jeg lurer på en ting..

[villevilla]

til jul vil jeg være 10 uker på vei.. og det er masse julefester i julen som jeg alltid er med på, men i år føler jeg at jeg ikke orker det da, he he:) Men er det for tidlig å si at jeg er gravid da, eller burde jeg vente til uke 12, som vil være ca 3. januar?

 

Tenker at jeg likevell er kommet så langt at det er bare to uker igjen til jeg kan offentliggjøre det. Og slipper da all den hvisking og tisking og spørsmål hvis jeg bare offentliggjør det.. Dette er min første graviditet så vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Er litt redd å si det for tidlig og da fall det skal skje det utenktelige. Ellers tror jeg det er en del misstanker ute å går, så det kommer sikkert ikke som noen overaskelse på noen, he he : )

[Ventet på nr 2 og 3]

Jeg hadde sagt det om jeg var deg. Enklest å slippe spekulasjoner og unskyldninger for at du ikke spiser eller drikker alt. Og hvis noe går galt så kan det være fint at de vet og kan støtte deg gjennom den perioden.

[rikedaspike]

Hei du, er i omtrent samme situasjon som du. Jeg har sagt det til en god del allerede, selv om jeg er kun 8 på vei...men blir bare nødt for formen min er ikke bra og jeg måtte slutte blannet annet med intenst sport / ridning.Prøver å holde det skjult på jobben så lenge som mulig....! Ang. julebord etc. så kan en jo finne på en del unnskyldninger. Det er vanskelig og uansett må du finne ut av det selv. Kvalmen har påvirket meg såpass at jeg har blitt mer likegyldig når det gjelder å holde hemmlig.... så får de bare vite det heller .... og barnet er jo fullt ønsket, så jeg trenger ikke å forsvare meg, føler jeg! ;-)

lykke til...

[1.gang84]

vi skulle egentlig vente til jul med å si det, men det er så mye som skjer før jul og det er så mye "arbeid" med å komme på unnskyldninger og forklaringer at vi har bestemt oss for å si det etter legeundersøkelsen 3.desember dersom alt er i orden... føler meg så dum da jeg juger til nærmeste familie liksom...

[Nætte;mortil2]

VI har sagt det til de nærmeste rundt oss av familie, venner og kolleger. Syns det er så greit at de vet hvorfor jeg er dårlig og har vondter overalt, pluss at hvis jeg skulle miste så kan de støtte meg!! På jobb har vi vært nødt å tilrettelegge en del pga bekkenløsning så der måtte det fram uansett.

 

Lykke til! Gjør det som magefølelsen sier (men er jo en innmari fin julegave å gi da....

[AS og lillemor=)]

Hei hei=)

 

Jeg har det på samme måte som deg, mht at vi er masse folk som møtes i jula og fester. Jeg har bestemt meg for å si det til venninnene mine når vi alle er samlet =) ( er 8+3 idag, og har sagt det til de nærmeste familie og venner for noen uker siden). Vet flere som hadde blitt fornærmet osv, om jeg ikke hadde sagt noe. Vil ikke utsette vennene mine for en løgn om at jeg går på pencilin eller lignende. Nei, synes de fortjener noe bedre=)

Skulle ting gå galt, så går det galt.. lite en kan gjøre med det!

Hvor langt er du på vei nå da?

[jaja..]

Kva er det verste som kan skje ved å fortelje det tidlegare?

 

Sjølvsagt du kan vere uheldig og miste. Vil det då følast gale for deg at vennene dine veit om det? Eller godt å ha venner som veit og som kan trøyste og vere der for deg?

 

Trur det heile vert opp til deg og korleis du tenkjer om det.

 

Sjølv valgte eg (fyrste svangerskap-eg har no to born og ventar mitt tredje) å fortelje vennene mine før dei "obligatoriske 12", og mista. For meg var det da himmelsk å kunne "syte og klage" til fleire. Og det var og veldig deilig å sleppe å forklare folk kvifor eg vart trist eller plutseleg gret for ingenting, eller kvifor eg ikkje følte for å ut å feste

 

Lukke til med avgjerdsla

 

 

[lille elledille]

Synes du har et kjempegodt poeng der jaja.. Forstår veldig godt alle som vil vente med å fortelle det i tilfelle noe går galt, men selv tror jeg nesten jeg ville hatt mer problemer med å holde hemmelig at jeg hadde mistet... Er ikke god til å skjule følelser, og det ville gått VELDIG inn på meg.

 

Men det er opp til enhver det:)