Noen tanker til dere som venter...

[emlyn]

Jeg ble mor til to skjønne jenter for tre måneder siden, og er nå travel, men lykkelig tvillingmamma. Trodde aldri dagen skulle komme!

 

Nå som ting begynner å gå seg litt til her, har jeg tenkt at det er et par ting jeg skulle ønske jeg hadde visst før jeg fikk barna. Jeg gjorde som sikkert mange av dere MYE research - var på tv.forberedende kurs, leste haugevis med bøker, surfet på nettet stadig vekk og trodde jeg visste alt om å ha tvillinger, hehe.

 

En ting som ALLTID gikk igjen var masingen om dobbeltammingen. Ja, jeg kaller det et mas. Både på kurset og på nettsider fikk vi mye ensidig info om "lær deg å dobbeltamme, helst allerede før du forlater sykehuset". Fikk inntrykk av at dette var kjempelett og den eneste muligheten egentlig til å gi tvillinger mat.

 

Jeg vil dere skal vite at det ikke nødvendigvis er så lett, og at DET IKKE GJØR NOE. Du MÅ ikke dobbeltamme! Jeg har i ettertid snakket med mange som synes det gikk knirkefritt - og andre som virkelig ikke får det til, inkludert meg selv. ALlikevel hadde jeg hørt så mye om det at jeg omtrent trodde min verdi som tvillingmor sto og falt på om jeg klarte å amme to babyer samtidig...

 

Stresset MYE med det, gråt mine bitre tårer både på sykehuset og hjemme. Babyene (den ene var veldig liten) falt bare av, måtte rape hele tiden, hylskrek hver gang de ble lagt i dobbeltammestilling osv. En dag sa jeg til mannen min at "vet du, nå er det f... meg nok". Og så sluttet vi. Siden har jeg ammet en og en, og gitt litt tillegg på flaske om kvelden, når de er ekstra sultne. Dette er "upraktisk" i følge alle tvillingnettsider, men for mitt vedkommende har livet blitt mye enklere.

 

Jeg lærte litt av alt styret med dobbeltammingen, og kan få i dem mat på den måten hvis det er helt krise, men som regel holder det å legge den ene på tvers over lårene og vugge den mens den andre spiser. Et styr, men det funker!!

 

Så husk: Du MÅ ikke dobbeltamme! Det viktigste er at barna får i seg mat, dobbeltamming er en bra løsning for deg (hvis du får det til), ungene bryr seg ikek...

 

***

 

En annen ting jeg hørte hele tiden var "når tv1 er født, kommer tv2 ut med et svopp".

Vel - vær forberedt på at det faktisk ikke trenger bli sånn. Du bør diskutere med legen din eller JM når du kommer inn for å føde hva dere skal gjøre dersmo tv2 ikke vil ut.

Hos meg skjedde dette. Tv1 gikk greit, og så stoppet alt opp. Livmora trakk seg sammen, jeg fikk ingen rier... osv. Helt forferdelig. Det er 3 timer mellom jentene mine... Til slutt måtte de ta vannet på henne, å presse henne ut er DET JÆVLIGSTE jeg noen gang har opplevd. Jeg var så UFATTELIG sliten - og alt hadde jo trukket seg sammen...hun ble tatt med sugekopp til slutt fordi jeg ikke fikk henne ut selv!!

 

Sier ikke at dette trenger skje med dere, men det kan være greit å være forberedt på at alt ikke er som i bøkene.

 

Håper jeg ikke har "skremt" noen nå, det er ikke meningen - vil bare at dere skal være litt mer forberedt enn det jeg var. Tvillinglivet er ufattelig givende, selv om det går i ett bankende kjør! Gled dere og lykke til videre. )

[Pluttiplutt]

Supert innlegg synes nå jeg:) ikke blitt noe skremt, jeg vet jo at det kan bli noen tøffe tak om hjørnet.Hvordan er det nå som jentene dine er 3 måneder??

 

 

Har tenkt litt å amming jeg som alle andre, og tar det som det kommer, det er jo ikke alle som kan amme i det hele tatt, så det er jo ikke for gitt at man kan det.

 

kjenner frere som flasker og ammer om hverandre, gjerne at pappaen flasker før leggetid. og for dem har det gått greit å dele på det, og de har hatt nok melk hele tiden. mens andre har miste melk som følge av for mye flaske.

 

en annen jeg kjenner fikk ammesperre etter mas fra JM og sykehus, hun gråt i telefonen og sa det var det helt sykt hvor mye stress hun ble pålagt.

 

Så flott at du kom med et innlegg som sier for meg, slapp av med amming, det ordner seg på en måte bare dere tar det med ro og pr;ver dere frem til hva som er best for dere:)

 

fødselen venter jeg litt med å tenke på..god tid enda jeg:)

 

 

[emlyn]

Godt jeg ikke skremte deg, pluttiplutt!

Jentene ble 3 mnd i går, og de siste par ukene har livet vært mye enklere... (når jeg skirver dette hyler begge i kor, så alt er relativt, hehe). De første ukene da de var nyfødte var deilige, så var det veldig tøft da de var 4-8 uker, og etter det har alt gradvis blitt enklere. Nå kan de underholde seg selv litt under babygymmen, og følelsen når to blide jenter ligger og gliser og babler til deg er ubeskrivelig!!

Det som er slitsomt i forhold til å bare ha ett barn, er nok at man aldri har tid til seg selv, for som regel er minst en av dem våkne... mine legger seg ennå ikke før midnatt, så det går i ett døgnet rundt. Gleder meg til å få kvelden tilbake.

 

Men det er jo bare snakk om noen måneder uansett, som til gjengjeld er ufattelig givende mesteparten av tiden. Så klart, av og til føler man seg helt utilstrekkelig og veldig sliten, men det tror jeg man gjør uansett om man har ett, to eller tre barn.

 

Vi har dessuten ikke familie i nærheten, noe jeg savner. Man er nok heldig hvis man har en velvillig bestemor ikke så langt unna...

 

Ammingen kommer etterhvert, mange sliter den første uka og da er man i tillegg helt hormonell og sliten. Men bare man biter tennene sammen, så funker det nok til slutt...og det er MYE enklere enn bare å flaskemate, det er sikkert og visst.

 

Men NAN er min beste venn om kvelden, når begge skal spise seg opp for natten og jeg ikke har nok melk til begge to. Da må pappa trø til et tak

 

Selv når vi er helt svimle av trøtthet på slutten av dagen, er mannen min og jeg like svimle av lykke over at vi har fått to så skjønne, friske jenter. Hvilken uke er du i? Vet du hva du får? Det er GØY mesteparten av tiden. Og så får man utrolig mye oppmerksomhet når man er ute og triller!! Ganske overraskende, men koselig.

 

Lykke til videre!

[Ventet på nr 2 og 3]

Ja, det var et kjempeflott innlegg fra deg emlyn - takk!

 

Syns det er veldig flott å lese hva dere andre opplever og hvordan det går i hverdagen. Har fortsatt langt igjen jeg da, er i uke 12, men forsøker å legge alle gode tips på minnet.

[Thea-81]

Flott innlegg, ja! Har tenkt mye på amming, men det får jeg ta som det kommer. Ble absloutt ikke skremt og gleder eg bare mer etter å høre dine erfaringer, Vet det blir slitsomme tider, men tenk så mye glede!!!!