men så er der noen få som får store problemer med dette. Mener derfor oppriktig at de ordninger, i forhold til donors ID, som i dag eksisterer ved utenlandske ikke er tilfredsstillende for enslige og lesbiske! I de fleste tilfeller ville jeg driste med til å si at alternative ordninger, da særlig i form av at venner eller bekjente stiller opp som donorer, ville være bedre. Det burde i alle fall eksistert en egen ordning angående ID-release for donorer beregnet brukt av enslige og lesbiske der mor fikk muligheten til å få donors identitet når barnet var 3 til 4 år gammelt. Dersom barnet er av de få som får store psykiske problem ved å ikke kjenne sitt opphav har da mor muligheten til å ordne et møte mellom donor og barn og dermed få slutt på barnets traume.

Når det gjelder donorer på 50-60 så er faktisk aldersgrensen for donorer til sædbanker i Sverige 55år og i Nederland 50år, så for sædkvaliteten sin del er det OK! Poenget er altså at om man ønsker å finne seg en donor privat så er det med tanke på sædkvalitet helt greit med donorer som er i femtiårene. Vurderer man utelukkende ut fra sædkvalitet så kan donors alder være fra seksuell minstealder til godt oppi femtiårene, så da burde man ha såpass mange å velge blant at det burde være mulig å finne en kandidat!